Da norsk UD siste uka i mars ba alle nordmenn forlate Sør-Sudan på grunn av sikkerhetssituasjonen, reise høgskolelektor Gro Halten (50) inn i landet på sitt tredje Røde Kors-oppdrag.

Halten, som i det daglige er lærer på bachelorprogrammet i sykepleie ved HiMoldes studiested Kristiansund, reise i fjor på sykepleier-oppdrag for Røde Kors til både Etiopia og Gaza.

Panorama Nyheter, som er et norsk fagblad for bistand og global utvikling, melder i dag at opposisjonsleder Pagan Amun sier at hele opposisjonen er nå i krig med Sør-Sudans regjering.

I et e-postintervju med Panorama HiM forteller Gro Halten om oppdraget hun er på nå, men pga. egen sikkerhet kan hun ikke uttale seg om konflikten i Sør-Sudan eller si hvilke sykehus hun jobber på. Hun startet oppdraget sitt i Juba, men reiser denne uka videre til en liten by i Sør-Sudan med sykehus og flystripe. Der skal hun være i fire uker før hun reiser hjem igjen til Norge.

— Jeg har til nå arbeidet på et sykehus her i Juba som ward nurse, noe som tilsvarer sykepleier på en sengepost hjemme i Norge. Her jobber vi i team, såkalte MST (mobile surgical teams). Teamet er satt sammen av en kirurg, en anestesilege, en operasjonssykepleier og en ward nurse. I tillegg arbeider jeg tett med de lokale sykepleierne. I min jobbeskrivelse står det at jeg skal aktivt dele kunnskap og endre praksis der det er nødvendig ut fra for eksempel hygienehensyn eller annet. Målet er at de lokale sykepleierne utøver sykepleie på et litt høyere nivå enn før jeg var der. Likevel vil jeg påstå at jeg lærer minst like mye av de lokale sykepleierne, som de av meg. De er ofte svært erfarne med krigsskader og andre tilstander som vi sjelden møter hjemme i Norge. Vi er på vei inn i høysesong for malaria, og dette er ikke noe vi møter daglig hjemme, skriver Halten.

Halten opplyser at nesten alle pasientene hun møter er skadet etter krig og konflikt.

— Slik vil det være på alle mine oppdrag for Røde Kors. Det er nesten som å arbeide på en sengepost hjemme, men ikke helt. Det er svært varmt her nede nå, og temperaturen ute ligger mellom 36-43 grader nærmest gjennom hele døgnet. Inne på avdelingene er det en del varmere. Det er vifter i taket, men ikke aircondition. Det er blitt meg fortalt at det skal bli gradvis varmere hver dag fram til regntiden begynner om ikke så lenge.

— Er erfaringene du gjorde deg i Gaza i fjor sommer med å gjøre deg bedre rustet for det nye oppdraget i Sør-Sudan?

— All erfaring er som regel god å ta med seg videre både som fagperson og som menneske. Selv om konteksten er ulik i de ulike landene jeg har arbeidet, i vil det være elementer som er gjenkjennbare både fra tidligere oppdrag for Røde Kors, og fra erfaringer som sykepleier hjemme i Norge. Jeg var i Gaza i fjor sommer, og i Etiopia i fjor vår. Dette er mitt tredje oppdrag for Røde Kors, så jeg er fortsatt ganske fersk som delegat, skriver Halten.

Og hun utdyper:

— Å være erfaren sykepleier er det som gjør meg best rustet til å reise ut på slike oppdrag. Som helsepersonell er vi gjennom både utdanning og yrkeserfaring vant til å stå i krevende situasjoner. Det som kanskje er pasientens verste dag, kan for en erfaren sykepleier være en helt vanlig arbeidsdag med vanlige arbeidsoppgaver rundt en alvorlig syk pasient.

— Føler du at situasjonen der du er utrygg slik at du er redd? Eller går det greit?

— Jeg er ikke redd, men jeg har stor respekt for sikkerhetssituasjonen der jeg reiser ut. Jeg stoler på at Røde Kors tar gode vurderinger på mine og min families vegne. Det er i alles interesse at jeg kommer helskinnet hjem. Dessuten er opplevelsen min så langt at Røde Kors tar sikkerheten på største alvor, og de tar vare på folkene sine. Har jeg gått rundt og vært redd hele tiden, kunne jeg faktisk ikke reist ut på slike oppdrag. Jeg velger å følge alle regler som settes for meg, slik som portforbud eller det å ikke kunne gå noe sted bortsett fra inne på sykehuset eller der vi bor. Alle andre steder beveger vi oss i bil. Vi må være «hjemme» til et visst tidspunkt og får ikke dra «hjemmefra» før et visst tidspunkt. I tillegg må vi melde av hvor vi er til enhver tid. Disse restriksjonene må du bare akseptere når du skal reise ut på slike oppdrag.

— Får du holdt kontakt med familien din i Norge, og hva synes de om at du er i Sør-Sudan nå?

— Så langt har jeg hatt mulighet til å holde kontakten på et slags vis nærmest hver dag. Det kan være kun en emoji som bekreftelse på at jeg lever, eller noen ganger facetime hvis nettet er godt nok — noe det ofte ikke er. Det opplever både de og jeg som godt. Det er jo selvsagt en belastning for de hjemme at jeg velger å reise ut på slike oppdrag, for det er jo ikke helt ufarlig. De landene det er behov for at jeg reiser ut som sykepleier med Røde Kors, er ikke akkurat Syden-land. Oppdragene jeg reiser ut på velger jeg ikke selv, og jeg kan ikke ønske meg en destinasjon. Jeg får en forespørsel om jeg kan dra på et gitt tidspunkt, og så svarer jeg enten ja eller nei. Landet jeg skal reise til kommer ofte litt senere i prosessen. I denne runden skulle jeg egentlig til et annet land. Dette ble endret på kort varsel til Sør-Sudan. Da er det bare å skynde seg blant annet med å søke visum. Jeg hadde ca. en uke på meg fra jeg fikk forespørselen til jeg satt på flyet sørover. Det å reise ut krever mye både av meg og min arbeidsgiver. Høgskolen i Molde legger godt til rette for at dette skal være mulig, og de er tydelige på at de støtter samfunnsoppdraget der en av deres ansatte reiser ut.

— Hva er det som er drivkraften din, motivasjonen for å ta oppdrag som dette?

— Jeg har et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell. Ved å bruke min fagkompetanse kan jeg gjøre noe for enkeltmennesker. Jeg kan ikke gjøre en stor forskjell i verden, men jeg kan gjøre en liten forskjell i livet til enkeltmennesker ved å både være medmenneske og å bruke min fagkompetanse som sykepleier. Målet mitt er å gjøre situasjonen til mine pasienter bittelitt bedre.