Høgskolelektor Hildegunn Sundal (58) har tatt doktorgrad på foreldres deltagelse i pleie av barn som er innlagt på sykehus.

Kontordøra hennes i B-bygningen på campus har kolleger pyntet med ballonger og flagg, for fredag forsvarte Hildegunn Sundal sin doktoravhandling i sykepleievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Åtte kolleger her fra Molde var til stedet under disputasen i Bergen, og jeg har fått mange lovord og mye skryt. De sier det er først nå de forstår hva jeg driver med, smiler Sundal.

Tittelen på Sundals avhandling er «Inklusjon og eksklusjon av foreldre i pleie av barn innlagt på sykehus». Sundal har analysert lærebøker i sykepleie fra 1877 til 2013, samt relevant materiale som bilder og noveller, og har i tillegg selv gjort en feltundersøkelse på en barneavdeling på et sykehus i 2007.

– Forskjellen er radikal

Sundal har funnet ut at foreldrene til sykehusinnlagte barn er fraværende i lærebøkene for sykepleier helt frem til 1940. Først i 1941 argumenteres det i en lærebok for at det er viktig for barna at foreldrene får besøke dem på sykehuset, og først så sent som i 1968 tas det i læreverk til orde for at foreldre bør delta i pleie.

– Forskjellen fra 1800-tallet til i dag er radikal. I vår tid deltar foreldre i både pleie og behandling, sier Sundal.

– Fikk ikke foreldre besøke sine syke barn på sykehuset på 1800-tallet?

– Jeg har funnet en kilde på at foreldre som hadde barn på Kysthospitalet i Hagevik ved Bergen kunne besøke barna en time hver søndag. Det var på slutten av 1800-tallet, sier Sundal.

Hygieneviten

I avhandlingen benytter Sundal seg av den franske filosofen Michel Foucaults utlegninger om disiplinering og selvdisiplinering. Foucault mener at viten er et styringsverktøy overfor individer.

Sundal antar at det var datidens hygieneviten som ekskluderte foreldrene fra sykehusene.

– Sunnhetsloven – og senere Tuberkuloseloven – ga rom for isolering av syke. Det kan blant annet ha vært en redsel for at foreldrene skulle ta med smitte ut og inn av sykehusene som førte til praksisen med at de ikke fikk delta i pleien av barna på sykehusene, sier Sundal.

60-70 timer i uka

Sundal, som har vært ansatt ved sykepleierutdanningen i Molde siden 1993, begynte på doktorgraden i 2007. Hun har vært stipendiat ved HiMolde.

– Det har vært en arbeidskrevende prosess. Arbeidsukene har nok vært på en 60-70 timer de siste to-tre årene, sier hun.

– Hva skal du gjøre med all fritiden du nå plutselig råder over?

– Jeg skal igjen begynne å gå på tur i moldemarka, og så skal jeg restaurere huset.