«Danse med skjebnen» på Teatret Vårt er en perle av et teaterstykke med visuelt slående scenografi og en herlig balanse mellom de mørke alvorlige, og de lyse humoristiske, sidene av livet.
Av SAMUEL PETTERSSON
Det er noe rent nostalgisk med settingen i kiosken handlingen foregår i. Koreografien av Eli Stålhand er detaljert og svært tilfredsstillende å være vitne til. Stykket starter med at hun åpner kaféen, og alt som foretas fra å sette på kaffe til å etterfylle doruller foregår i takt med nynningen og instrumenteringen til bandet, noe som gjør at det hele er svært iøynefallende.
De musikalske innslagene er hyppige, fengende og det er høyt formidlingsnivå fra både musikerne og de syngende skuespillerne. Tekstene (også oversatt av Eli Stålhand) fungerer godt, og underbygger på en solid og lidenskapelig måte tematikken i stykket.
Vi møter en noe anspent handelsreisende med emosjonell bagasje, spilt av Svein Solenes. Han ankommer fergeleiet sent på kvelden, og er lidenskapelig opptatt av når denne ferga skal gå, men han blir gang på gang parert av en vrien fergeansatt.
Fergemannen spilt av Lars Melsæter Rydjord, er kilde til en vesentlig mengde humor og latter i dette stykket. Han proklamerer tidlig at det er ombordkjøring KUN på signal, og at det er han som bestemmer når ferga går – noe som handlingen stadig kommer tilbake til. Hans karakter fungerer som en slags observatør eller en fortellerstemme, samtidig som han samhandler med de andre rollene.
Gjennom stykket får vi høre introspektive refleksjoner fra de tre karakterene, hva de husker fra sine liv – det de hadde kjært og hva de bærer nag over. «Danse med skjebnen» beveger seg mellom drømmer og virkelighet, og det er tidvis vanskelig å merke hvor skillet går – noen ganger befinner man seg kanskje i en slags skjærsild mellom de to.
Danse med skjebnen blir mer og mer mystisk jo lenger ut vi kommer i stykket, og etter hvert kan en undres om det hele dreier seg om noe mer å krysse en strekning med ferge. Oss her ute, de der inne, det døde og det levende. Fergen er en metafor for reisen over til den andre siden. Og denne ombordkjøringen som Lars snakker så bestemt om, later til å være en avreise fra det levende og til det døde.
Det er uvisst hvordan man lever et liv som er verdt å leve. Men skal vi tro budskapet vi får servert i dette stykke, så er det bare å danse med skjebnen.
Terningkast 5.
Se spillelista for stykket på Teatret Vårts hjemmeside.
–>> Basert på låter fra Dance with a stranger, tidligere produsert av Eli Stålhand og operaen i Kristiansund. Regi: Hanne Tømta. Tekst: Vidar Kvalshaug. Band: Rune Tylden, Øystein Sandbukt, Sindre Klykken, Jo Inge Nes / Snorre Bjerck. Medvirkende: Eli Stålhand, Svein Solenes og Lars Melsæter Rydjord.