Psykiske plager er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Folkehelseinstituttet oppgir at vi til enhver tid regner med at 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

Av HELENE HOEMSNES og TORE ANDESTAD, høgskolelektorer ved HiMolde

Dette byr på store utfordringer for de som skal beslutte hvilke hjelpetiltak som bør settes i gang. Prioriteringer og hvilke tiltak som skal settes inn får konsekvenser for barnet og familien. En del av familiene må over år innom en lang rekke offentlige hjelpeinstanser. Det enkelte barn må snakke med mange ulike saksbehandlere og behandlere. For en del av familiene og barna er dette tidkrevende, slitsom og gir liten endringseffekt.

Høgskolen i Molde har siden 2007 driftet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Studiets mål er å bedre kvaliteten på det offentliges arbeid for barn og familier.  Våre studenter har allerede treårig høgskoleutdanning og praksis fra arbeid med barn og unge.

En viktig del av studiet er å gi studentene veiledning individuelt og i grupper. De veiledes på deres eget arbeid med barn, unge og familier. Det har gitt oss en god del innsikt i hvordan dette arbeidet gjøres i en del av kommunene i Møre og Romsdal. Vi vil her dele noen av våre erfaringer. Tjenesteapparatet for barn og unge er i de fleste kommunene oppdelt i ulike enheter og faggrupper (barnevern, skolehelsetjenester, Pedagogisk psykologisk tjeneste/PPT, psykisk helse-enheter og så videre). Jevnt over er det et stort arbeidspress og fagfolkene må prioritere hvem som skal få tilgang til de ulike tjenestene.

Vi erfarer at det i stor grad er den enkelte fagperson eller faggruppe som gjør disse prioriteringene. Det er sjeldent at prioriteringen som gjøres på kommunalt nivå omfatter alle kommunalt tilsatte som arbeider med barn og unge. Summen av enkeltpersoners- og faggruppers prioriteringer ender sjeldent med et samlet godt kommunalt tilbud. Denne utfordringen finner vi igjen i den nye Stortingsmelding 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I meldinga beskriver regjeringa deler av det offentliges tilbud slik:

«Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste. I dag er tjenestene for fragmenterte, bl.a. som følge av siloorganisering. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester.»

Regjeringen forslår en breiere oppfølging fra et tiltaksteam for brukere med sammensatte behov. «Koordinatoren leder et team som samarbeider med flere, gjerne på tvers av nivåene, og samordner tilbudet. Regjeringen vil legge til rette for slike team til brukere med store og sammensatte behov»

Tjenester under press vil naturlig forsøke å avgrense seg til sine kjerneoppgaver. Samtidig er den enkelte tjenesten ofte avhengig av at andre tjenester gjør sitt arbeid samtidig og koordinert. PPT og skoleverket kan gjøre et stort arbeid for en elev med lærevansker og atferdsvansker. Skoleopplegget kan kreve ekstra bevilgninger på flere hundre tusen kroner. PPT og skole klarer ikke å få effekt av sitt arbeid uten at for eksempel barnevernet samtidig gjør et familiearbeid. Kanskje kan ikke barnevernet prioritere dette familiearbeidet på det tidspunktet, da de er på etterskudd med en rekke krisesaker.

Kommunene i Møre og Romsdal er i gang med en kommunereform. En av begrunnelsene for sammenslåing er behovet for et større og mer spesialisert barnevern. Samtidig vet vi at omfanget og innholdet i barnevernets arbeid i stor grad påvirkes av hvordan andre kommunale tjenester prioriterer og hvilke tiltak de bruker.

Trolig har kommunene mye å tjene på å se tjenester rettet mot barn og familier under ett. Vi tror det vil gi mer effektive tjenester og vesentlig mer førnøyde brukere. Vi håper kommunene i Møre og Romsdal bruker arbeidet med kommunereformen som en mulighet til å skape noe nytt og bedre for de barna og familiene som trenger det mest.

Regjeringen har på ny satt av midler til utdanningen vi representerer. Høgskolen i Molde ønsker å tilby dette studiet igjen med oppstart høsten 2016.

Vi som har ansvar for studiet ønsker å komme i dialog med de som er ansvarlig for tilbud og tjenester for barn og unge i Møre og Romsdal. Hvilken kompetanse og ferdigheter ser dere at det er behov for å utvikle? Utfordringsbildet er tydelig opp mot bærekraftig utvikling. Vi må stå sammen om oppgavene.