Konsulentselskapet Habberstad AS har sin historie tilbake til sivilingeniør Asbjørn Habberstad (1901–1970), som grunnla sitt rådgivningsselskap i 1940. Virksomheten dreide seg i mange år hovedsakelig om effektivisering og tidsstudier.

Mye av metodegrunnlaget ble i disse årene hentet fra amerikansk forskning og praksis, særlig Scientific Management, også kalt Taylorisme etter opphavsmannen, Frederick Winslow Taylor. Etter en oppkjøpsbølge tidlig på 1990-tallet var de fleste større konsulentselskapene i Norge eid av utenlandske selskaper. Dette gjaldt også Asbjørn Habberstad AS, som ble kjøpt av det amerikanske selskapet A.T. Kearney. Dagens Habberstad AS ble etablert av tidligere ansatte for å kunne tilby konsulenttjenester basert på norske verdier og norsk forståelse av utfordringene næringsliv og forvaltning står overfor.

Taylorisme, eller vitenskapsbasert arbeidsdeling (Scientific Management), er betegnelsen på en metode for planlegging av effektiv produksjon. Den ble introdusert i boken The Principles of Scientific Management (1911) av den amerikanske ingeniøren Frederick W. Taylor (1856–1915). Vitenskapsbasert arbeidsdeling innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformete metoder, og at alt tankearbeid flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger. Den beste ledelsen er ifølge Taylor den som er basert på riktig vitenskap, ellers kan produksjonen bli ineffektiv, hvilket i sin tur fører til økonomisk tap. Hovedmålet med ledelse i bedrifter er å sikre optimal velstand for både arbeidsgiver og ansatt. Effektiviseringen av masseproduksjonen på 1900-tallet, som samlebåndsproduksjonen i industrien, var sterkt påvirket av Taylors tankegang.

Taylor blir i dag i stor grad kritisert for sitt menneskesyn, da han baserte teoriene sine på en grunntanke om at menneskets eneste motivasjon er økonomi, og at vi alle har en naturlig tendens til unnasluntring. I dag brukes begrepet taylorisme om fabrikker med høy grad av spesialisering og sentralisering.

Null svinn

Taylorismen ble populær blant bedriftseierne i USA for hundre år siden. Det var en stor tilførsel av ufaglærte innvandrere. Selskapene klaget over at de ansatte var ikke effektive nok og manglet vilje til å forsøke. Taylor hevdet at et menneske er lat av natur og alltid vil gjøre minst mulig. Innsats kommer bare når det er tilstrekkelig belønning i retur, og tilstrekkelig belønning kommer først når selskapet arbeider svært effektivt.

Taylor så arbeideren som et maskinliknende ikke-tenkende vesen som måtte ha rent utøvende funksjoner. Tankevirksomhet skulle sjefene ta seg av.  Akkordlønn er heller ingen god løsning, mente Taylor, fordi det snart vil bli iverksatt sanksjoner mot folk som presser grensene for hva det er mulig å produsere. Han hadde en tanke om at alt arbeid kunne deles opp i små bestanddeler, slik at unødvendige komponenter kunne identifiseres og fjernes.

Ifølge Taylor var noen av de vanligste formene for svinn latskap, tyvaktighet og løgnaktighet. Og i en samtid preget av store omveltninger, hadde han store forhåpninger til prosjektet sitt. I studiene inngikk også bruk av film, for å dokumentere alle arbeiderens bevegelser og som grunnlag for ny «koreografi»! Dette ble parodiert av Charlie Chaplin i den samtidskritiske komedien «Modern Times» (1936), som i vår tid er fulgt opp av folk som Pushwagner.

Taylor skrev på samme tid som blant annet Max Weber og Émile Durkheim, som regnes blant sosiologiens klassikere. Men mens europeerne analyserte overgangen til moderniteten med ambivalens og en følelse av at noe var gått tapt, var Taylor optimistisk til framtida.

