— Vi måtte betale tilbake 7,7 millioner kroner etter årsoppgjøret for 2022, sier rektor Elin Mordal ved HiMolde.

Det melder Khrono i dag. Avisa skriver at nesten alle høgskoler og universiteter har brukt for for lite penger så langt i 2023. Høgskolen i Molde kan risikere å måtte betale tilbake 17 millioner kroner til staten etter 2023.

De nye reglene for avsetninger fra og med 2022 innebærer at universiteter ved årsavslutning ikke kan ha mer enn fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på sparebøssa til bruk til såkalte andre formål. De som har mer penger på bok, må binde disse opp i investeringsplaner som skal godkjennes av styret. Hvis ikke kan pengene bli inndratt til statskassen.

17 av de 21 de statlige universitetene og høgskolene hadde per andre tertial for mye penger på bok. Til sammen utgjorde beløpene 1,3 milliarder kroner.

Molde er den institusjonens om har høyest avsetninger målt i forhold til bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Totalt har de 44 prosent avsetninger målt som andel av bevilgning. I potten for det som heter «andre formål», ligger det 20 prosent. Alt over 5 prosent ved årsslutt risikerer de å måtte betale tilbake.

Hvis situasjonen står seg, risikerer Høgskolen i Molde å måtte tilbakebetale 17 millioner til staten etter 2023.

— Vi må bare erkjenne at det går for tregt å få satt pengene i omløp. Særlig gjelder dette ansettelser, sier Mordal.

Høgskolen i Molde har også store avsetninger til investeringer, relativt sett.

— Her handler det om planer om et nytt studenthus og utbedring i Kristiansund, gjennom investeringer i inventar og infrastruktur, forteller Mordal.

Høgskolen har også investert i en sportslab der ikke alle fakturaene er betalt enda.