Bjørnsonpris-vinner Edward Snowdens avsløring av NSAs totalovervåking viser at vi trenger politikere som virkelig vil verne om ditt og mitt privatliv.
KOMMENTAR. Da NSA-varsler Edward Snowden lørdag dukket opp på storskjerm over den tomme stolen han selv skulle ha fylt i Teatret Vårt i Molde, så var han først og fremst opptatt av menneskerettigheter.
– Dette handler ikke om meg, men om oss alle, sa Snowden.
«Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep,» heter det i Menneskerettighetserklæringen.
Snowden har avslørt at USA driver en global totalovervåking av telefonsamtaler, e-poster og aktiviteter på sosiale medier m.m. som åpenbart er i strid med menneskerettighetene. Lørdag sa Snowden at det aller viktigste for ham er at hans hjemland USA tar menneskerettighetene på alvor. Han sa at totalovervåkingen er en ny utfordring for vår generasjon, en utfordringen han mener må løses – ikke bare med nye lover – men med nye teknologier og standarder.
LES MER: NSA-varsler Snowden ble hedret i Molde
Hva vil du IKKE gjøre om du vet at du blir overvåket? Det er det dette handler om, sa Snowden. Er det en bok du vil la være å bestille og lese? Er det et politisk møte du unngår å stille opp på?
Snowden, omtalt av magasinet Wired som The most wanted man in the world, sa at han har det komfortabelt i Russland der han midlertidig har asyl, men at han heller ville ha vært hjemme i USA.
– Når folk spør meg hvor jeg bor, så svarer jeg: På internett, sa Snowden.
Det er en adresse Snowden deler med mange jeg kjenner. I 1995-klassikeren Being Digital (Wikipedia-lenke) skriver Nicholas Negroponte at den største trusselen mot nettet er politikere som ønsker å kontrollere det:
«Worse. some countries, including the United States, want to make sure it that there is some means for them to listen into messages, like wire tapping. If that does not give you the willies, it should. Having less than the best security and privacy would be a grave error. Because of its digital nature, the digital world is potentially far more secure that the analog world. But we have to want it to be so. We have to knowingly create a safe digital environment.»
Et trygt digitalt miljø? I dag, 20 år etter at Negroponte publiserte dette, så tyr f.eks. journalister verden over til steinaldermetoder for å beskytte kildene sine overfor NSA og en mengde andre aktører. Krypterer du e-postene dine? Neppe. Jeg installerte PGP (DMOZ-lenke) tidlig på 90-tallet, men oppdaget raskt at «ingen» krypterer e-postene sine. Jo, det fins noen få unntak. Her på campus vet jeg f.eks. om en dataekspert som har en offentlig PGP-nøkkel. Men folk flest er selvsagt ikke dataeksperter. Derfor har våre digitale liv per i dag liten grad av beskyttelse mot overvåking fra verken demokratisk stater, diktaturer, kommersielle aktører eller alminnelige kjeltringer.
Se flere bilder fra prisutdelingen på Panoramas Facebook-side.
Bjørn Erik Thon, direktør for Datatilsynet, advarte som Snowden mot den nedkjølende effekten totalovervåkingen har da han holdt sitt foredrag lørdag. Thon sa at særlig mennesker i samfunnets randsone – han nevnte spesielt seksuell legning eller politisk tilhørighet – kanskje ikke tør å eksponere seg på nettet på grunn av overvåkingsfaren. Dagbladets John Olav Egeland erklærte like etterpå at privatsfæren er demokratiets grunnmur; uten privatliv, ingen politisk frihet. Egeland var også vred over at prisvinneren ikke fikk fritt leide av Solberg-regjeringen til å motta Bjørnsonprisen. Han sa at dette viste våre politikeres evne til underkastelse.
– Politiske gummiløver! tordnet Egeland, i både tabloid og kulturradikal ånd.
Egeland har rett i at norske regjeringer nødig legger seg ut med verdens stormakter. Både Ossietzky-saken (SNL-lenke) og utvisningen av Lev Trotskij (SNL-lenke) i 1936 er – på tross av at snart 80 år er gått siden da – relativt beskrivende for hva en varsler av Snowdens kaliber og opphav kan vente seg om han søker beskyttelse i lille Norge. Dessverre. Norge svikter i å gi viktige varslere nødvendig vern. Det må våre politikere endre på.
Våre folkevalgt må også ta den utfordringen som Snowden lørdag pekte på og bidra til at våre digitale privatliv står bedre vernet mot alle slags trusler i den globale landsbyen.