En norsk Taylor

I Nordmøre museums arkiv fins en undersøkelses-rapport fra Asbjørn Habberstad fra oktober 1950; «Orienterende undersøkelse av arbeid på pakkhusene», laget på bestilling fra Klippfiskgruppen i Kristiansund Handelsstands Forening. Konsulenten hadde studert klippfiskproduksjonen i Kristiansund i fire uker, og hadde mange forslag. Han var særlig opptatt av å introdusere samlebånd eller pakkelinjer og mating på renner («chutes»). Arbeidsbordene skulle være betraktelig mindre, trillebårene skulle byttes ut med spesialvogner som ville ta mindre plass og kunne heises mellom etasjene i brygga, og det skulle spares energi under transport ved å utnytte varens egen vekt.

Kristiansund hadde en stabil klippfiskproduksjon, og også i 1949 lå man oppunder 30 tusen tonn. Det var mye å spare på hver liten effektivisering, og som flaskehalser i produksjonen ble identifisert pressa («skrustikka», der klippfiskbitene ble skrudd ned i trekassene) og operasjonen med å spikre på lokk.

En halv million å spare

Habberstad mente at tiltakene han foreskrev i 1950, kunne gi en besparelse på kr 31 700,- pr. år. for hele næringsklynga i Kristiansund. Omregnet til dagens priser utgjør dette kr 631 000,- rundt regnet. Fordelt på 211 275 trekasser med fisk utgjør dette ca. 3 kroner pr kasse, av gjennomsnittlig arbeidslønn kr 8 pr kasse, stadig omregnet til vår tids penger. Hovedgrepet var altså at færre ansatte skulle jobbe mer effektivt. Mindre venting, kortere avstander, uten flaskehalser i linja. Stoppeklokkene avslørte at heisene var i bruk bare halvparten av tida, og med halv løftekapasitet. Trivsel, arbeidsmiljø og faren ved å presse maskineri til yttergrensene drøftes ikke i slike rapporter fra denne tida.

Emballasjen, solide trekasser, «kister» etter tysk forbilde, er kostbare og plasskrevende. I dag bruker bransjen vokset kartong. Habberstad foreslår at bedriftene oppretter en felles kassefabrikk, et sentrallager som effektiviserer emballasjeproduksjonen. Og kassebordene skal ikke lenger høvles på innsida. Hjørnene skal spikres, ikke sinkes, slik tradisjonen var.

En Taylor i oss alle….

I akademia måler vi studiepoeng og publiseringer, og får poeng ut fra hvordan tidsskriftene er rangert. Er ikke det taylorisme? Vi bruker styringsredskaper som gjør det mulig å styre uten å ha innsyn i hva de andre egentlig driver på med. Det er nøytrale, universelle standarder som legger lista for hva som er bra nok og effektivt nok. Hjemmehjelpere har detaljerte planer for hvor mange kunder de skal rekke over på en dag.

Hvor lang tid skal du bruke på å støvsuge? På å kjøpe inn mat? Begrepet «kvalitetstid» er vel også beslektet. Latskap er tabu.

(Ernst Schwitters (1918 – 1996), tok bildene som illustrerer artikkelen i Kristiansund i mai/juni 1950, på oppdrag fra Klippfiskindustrien. Han mottok tidlig sterke inntrykk fra faren Kurt Schwitters’ omgangskrets av avantgardistiske kunstnere og fotografer i Tyskland og Norge. Under krigen fikk han viktige oppdrag for den norske eksilregjering, også en stor Norgesutstilling på varehuset Harrods i London. Som eneste fotograf fikk han følge prosessen mot Vidkun Quisling i 1945, og han var offisiell fotograf for de olympiske vinterleker i Oslo i 1952. Han bidro sterkt til å heve bevisstheten omkring fotografiet som kunstform i Norge. Schwitters var med på Lofotfiske etter skrei (vandretorsk) til klippfiskindustrien med båten «Stormfuglen»  fra Averøy 19/3-8/4 1950. Han fotograferte i Kristiansund 29/5 – 6/6 1950.)

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Steinar Kristoffersen er spaltister i Panorama.