Fra toppen av Haugen har tatt saken og vil i denne utgaven presentere forslaget som vil bilegge den lokale fogderi- og sykehusstriden for alltid.

 Ettersom fotballen ikke er særlig lystelig akkurat nå og Panoramas spalter flommer over av en sykehusdebatt som strengt tatt burde vært avsluttet for lengst, ble denne utgavens tema umulig å stoppe.

Vi nærmer oss med stormskritt 10. serierunde i tippeligaen, og på tross av gjentatte oppslag på tabeller i Tekst-TV, altomfotball.no etc., framstår ikke tabellen annerledes enn den er. En sjetteplass, åtte poeng bak RBK som leder. Med Mjøndalen i vente førstkommende fredag, et «dødball-lag» av sjeldne dimensjoner, er ikke optimismen voldsomt framtredende i Fra toppen av Haugen-redaksjonen. Hjemmelagets håndtering av dødballer imot har nemlig ikke framstått som særlig tillitsvekkende de ni første kampene denne sesongen. Vi har riktignok alltid vist Tor Ole tillit, og vi har definitivt tenkt å fortsette med det, men akkurat før denne helga sliter vi litt med å heve optimismens flagg.

Derfor har vi forsøkt å dempe den aller verste depresjonen med å studere lokal presse utenfor sportsidene. Mye av debatten har, selv om det muligens har roet seg litt i det siste, dreid seg om sykehussaken og ikke minst det uttalte hatforholdet som synes å ha videreutviklet seg mellom vår by og nabobyen i nord. Dette er selvsagt ingen ny konflikt. Helt siden klippfiskbaronene satte opp sine herskapsvillaer på Fannestranda har de av oss som har vært så heldige å bli født og vokse opp i denne vakre regionen fått høre litt av hvert om både moldinger og kristiansundere.

Den direkte foranledningen til dette innlegget var en telefon undertegnede mottok i går ettermiddag – på fasttelefonen. Denne er i disse tider så vidt sjeldent i bruk, i alle fall på inngående, at et hvert lite klemt i denne forhistoriske innretningen avstedkommer rask bevegelse og oppskjørtethet i husstanden. Gårsdagens telefon var fra et meningsmålings-selskap som tydeligvis hadde fått i oppdrag av Molde kommune å lage en undersøkelse om moldenserens holdninger til kommunesammenslåing. Jeg har etter hvert skrevet om så mangt og mye i denne spalten at jeg simpelthen ikke husker om spørreundersøkelser og min holdning til slike er blitt gjort kjent for spaltens lesere. Uansett, jeg hater spørreskjema av en rekke grunner det definitivt vil ta for lang tid å diskutere her.

Men, hvorom allting er, jeg har som prinsipp alltid å lyve til meningsmålere. Denne gangen fikk imidlertid tematikken meg til å tenke en gang til. Her var det kanskje mulighet for å legge inn nye og uvante sammenslåingsalternativer. Dermed bestemte jeg meg prompte for å avvike fra grunnprinsippet og svare ærlig for en gangs skyld.

Og spørsmålet jeg håpet på kom:

«Om du kunne velge fritt, hvilke kommuner ville du foretrekke at Molde kommune slo seg sammen med?»

Jeg svarte umiddelbart og uten synderlig betenkningstid: «Molde, Gjemnes og Kristiansund må bli en utmerket storkommune.»

Den hyggelige kvinnen som gjennomførte undersøkelsen ble stille et øyeblikk, og anførte at dette alternativet slett ikke sto på lista.

«Jaha,» responderte jeg, «du får sette det på lista da.»

Merkelig nok gikk det an å utvide meningsmålingsbyråets liste og min lille demokratirøst ble øyensynlig registrert.

Dette er, for å bruke et noe forslitt uttrykk, slett ikke rakettforskning. Fogderidebatter oppstår rimeligvis som et resultat av eksisterende fogderier, i det herværende tilfellet kommunegrenser. Den åpenbare løsningen på slike problemer blir da å fjerne slike grenser, og i en storkommune som inneholder både Molde og Kristiansund ville spørsmål om sykehuslokalisering innenfor kommunen falle til jorden. Det at en i tillegg hadde oppnådd (i alle fall på kort sikt) å bli Møre og Romsdals største bykommune ville vel mange også kunne se en viss nytte av.

Kunne en ikke gå til de sentrale myndigheter og foreslå et slikt alternativ med en ufravikelig betingelse om bygging av firefelts motorvei mellom det nordlige og det sørlige kommunesenteret med fartsgrense på 120 km/t. Dermed burde en med rimelig feilmargin kunne nå et sykehus (enten det nå bygges på Hjelset eller Frei) innenfor 15 minutters maksimal reisetid i hele kommunen. Det må det da gå an å leve med. At den nye storkommunen vil ha to svært gode fotballag er selvsagt heller ingen ulempe for de av oss som så håpløst har mistet vårt hjerte til dette edle spillet.

Jeg merker nå at jeg føler meg bedre. Gode forslag som framsettes offentlig har vel i alle fall større sjans for gjennomføring enn de som holdes inne i lukkede rom. Fredagens utfordring mot Mjøndalen føles plutselig overkommelig. Kampen spilles vel på kunstgress – gjør den ikke? Og Molde har jo vært gode på kunstgress. Vi kan vel neppe regne med at Mjøndalen vanner banen før møtet med fjorårets seriemester, men værmeldingene er lovende – det skal bli regn.

Til slutt, hva skal så den nye storbyen hete. Jeg har i all ærbødighet tillat meg, riktignok med noe konsultasjon fra flere av fra toppen av Haugens redaksjonsmedlemmer, å foreslå følgende to alternativer: Moldsund eller Krilde.

Krilde kan muligens oppfattes som svakt danskklingene, mens Moldsund rett og slett er stygt. Vi overlater navnekonkurransen til Panoramas lesere, og skal vel til og med kunne spa fram en liten premie om noen andre enn undertegnede skulle fatte interesse for denne ideen.

God Mjøndalen-kamp! Og heia MFK (Moldsund Fotballklubb) og KBK (Krilde Ballklubb)!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.