HiMolde-rektor Steinar Kristoffersen og fire høgskolerektorer ber den nye regjeringen endre akkredititeringskriteriene for å bli universitet.

I et leserbrev i Khrono i dag skriver de at de kommer med tre anbefalinger til de nye regjeringspartiene:

• Kravet om at hver institusjon må tilby ­fire doktorgradsprogrammer alene for å bli universitet må endres.
• Kravet om at hvert program må ha 15 kandidater må fjernes.
• Samarbeid om doktorgrader må ikke stå i veien for universitetsstatus.

Les hele leserbrevet i Khrono.

I brevet argumenterer rektorene for at de særnorske reglene ikke har noe med faglig kvalitet å gjøre, og at kravet om fire doktorgrader er en økonomisk barriere som belønner store utdanningsinstitusjoner i byene.

Steinar Kristoffersen sier at han på litt sikt gjerne vil se at høgskolen heter Universitetet i Molde eller kanskje Universitetet i Møre og Romsdal i samarbeid med Volda.

– Dette er min personlige mening, og ikke et fusjonsutspill. Det viktigste er at de særnorske reglene endres, sier Kristoffersen.

Kristoffersen peker på at høgskolen har like store faglige forventninger til sine ansatte som det universitetene har.

– Vi har universtetnivået inne, og det er ikke begrenset til de områdene vi har doktorgradsprogrammer, sier han.

Kristofferen mener universitetsnavnet vil bli bedre forstått i utlandet, noe som vil gjøre det lettere både å få forskningsfinansiering og rekruttere til fagmiljøene.

– Jeg tror også det vil ha en betydelig effekt på studentrekrutteringen. Universitetsnavnet vil reflekerer at vi ligger på et høyt faglig nivå, selv om vi ikke ligger i en storby. Samtidig er det også en anerkjennelse av studiene våre med mye praksis, sier han.

Kristoffersen sier at det var rektor Arne H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania som kontaktet ham om saken for rundt ti dager siden. Krumsvik opplyser at han har diskutert saken med rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda i lengre tid, og at det var lett å også få med seg rektorene ved HiMolde, HiØstfold og Samisk høgskole på å foreslå de nevnte regelendringene overfor den nye regjeringen.

– Vi prøver å gi de nye regjeringspartiene noe de kan være enige om, og syns distriktsargumentet for å fjerne de særnorske reglene er viktig, sier Krumsvik.