ULSTEINVIK (Panorama): I idylliske Ulstein kommune på Søre Sunnmøre, med Sunnmørsalpene ruvende over seg, finner vi Kleven, et av de største merkenavnene innen skipsindustrien i Norge.

Av SEBASTIAN GUSTAFSSON

Kleven verft, og Myklebust verft i Gursken, inngår i Kleven-konsernet, som i dag er en betydelig aktør av skreddersydde kvalitetsskip for det internasjonale markedet. Kleven produserer nybygg, og håndterer både ombygging, service og reparasjoner. Per dags dato har konsernet av ca. 760 ansatte, de fleste på hovedverftet i Ulstein.

Tirsdag 13. mars besøkte 15 studenter, samt studieleder for bachelor i logistikk på HiMolde, Kleven verft. Vi ble møtt av tidligere HiMolde-student Tore Roppen. Han startet sin karriere som innkjøper for konkurrenten Ulstein verft, men er i dag innkjøps- og produksjonsdirektør for Kleven.

Til tross for en nylig tøff periode for Kleven hvor man har vært nødt til å få inn ny kapital for å overleve, og med dette fått nye medeiere, er Roppen svært entusiastisk i sin fortelling om nye satsingsområder og arbeidsplasser i regionen.

Han forteller at det å drive industri i dag er viktigere enn folk tror, og særlig verftsindustrien i Norge:

«Bak hver ansatt i skipsverftsindustrien er det fem andre jobber.»

På spørsmål om hvorfor man skal kjøpe seg en båt fra Kleven, er svaret «funksjonalitet, samt god leveringstid for kunden». Kjøper du et skip fra Kleven, får du norsk kvalitet du kan stole på, sier Roppen:

«Fungerer hver dag i 30 år.»

I begynnelsen var var Klevens markedsfokus rettet mot fiskebåter, men det ble fort offshore-skip da oljenæringen slo igjennom. Der har Kleven nytt godt, og kanskje litt for godt, i mange år. Etter å ha opplevd å ha rekordlav ordrereserve, har de nå 12 stykker, og Hurtigruten er en av kundene. For at Kleven skal være i stand til å konkurrere i det internasjonale markedet, må de ikke lage skip kortere enn ca. 70/80 meter. Begrensningen i lengde oppover er 180 meter, og maksimal bredde er 32 meter. Innen disse målene kan Kleven levere alt fra passasjerskip og ferger til yachter.

Fun facts om Kleven:

• Til bygging av et skip brukes ca. 50 prosent innleid arbeidskraft. Disse tar svingningene ved lav etterspørsel.
• Kleven har tidligere laget mange av Hurtigruten-skipene, og har nå kontrakt på to nye Hurtigrute-skip som skal være ferdigstilte innen 2019.
• Eies fra 2017 av blant annet TDR Capital, som er Hurtigrutens hovedeier.
• Ved oppstarten av bedriften besto mannskapet av naboer og famile.
• Kleven var blant de første i Norge med lasersveiseroboter, og slet lenge med å få godkjent det i forhold til HMS fordi det ikke fantes referanser fra andre bedrifter i Norge som brukte teknikken.

Undertegnede lurer på om det finnes overskuddskapasitet som kan brukes for andre markeder?

Sveiseteknologien, som Kleven ligger langt framme på, kunne f.eks. brukes for å hjelpe folk til å krysse Bjørnarfjorden ved å lage en bro, forteller Roppen entusiastisk. Han forklarer at stålbroer i dag produseres i Kina for å så fraktes til Norge. Kanskje de kunne lages av Kleven i fremtiden? Gevinsten ville da ha vært kortere transport, samt jobbskaping i Norge.

Til tross for at bedriften fikk inn ny kapital og nye medeiere i fjor, merkes fortsatt den lave etterspørselen i markedet. På spørsmål om hvor smertegrensen for ordrereserven ligger, svarer innkjøps- og produksjonsdirektør Roppen:

«Vi må få ordrer raskt nå!»

«Men det får vi!» erklærer tidligere sveiser, Jon Arne Hatlø – nå HMS- og industrivernleder – som denne dagen vise oss rundt på verftet.

Hatlø ser lyst på framtiden, og særlig begeistret for bedriftens rørproduduksjonshall. Bedriften klarer å produsere millioner av rør, takket vare robotsveising. På spørsmål om hva de skal med alle rørene, får vi som svar:

«Ulstein, Nordsjøen, Høgskolen i Molde! Alle kan få rør! Jævla billig! Utrolig bra!»

I nyhetene har man den siste tiden kunnet lese om Klevens Hurtigrute-oppdrag. Verftet har fått ordre på to skip, og opsjon på å bygge ytterligere to. Det har vært en skrevet en del om forsinkelsene til skipene. Hatlø mener media ofte gir et skeivt bilde av hvordan ting er.

«Det er ikke oss det går på at dette har oppstått. Det er våre eiere det er snakk om, så dette går fint», forteller han med et stort smil.

Han viser til de mange forandringene de har måttet foreta for at båtene skal bli tip-top. Han opplyser at de har mottatt den 12. revisjonen av et av skipene, med vesentlige endringer fra de opprinnelige tegningene.

Andre utfordringer med Hurtigrute-skipene er at passasjerskip, i motsetning til mange andre skip Kleven bygger, i stor grad består av lugarer. Det gjør av bitene som skal på plass er svært skjøre.

Når vi snakker om Hurtigrute-skipene, kommer vi inn på en annen ny eiere, nemlig Stordalen. Petter Stordalen besøkte i fjor Kleven for en omvisning av verftet, det husker Hatlø svært godt, han lagde nemlig «et helvetes stunt»:

«Han fulgte manus i ca. 20 sekunder, siden var det hallelulja!»

Hatlø finner mobilen sin og viser han smilende fram en selfie av seg selv med Stordalen:

«Men han virker som en trivelig karl!»

En robot erstatter nå ca. 30 sveisere, og krever kun en sveiser til overvåking av arbeidet og en programmerer. I framtida har Kleven tro på at én mann klarer å håndtere både programmering og visuell overvåking.

Digitalisering, Augmented Reality/Virtual Reality og roboter er buzzwords vi ofte hører for tiden. Kleven ligger langt framme innen robotisering og digitalisering. De har lenge vært i forkant på å effektivisere bedriften, og dette er et satsingsområde.

Mange snakker om «digital tvilling», noe Kleven allerede har brukt i to år. En digital tvilling er en nesten 100 prosent identisk, virtuell kopi av en fysisk gjenstand. Ved hjelp av et «tvillingprogram» på pc klarer de å testkjøre hvert sveiseoppdrag før det går «live». Slik oppdager de feil og kan korrigere.

Kleven har lenge vært en populær lærlingbedrift, og hadde fra i høst hele 38 elever. De tar inn lærlinger i industrimekaniker-, motormekaniker- og sveisefag med mer. 24 av elevene var ordinære lærlinger, mens 14 var TAF-elever (Tekniske og allmenne fag).

Særlig TAF er produksjonsdirektør Roppen begeistret for. Blant TAF-elevene er kvinneandelen høyere, og Kleven ønsker å øke andelen kvinnelige ansatte. I tillegg kreves det ofte femmere for å komme inn på TAF-utdanningen, noe som gjør at det er motiverte og faglig sterke elever bedriften mottar. Roppen tror at det å velge en utdanning som både er praktisk og faglig er framtiden for dagens unge.