Bjørnsonfestivalen hadde bedt Ann-Magrit Ausentå, generalsekretær i NOAS og tidligere leder for Norsk Journalistlag, lede en debatt om Gud i Grunnloven.
Ifølge henne har Grunnloven aldri vært noen modell når det gjelder religionsfrihet. Samtidig som den amerikanske grunnloven sikret trosfrihet, ble temaet debattert og forkastet på Eidsvoll i 1814. I stedet ble det grunnlovfestet at landet skulle ha en herskende religion, og man forbød sågar jøder og munker tilgang til riket.
Temaet er aktuelt fordi vi i våres fikk vi en ny Grunnlov. I § 2 heter det nå at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Videre Grunnloven gjort den gamle statskirken om til en «folkekirke»:
Alle innbyggere i riket har fri religionutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. (Grunnloven § 16)
Selv om alle innbyggere har fri religionsutøvelse, så gjelder det unntak. I § 4 heter det at Kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion og i § 9 heter det at han må avlegge ed som inneholder ordene «…så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Austenå lurte på – da debatten gikk av stabelen på Plassen fredag – om man egentlige burde gå lengre. Burde man fjerne Gud fullstendig fra Grunnloven?
– Trenger et lim
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) mener at man har funnet en god balanse og at dagens formuleringer er gode.
– Grunnloven holder i dag en høy standard også når det gjelder religionsfrihet, men samfunnet trenger også noe mer enn individ og individuelle rettigheter. Samfunnet trenger et lim.
Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund er uenig i at religion er et lim som bør være i Grunnloven.
-FNs spesialrapportør for religionsfrihet, Heiner Bielefeld, har uttalt at nasjonal tilhørighet ikke bør knyttes til religion. Norges Grunnlov burde være en modell, ikke minst for muslimske land. Det er den ikke i dag.
Anne Sender, tidligere forstander for Det mosaisk trossamfunn i Oslo, er enig med Bondevik religion er et viktig lim for samfunnet. Likevel er det slik at majoriteten ofte ikke er klar over alle de uheldige signalene de sender ut.
– Før ble vi som tilhører andre kirkesamfunn omtalt som «dissentere» i lovverket, nå er vi «ymist anna». Vi føler vi blir sett ned på. Det er også mange praktiske eksempler på at vi blir forskjellsbehandlet. For eksempel kan begravelsesbyrå importere begravelsesbiler avgiftsfritt dersom de har et kors på taket. Vi ble nektet å innføre en begravelsesbil avgiftsfritt ettersom vår bil skulle ha en Davidstjerne på taket og ikke et kors.
Menneskerettigheter
Brun-Pedersen bekrefter at det er mange eksempler som dette.
– En av hovedgrunnene til at vi har menneskerettigheter er at majoriteten ofte er blinde for annet. USA er et godt eksempel. Selv om det er mye religionsutøvelse i det offentlige rom, så er det offentlige ikke involvert.
Bondevik er enig i at Senders eksempel er uheldig og at det sikkert er mange slike eksempler.
-Selv om Grunnloven er god og sikrer fri religionsutøvelse, så er det dessverre ikke sikkert at man har fulgt det opp i praksis i alle tilfeller. Det er interessant at Brun-Pedersen nevner USA som foregangsland. Der har de Gud på pengeseddelen og presidenten avslutter talene sine med «God bless America!». Det siste turte ikke jeg engang å avslutte med da jeg var statsminister og holdt tale for landet.
Lege og tidligere leder av Muslimsk Studentersamfunn, Mohammad Usman Rana, skulle også ha deltatt, men måtte dessverre melde avbud på grunn av sykdom. Det er mulig hans deltagelse ville ha skapt mer temperatur i debatten.
