Even Simensens (29) seilereventyr startet med et tre uker langt kurs i romsmaking i Karibia. Nå vil logistikkstudenten tilbake.

Det et er godt og varmt inne i «Tone  II», en havkrysningsklar 40 fot lang Bavaria Ocean 2001-modell med sentercockpit som ligger fortøyd i gjestehavna bak Reknesmoloen i Molde. Skipper Simensen disker opp med spaghett à la Domio for studiekamerat Henrik Dahlen (IT og logistikk) som var dekksgutt da de tidligere på dagen bunkret diesel inne på Tøndegård. Pressen får også forsyne seg.

– Min første seilerfaring? Det var på et tre uker langt drikke-rom-kurs i Karibia i 2010 . Jeg var i selskap med et ektepar, en gammel dame og den engelske kapteinen og båteieren på en 50 fots Jeannau. Seilasen gikk fra Saint Lucia til Grenada. Det var en ny øy hver dag, forteller Simensen.

Selv om verken Lakselv eller Gjøvik – stedene Simensen vokste opp på – er for seilermekkaer å regne, minnes han at drømmen om å seile startet som et ferieønske i kompisgjengen da de var rundt 12 år gamle. De ville til Syden og seile.

– I en seilbåt har du enorm frihet og alt du trenger på en liten plass, men det virkelig flotte er når du stanser motoren, heiser seilene og så begynner båten å suse framover. Det er kanskje en slags urfølelse det der, for vi mennesker har jo seilt i tusenvis av år, sier han.

Prøveprosjekt

Samboeren Anne Aakhus er sykepleiestudent og er på praksisjobb på det distriktspsykiatriske senteret på Knausen. Hun blir med når han til våren kaster loss og forlater Molde etter tre skoleår.

– Jeg begynte med en Banner 30 i juni i fjor. Det var et prøveprosjekt. Jeg ville se om den ble brukt, om jeg kunne håndtere den, om folk ble med på tur og om jeg trivdes med vedlikeholdet som følger med. Vi hadde mye moro med den og dro på helgeturer til Ålesund, Bud, Misund og Hjertøya, selvsagt. Planen er at vi tar avgang fra Norge i april 2016. Da seiler vi til Karibia via Middelhavet, sier Simensen.

Bachelorgraden i logistikk ble han ferdig med allerede før jul. I januar kjøpte han «Tone II», seilte fra Kyrksæterøa til Molde og sa opp studenthybelen på Kvam. Nå følger han kurs i etikk, arbeidsrett og styrearbeid.

– Det er sånne fag som alle sier de liker, men jeg liker kvantitative fag mye bedre, sier han.

Afghanistan

Før Simensen ble student hadde han åtte år bak seg i Forsvaret i logistikkbataljonen på Bardufoss og senere Telemark Bataljon. Han har kjørt semitrailer med Leopard-stridsvogner og totalvekt på nær 100 tonn, og jobbet med logistikk  i Afghanistan tre ganger seks måneder.

– Vi fraktet ammunisjon. Ikke tørre sokker, for å si det sånn. Tjenesten var ikke ufarlig. Det er fælt å si at det var en positiv opplevelse, men det var iallfall en bra erfaring. Det er en hard virkelighet de lokale lever i der, så det er lett å se at vi heldige som har det godt. Og så er det spennende å lære om andre kulturer. Å kjøre en tur i Fræna kan være farlig det også, gliser han.

Det er en jobb, konstaterer han. Han mener at Forsvaret har lært mye siden den tiden da alkoholen fløt blant norske FN-soldater i Libanon.

– Alkohol hjelper ikke mot angsten. Nå får alle opplæring i utfordringene som møter dem i tjenesten. Det greit å drikke seg full en gang i blant, men det skal ikke være sånn at man må drikke to øl hver dag. Da får man hjelp for det. Veteranene har et helt annet nettverk å komme tilbake i Norge i dag enn de hadde før, sier SImensen.

Fotgjengere

Han syns logistikkbacheloren i Molde har vært et bra studium og sier han har hatt god nytte av logistikkbakgrunnen sin under studiene. Siden han kom til Molde høsten 2012 har han også kjørt buss for Nettbuss på deltid.

– Det er en bra betalt studentjobb og arbeidstiden kolliderer ikke med skoletiden. Men fotgjengerne i Molde … De krysser veien uten å se seg for. Jeg er livredd for å kjøre på dem, sier han.

På vinterstid har han pleid å ta skia fatt og dra på toppturer, særlig i fjellene rundt Isfjorden. Han mener han har tatt 40-50 toppturer i løpet av studietiden, minst, og anbefaler særlig 1188 meter høye Smørbottentind.

– Der er det alltid bra forhold. Toppen er snøsikker og bra i forhold til skredsikkerhet. Turen tar vel en tre-fire timer. Det er lett å gå opp og går fort ned igjen, forklarer Simensen.

– Hvordan har du hatt det i Molde?

– Jeg er vokst opp i Gjøvik som er på cirka samme størrelse som Molde, så jeg kjenner småbylivet fra før. Men det bor en annen type folk i Molde enn på Gjøvik. I innlandet så er jo folk trygge og gode som typer, mens moldesyndromet … Moldesyndromet er kanskje litt overdrevet.

– Jeg skal ikke legge ord i munnen din nå.

– Moldenseren kan være litt ovenfra og ned. Litt skeptisk til nye folk. De er kanskje sjenerte. Men du skal ikke lengre enn til Julsundet eller Røbekk før det plutselig er annerledes, sier han.

Verken han eller samboeren vet nøyaktig hvor ferden går etter vårsemesteret. Det kan like gjerne ende opp i Stavanger som i Oslo.

– Logistikk-utdanningen gjør at det lokale arbeidsmarekdet er temmelig mettet, men jeg regner med at det skal gå greit å få seg jobb et annet sted i landet. Anne får seg jobb uansett hvor vi drar. Vi har begynt å se litt på hva som kan være aktuelt. Det kan hende det blir gjestehavna på Aker Brygge, sier han.