Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk sitt innspill til «Høyring om regionale konsekvensar – sjukehuset i Nordmøre og Romsdal» vil dels gi noe ren faktainformasjon om HiM som vi mener er relevant for vurderingene, dels noen faglige vurderinger tilknyttet samarbeidet mellom utdanning, forskning og spesialisthelsetjenesten i vår region, og dels en vurdering av transportdelen fra rapporten.

Av GERD MARIT LANGØY, høgskoledirektør

De faglige vurderingene er gjort av HiMs vitenskapelige personale.

Innledning

HiM stiller seg svært undrende til at verken utdanning av sykepleiere generelt, og HiMs utdannings- og forskermiljø spesielt, ikke har fått en bredere omtale i en rapport som skal vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av et nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, herunder plassering av sykehuset. Alt vi finner om dette store temaet er på side 13 i Sintef sin rapport «Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal», der det står:

» Molde har høgskole der det utdannes sjukepleiere med bachelorprogram både i Kristiansund og Molde. Kristiansund har ingen egen høgskole, men tilbud i samarbeid med høgskolene i Molde og i Ålesund. Plasseringen av sjukehuset vil antagelig ikke ha noen direkte påvirkning på plassering av høgskolen, siden det medisinsk faglige tilbudet bare utgjør en del av skoletilbudet.»

Når halvparten av denne teksten i tillegg er en vurdering må vi dessverre konkludere med at KUen er både ufullstendig og misvisende for vår virksomhet. Den korte teksten inneholder også feil (Høgskolen i Ålesund har ingen studenter i Kristiansund, etter at de siste 7 studentene i salgs- og serviceledelse var ferdig i 2013).

For å belyse saken har vi strukturert vårt svar i følgende deler:

1.         Fakta om studenttall, studiesteder og ansatte

2.         Utdanning – behov for tilstrekkelig antall praksisplasser i et kvalitativt godt og bredt fagmiljø, nært studiestedet

3.         Forskning – samarbeid med spesialisthelsetjenesten

4.         Transportdelen – en kort vurdering

Både plassering av det nye fellessykehuset, samt innholdet i det, vil ha konsekvenser for utdanning og forskning ved HiM.

1. Fakta om studenttall, studiested og ansatte per 10.september 2014

Totalt har Høgskolen i Molde 2584 studenter, derav 289 ved Høgskolesenteret i Kristiansund:

 

ALLE STUDENTER	Antall studenter	Derav i Kristiansund
Avdeling Helse-  og sosialfag	760	86
Avdeling logistikk (eksl. Doktorgrad)              *1)	450	174
Avdeling økonomi og samfunnsvitenskap     *2)	648
Enhet for utadrettet virksomhet                     *3)	726	29
SUM	2584	289
*1) Studentene i Kristiansund går på petroleumslogistikk
*2) Inkudert i disse tallene er 51 studenter på Ledelse i helse- og sosialsektoren
*3) Studentene i Kristiansund går på beredskapsledelse

 

Nedenfor spesifiserer vi fordelingen av de totalt 760 studentene på helse- og sosialfag:

STUDENTER PÅ HELSE- og SOSIALFAG (HS)	Antall studenter	Derav i Kristiansund
Bachelor sykepleier	308	86
Bachelor vernepleie, heltid	106
Bachelor vernepleie, deltid	45
Videreutdanninger (1.året master)	123
Master	25
Andre studier/kurs på HS	153
SUM	760	86

 

Fordelingen av de ansatte er som følger:

ÅRSVERK (eks. stipendiater)	Årsverk	Derav i Kristiansund
Professorer	15,1
Førsteamanuenser	29,8	1,0
Førstelektorer	6,6	0,6
Amanuenser	4,0	0,0
Høgskolelektorer	28,4	4,0
Høgskolelærere	5,4	2,0
Administrative stillinger	59,3	0,6
SUM	148,6	8,2

(I tillegg har HiM 18 stipendiatstillinger.)

Det er totalt 43,4 faglige stillinger tilknyttet helse- og sosialfag, derav 5,6 årsverk i Kristiansund.

Som vi ser er det stor forskjell mellom Kristiansund og Molde. Det store flertallet av både studenter og ansatte befinner seg i Molde. Spesielt vil sykehusets plassering bety mye for alle studentene og ansatte som er tilknyttet helse- og sosialfagene ved skolen, da man har mye praksisstudier på sykehuset. Dette gjelder både for studentene i Kristiansund og Molde.

Les mer: Sjukehusutredning – en krevende faglig og kommunikativ øvelse

2. Utdanning – behov for tilstrekkelig antall praksisplasser i et kvalitativt godt og bredt fagmiljø, nært studiestedet

Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde har hatt et nært og tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten i Kristiansund og Molde gjennom grunnutdanning av sykepleiere i over 50 år. Avdeling for helse- og sosialfag er lokalisert i Molde, men tilbyr også praksis og deler av undervisningen i bachelor i sykepleie i Kristiansund. Som faktadelen ovenfor viser er imidlertid antallet studenter på våre to studiesteder svært forskjellige. Erfaringen viser også at tilgangen til et tilstrekkelig antall kvalitativt gode praksisplasser i spesialisthelsetjenesten er en utfordring i dagens to sykehus. En finner ikke noen data i rapporten som synliggjør at det er tatt høyde for beregning av behovet for antall praksisplasser i det nye sykehuset til de lovpålagte praksisperiodene ved bachelorutdanningen i sykepleie ved HIM. Praksistilbudet er viktig også for studentene på noen av videreutdanningene, da disse også skal ha praksis i spesialisthelsetjenesten.

