Tenk deg at du er en ung etiopisk kvinne og gravid for første gang. Verken moren din eller skolen har lært deg noe om svangerskap og fødsel.

Av ELIN MORDAL og INGEBORG ULVUND, HiMolde

Du vet ikke når du kan forvente at barnet blir født, og når du får rier vet du ikke hvorfor du har smerter. Likevel kan det forventes at du føder alene uten kvalifisert hjelp.

En etiopisk tobarnsmor forteller:

Min manns bestemor er en tradisjonell fødselshjelper og høyt respektert i lokalsamfunnet. Hun dekket meg med tepper under min første fødsel fordi jeg lagde lyder. Hun tillot ikke at jeg dro til helsesenteret. Når jeg skulle føde mitt andre barn gjemte jeg meg og rømte til helsesenteret. Hvis hun hadde sett meg, ville hun beordret meg til å dra hjem. Hun er den som bestemmer hvor jeg skal føde. Hun bestemmer alt.

Mødredødeligheten i Etiopia er 353 per 100 000 fødsler. Til sammenligning dør fire kvinner per 100 000 fødsler i Norge. I Norge er en barnefødsel som oftest en kilde til udelt glede, i Etiopia er risikoen for at den kommende moren dør eller får alvorlige komplikasjoner høy. Nesten alle dødsfall i tilknytning til fødsel (99 %) skjer i utviklingsland. Risikoen for å dø i forbindelse med fødsel påvirkes dermed av om du bor i et rikt eller et fattig land.

Det må vi gjøre noe med. I følge WHO kan hele tre firedeler av dødsfallene blant mødre forhindres dersom kvinner får tilgang til profesjonell fødselshjelp.

De viktigste årsakene til at mødre dør er alvorlig blødning, infeksjoner, høyt blodtrykk og at fødselen stopper opp. Profesjonell fødselshjelp kan behandle slike komplikasjoner. I Etiopia føder 16% av kvinnene med profesjonell fødselshjelp, mens de andre 84% enten føder alene eller med hjelp av uutdannede tradisjonelle fødselshjelpere. For at dette skal endres må tilgangen på profesjonell fødselshjelp bedres og barrierene for å motta fødselshjelp reduseres.

Universitets- og høgskolesektoren har medansvar for å jevne ut forskjeller og forske på områder som kan bedre forholdene for barn, kvinner og andre undertrykte grupper. FNs bærekraftsmål forplikter oss til å bidra med internasjonal forskningsbasert kunnskap og kapasitetsbygging. Styresmaktene i Norge løfter fram fødselsomsorg og reduksjon av spedbarnsdødelighet som områder der Norge kan bidra.

To jordmødre ved Høgskolen i Molde har et felles forskningsprosjekt sammen med to jordmødre ved Universitetet i Hawassa. Målet er å utvikle kunnskap om fødselsomsorgen og hvorfor kvinner ikke oppsøker profesjonell fødselshjelp. Gjennom intervju med etiopiske kvinner i et område med høy mødredødelighet, får vi vite at den alminnelige oppfatningen er at tradisjonelle fødselshjelpere er mer kyndig enn jordmødrene på helsesentrene og at beslutningsmyndigheten når det gjelder valg av fødested er hos ektefelle og svigermor. Den rådende oppfatning er at hjemmefødsel er det normale. Kvinner kan vanskelig motsette seg ektefellens eller svigermors vilje dersom de mener kvinnen ikke skal oppsøke helsesenteret. Kvinnene føder dermed hjemme, selv med kjennskap til at det i Etiopia er forbudt å bruke tradisjonelle fødselshjelpere.

Avstand til helsesenter og mangel på økonomiske midler er andre grunner til at kvinner i fattige land føder hjemme. Kvinner på landsbygda i Etiopia er fattige og har ikke råderett over penger. Det å motta fødselshjelp er gratis, men det kan være kostnader knyttet til transport, utstyr og medisiner. For å få penger, er kvinnen avhengig av ektefellen, og kvinnene forteller at utgifter i forbindelse med fødsel har lav prioritet. En annen barriere er lang avstand og mangel på transport til helsesenteret. Gangavstanden kan være opptil to timer i ulendt terreng, transportmiddelet er esel eller hest, i tillegg er natten mørk og veiene uten gatelys. Det å føde hjemme kan oppleves som det eneste alternativet.

Nøkkelfaktorer til endring er kunnskap og økt beslutningsmyndighet til kvinnene. Under intervjuene kom det fram at kunnskap om risikoen ved å føde alene eller ved hjelp av tradisjonell fødselshjelper, kombinert med tidligere erfaring med fødselskomplikasjoner, øker sannsynligheten for at kvinnene selv og deres familier prioriterer å oppsøke en helseinstitusjon ved neste fødsel. En forutsetning for at de skal gjøre det, er at de kan overkomme de praktiske utfordringene.

Myndighetene i Etiopia har startet et viktig arbeid med å lærer opp lokale kvinner til å drive helseopplysningsarbeid blant annet til gravide kvinner på landsbygda. Helsearbeiderne forteller om risikoen ved å føde uten profesjonell fødselshjelp og om fordelene ved å føde på helsesenter. Vår forskning viser at opplæringen også må inkludere ektefeller og svigermødre, det er de som har den endelige beslutningsmyndigheten. Familien og lokalsamfunnet må ha samme kunnskap om fare for komplikasjoner ved hjemmefødsel og at det fins tryggere alternativ. Redusert mødredødelighet gagner både familiene og samfunnet. I møte med kvinnene fikk vi innsikt i deres ansvar for familien og konsekvensene for de eldre barna om mor dør.

Vi leser stadig om utfordringer og mangler ved svangerskaps- og fødselsomsorgstilbudet i Norge. Hvorfor skal en høgskole i Norge engasjere seg i hvordan det er å være kvinne og føde i Etiopia? Som en del av verdenssamfunnet konfronteres vi med at vi lever på en klode i utakt. At våre medsøstre har bortimot 100 ganger større risiko for å dø under fødsel er et felles utfordring. Skal FNs nye bærekraftsmål om å redusere mødredødeligheten til 70 per 100 000 levendefødte innen 2030 nås, har Etiopia fortsatt en lang veg å gå. Vi i Norge har ansvar og muligheter til å bidra med innsikt og kunnskap om hvordan løse denne globale utfordringen. Det kan vi ikke lukke øynene for, vi må bidra med kunnskap og kapasitetsbygging.

(Kronikken har tidligere blitt publisert i Romsdals Budstikke i forbindelse med Forskningsdagene 2016.)