På Bjørnsonsfestivalens andre dag samlet publikum fra både Molde v.g.s. og Ålesund kunstfagskole seg for å høre historiene til fribyforfatterne Arifur Rahman og Nada Yousif.
Det skjedde på arrangementet Når tegning blir alvor i Storyville. Rahman og Yousif, henholdsvis fra Bangladesh og Irak, har begge ytret seg om kontroversielle temaer i sine hjemland. Ytringsfrihet er et tema som er vanlig under Bjørnsonfestivalen, noe som ikke er noen overraskelse; Bjørnson kjempet selv for ytringsfriheten.
44 journalister drept i år
Hege Newth Nouri, som jobber i den norske avdelingen for PEN International, innledet det hele med å si at det å være journalist er «En av verdens farligste jobber». Hittil i 2014 har hele 44 journalister blitt drept. I dag er det omtrent 1000 forfattere som er truet for å utøve sin grunnleggende rett til ytringsfrihet og pressefrihet. Nouri mener at vi trenger personer som skriver om hva som virkelig foregår i ulike land og legger til at:
«Vi må få vite hva som skjer, og det er det forfatterne som gjør».
Den selvlærte avistegneren Arifur Rahman kom til Norge 1. desember 2010 som fribyforfatter. I Bangladesh jobbet han for en avis og publiserte tegninger. Den ene tegningen fikk ham fengslet. Han fikk ikke nødvendig rettshjelp og opplevde å bli behandlet umenneskelig av andre muslimer.
«Jeg er ikke muslim lenger, fordi jeg har tegnet», fortalte han.
Rahman mener likevel at islam har gode sider. Til tross for hard medfart i hjemlandet vil han fortsette å jobbe politisk og tegne her i Norge. I dag studerer han animasjon i Oslo.
Den islamske stat
Forfatteren Nada Yousif, som i dag tok Fadi Abou Hassans plass på grunn av sykdom, er utdannet lærer og har jobbet som journalist i sitt hjemland, Irak. Den islamske stat (IS) har kontroll over hjembyen hennes, Mosul:
«Vi trodde vi fikk demokrati og frihet, men det er bare frihet til å drepe folk.»
I Irak kjempet hun for kvinners rettigheter og har skrevet flere dikt om temaet. Hun flyktet til Norge som ung voksen og er i dag aktiv både politisk og på sosiale medier. Kritikk for sine ytringer tar hun ikke til seg, for hun mener det er viktigere å fortelle om hvordan ting er.
Finnes det en grense på ytringsfrihet?
«Hvorfor skal jeg respektere noen som ikke respekterer meg?» – Nada Yousif
«Vi må lage grenser selv» – Arifur Rahman
