Da utviklingsminister Nikolai Astrup (H) besøkte HiMolde i ettermiddag sa han at sirkulærøkonomi er viktigere enn noensinne.

Astrup og hans følge fikk først en orientering i regi av høgskoledirektør Gerd Marit Langøy, førsteamanuensis Lisa Hansson og EUV-leder Geir Arne Svenning om høgskolens faglige satsing på bærekraftige emner, noe som inkluderer mastergradskurset i bærekraftig byutvikling, bærekraftsperspektiver i årsstudiet i offentlige anskaffelser, samt forslaget – høgskolestyret skal behandle dette på torsdag – om å starte en ny bachelorutdanning i bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi med studiested i Kristiansund.

– Flere og flere studiesteder setter sirkulær økonomi på dagsorden, og denne tankegangen må komme inn i både offentlig forvaltning og i privat sektor. Det er viktigere enn noensinne, sa Astrup til Panorama.

Han sa at en verdensbefolkning på opp mot 10 milliarder i 2050 vil medføre knapphet på ressurser, og at det er riktig å gi det som i dag ses som avfall en verdi som ressurs.

– Nå kastes årlig åtte millioner tonn plast på havet, og vi må arbeide for at verdens plastavfall gjenbrukes som en innsatsfaktor, sa Astrup om denne globale utfordringen.

Moldestudentene på JUR 110 Innføring i forvaltningsrett – med høgskolelektor Linda Bøyum-Folkeseth som faglærer – fikk deretter gleden av å høre Astrup orientere om regjeringens arbeid med å nå FNs bærekraftsmål.

Astrup opplyste at regjeringen skal bruke nær 40 milliarder kroner på bistand neste år, og prioriter i første rekke utdanning, helse, klima/miljø/hav, næringsutvikling/fornybar energi/landbruk og humanitær bistand.

– Forskjellen på en kvinne med og uten utdanning er fem barn, sa Astrup, og pekte på at det er store utfordringer knyttet til utdanning i land med mange unge og få faglig kompetente voksne.

Han fortalte blant annet at han hadde besøkt en skole i det afrikanske landet Malavi, der det var 2000 elever fordelt på 19 lærere.

Virker bistand? spurte Astrup retorisk, og svarte ja, på individnivå gjør den det (f. eks. vaksiner), mens på samfunnsnivå er svaret på spørsmålet ofte nei.

– Det er helt sentralt at landene vi gir bistand til har eierskap til sin egen utvikling, sa Astrup.

Han mener at det er riktig å gi bistand til land der risikoen for å mislykkes er høy, for det er nettopp i disse landene befolkningene i størst grad vil nyte godt av det om bistandsprosjektene faktisk lykkes. Astrup sa at regjeringen eksporterer kompetanse på områder Norge er god på, som skatteinnkreving og fiskeriforvaltning.

– OECD har beregnet at én krone brukt til bistand knyttet til skattesystemer gir mottakerlandet 100 kroner i nye skatteinntekter, sa Astrup i sitt foredrag for moldestudentene.