Både antall praksisplasser, geografisk nærhet og god bredde i det faglige tilbudet blir da svært viktig for utdanningene.

Ca 80 % av studentene som skal på utplassering i spesialisthelsetjenesten er tilknyttet studiegruppen i Molde og vil ha nytte av et sykehus nærmest mulig Høgskolen i Molde. Våre studenter i Kristiansund vil selvfølgelig oppleve en tilsvarende lang praksisvei, men de utgjør altså en langt mindre gruppe. Det tette samarbeidet mellom praksissted og høgskolens lærere vil gjøre det utfordrende om sykehuset plasseres for langt borte fra Høgskolen.

I pakt med den helsefaglige utviklingsprofilen ved høgskolen danner fem videreutdanninger grunnlaget for mastergraden «Kliniske hjelperelasjoner».  Doktorgradsstudiet (PhD) «Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning» startes opp høsten 2015 i samarbeid med Høgskulen i Volda. PhD-graden er en naturlig fortsettelse på mastergraden. Samlet sett har Høgskolen i Molde denne høsten under utdanning ca 800 studenter innen helse- og sosialfag, herunder 51 studenter på «Ledelse i helse- og sosialsektoren» (et program som går på omgang mellom de tre høgskolene i fylket). Vi mener denne utdanningen gir en vesentlig gevinst både regionalt og nasjonalt.

Noen utdanningssteder innenfor medisin og helsefag forøvrig (f.eks i Trondheim) har svært tett geografisk nærhet mellom sykehus og utdanning. Dette er en stor fordel for studentene, og et konkurransefortrinn for disse utdanningsstedene. Det er stor konkurranse om studentene. Det vil nok være positivt for våre studenter å kunne få praksis på et helt nytt sykehus, men vi er likevel bekymret for at praksis langt fra studiestedet kan redusere HiM sin evne til å rekruttere nye studenter. Dette vil i så fall også være skadelig for rekruttering til regionen. En nylig undersøkelse blant uteksaminerte studenter fra høgskolene i regionen viser en klar og tydelig sammenheng; de fleste studenter bosetter seg i samme region som de utdanner seg. Spesielt er denne andelen stor for sykepleierstudentene. Dette vises også i HiM sine egne kandidatundersøkelser, sist utført høsten 2013. Helsefaglig høyere utdanning i regionen er derfor viktig for Nordmøre og Romsdal.

Les mer: Kan vi stole på Sintef?

Høgskolen i Molde er også opptatt av hvilke faglig innhold det nye sykehuset kan tilby befolkningen i Nordmøre og Romsdal generelt og studentene ved Høgskolen i Molde spesielt.

Rammeplan for sykepleieutdanning (Kunnskapsdepartementet 2008) stiller krav til utdanning av sykepleiere. Femti prosent av studiet skal være praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. Praksisstudiene skal omfatte fem praksisområder:

1. spesialisthelsetjenesten innen medisin
2. spesialisthelsetjenesten innen kirurgi
3. psykisk helsearbeid og psykiatri
4. eldreomsorg og geriatri
5. hjemmesykepleie

Tre av at de nevnte praksisområdene må omfatte døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Dagens situasjon innebærer en organisering av utdanningen der studenten alternerer mellom ulike praksistyper. En har i dag tatt i bruk alle tilgjengelige ordinære sengeposter i medisin (inkludert nevrologi, pediatri) og kirurgi ved de to sykehusene i Molde og Kristiansund. I tillegg har en også tatt i bruk avdelinger som blant annet dagkirurgi, intensiv, akuttmottak, dialyse, operasjon. Det er en viktig del av høgskolens samfunnsansvar å utdanne sykepleiere. For å kunne utdanne sykepleiere på det nivået vi har i dag er vi i det nye sykehuset også avhengig av robuste fagmiljøer og faglig bredde med flere fagspesialiteter som eksempel anestesi, akuttmottak, radiologi, øre-nese-hals, øye, laboratorifunksjon og mikrobiologi. Alle spesialiteter bidrar med pasientbehandling og pleie som er vesentlig i praksisopplæringen av våre studenter.

For høgskolen og studentene i praksis er det vesentlig at det nye sykehuset ikke blir «smalere» faglig enn de to opprinnelige sykehusene.

3. Forskning – samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Vi ser for oss en framtidig utvikling med stadig tettere samarbeid mellom forskning ved Høgskolen i Molde og spesialisthelsetjenesten. Utveksling av fagkompetanse vil bli mer omfattende for å imøtekomme kravet om forskningsbasert praksis. Vi tror at kravet til at flere ansatte i spesialisthelsetjenesten har mastergrad og doktorgrad vil øke. En vil trolig også se en utvikling i flere delte stillinger, dvs. mellom klinisk praksis og utdanning. Felles personell vil gi betydelige fordeler når det gjelder felles satsning på forskning og undervisning. Dette er vanlig i mange land, og vi ser en stadig økende tendens også i Norge. Vi vet også at flere av forskerne ved helsefag på høgskolen nettopp er rekruttert fra dagens nærliggende sykehus.

I høringsgrunnlaget nevnes ikke samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen(e) og institusjonssektoren. Det nye doktorgradstudiet (ref. ovenfor) er en fellesgrad med Høgskulen i Volda og vil derfor initiere samarbeid mot Sunnmøre både mht til utdanning og forskning. Programmet har også lagt til grunn økt samarbeid med de kliniske miljøene, og det nye sykehuset blir en svært viktig samarbeidspartner. Det er derfor inngått en intensjonsavtale mellom de to høgskolene og Helse Møre og Romsdal HF. Det overordnede formålet med denne avtalen er «å stimulere til rekruttering av kandidater i Midt Norge som på sikt også vil bidra til fagutvikling, fornyelse og forskning i regionene med relevans for klinisk praksis». Det bør derfor tilstrebes mest mulig nærhet mellom helsesektoren og forskningsmiljøene når det gjelder lokalisering. Som vi ser under faktadelen ovenfor er forskningsmiljøet ved HiM i all hovedsak lokalisert til Molde.

4. Transportdelen – en kort vurdering

Selv om trafikk og tilgjengelighet er viet relativt stor plass i Norconsults konsekvensutredning er ikke beregningene helt transparente, ei heller når man leser underlagsrapportene for trafikkanalyser. Det kan virke som om trafikkgrunnlaget er bygd opp på basis av eksisterende bosettingsmønster for pasienter, og ut fra en forutsetning om at alle ansatte flytter til den andre byen ved lokalisering på Frei eller Hjelset. Hvilken forutsetning som er lagt til grunn for reiser for besøkende er ikke helt klart. Det er heller ikke klart hvilken observasjonsperiode man har benyttet som grunnlag for analysene. Resultatene er presentert i form av gjennomsnittlige reisetider, reisemiddelfordeling etc. Sannsynligvis er det benyttet GIS-data for lokalisering av ansatte og pasienter kombinert med modellberegningene. Dersom beregningene er gjort ut fra en kort observasjonsperiode kan det være tilfeldige svingninger mht. hvor pasientene hører hjemme. Disse tallene vil også være en funksjon av det tilbudet som til enhver tid gis på de ulike sykehus, kø-situasjonen etc. Det ville derfor være vel så relevant å se på reiseavstander for befolkningen som helhet i en slik langsiktig analyse. I transportøkonomiske analyser er det også vanlig å presentere tall for samlet samfunnsøkonomisk ressursbruk til reisene (direkte kostnader, miljø-, ulykkes- og tidskostnader)– per år og over planleggingshorisonten. Med en transportmodell i bunnen og tilgjengelig befolkningsstatistikk skulle det være enkelt å få til en slik analyse. Slik situasjonen er presentert i dagens utredning blir det svært mange tall, og det er lett å miste den totale oversikten.

Det er mulig at forutsetningen om at alle ansatte flytter til sykehusbyen er plaussibel på lang sikt, men i et ikke ubetydelig antall år vil det være en vesentlig treghet i dette. Trafikkanalysene burde også vært gjort for situasjonen slik den vil bli i de første årene etter at et nytt sykehus er etablert.

For transportanalysene, og i utredningen som helhet, er det lagt til grunn at pasientgrunnlaget vil være det samme uavhengig av plassering. De analyser som Statens Vegvesen har gjort av reisetider med fullt utbygd Møre-akse tyder på at det er en tvilsom forutsetning. Mye tyder da på at et eventuelt sykehus på Frei vil miste søndre deler av Romsdal, inklusive deler av Molde kommune som pasientgrunnlag. Dette kan true den faglige bredden og tyngden et nytt sykehus vil få.

Avslutning

Høgskolen i Molde er avhengig av tett samarbeid med et robust fagmiljø i spesialisthelsetjenesten for å sikre kvaliteten på utdanningen av sykepleiere og på den helsefaglige forskningen. Vi forventer at man i planleggingen av det nye sykehuset tar hensyn til høgskolens behov både når det gjelder et tilstrekkelig antall kvalitativ gode praksisplasser og forskningssamarbeid. Dette vil i neste omgang komme sykehuset og helsetjenesten i regionen til gode. En plassering nærmest mulig vårt desidert største miljø av studenter og forskere vil være gunstigst. Dette tilsier at en plassering på Hjelset er det beste alternativet, hensyntatt de eksisterende lokaliseringsalternativene, men selve innholdet i sykehuset er også svært viktig for HiM og HiM sine studenter.