Det er over 300 år siden tullestudenten Erasmus Montanus så dagens lys, men nå herjer tulledebatten i spaltene igjen.

I sommer postet Peter C. Frølich en melding på sosiale media som skapte et lite jordskjelv i akademia. Han spurte om vi har for mange tullestudier i Norge. Endelig har Høyre fått en friskus man ikke sovner av. Da gløder det i kommentarfeltene i Khrono.

Frølich ønsker seg mer samfunnsnyttige studier, og kritikken hans ble raskt sammenlignet med Donald Trumps kulturkrig i USA av flere røster i debatten.

Den dannede leser vet at Ludvig Holbergs satiriske komedie om bondesønnen Rasmus Berg harselerte med hvor u-nyttig en universitetsutdannelse i praksis kan være. Og det var lenge før Norge fikk sitt første universitet!

For de som trenger litt repetisjon: Berg drar til København for å studere. Der lærer han latin og endrer navn til Erasmus Montanus. Vel hjemme i bygda forsøker han å imponere andre med latin og akademisk retorikk. Berg innser til slutt at han bringer hele universitetsutdannelsen i vanry.

Frølichs kritikk av tullestudier er i realiteten identisk med Holbergs kritikk for 300 år siden. For mye floskler og buzzwords, sier Frølich i dag. Da hjelper det lite at folk i sektoren forsvarer seg med at disse nye studieprogrammene bare er «gamle studier i en ny, mer salgbar innpakning». Som om det var frossen pizza fra Stabburet vi serverte studentene.

Man trenger ikke bruke lang tid på å finne Erasmus Montanus-eksempler i sektoren. Tidligere i sommer var noen humanister forbannet på Erna Solberg for en kritikk à la Frølich. Jeg siterer et avsnitt ordrett:

«Studier har vist at evnen til å lese lange tekster er avgjørende for menneskets evne til å skille fakta fra meninger. Den evnen er allerede svekket blant ikke-humanister, noe Trumps USA illustrerer konsekvensen av daglig. I en verden hvor KI tar stadig større plass er humanistisk kompetanse et bolverk mot løgner, halvsannheter og desinformasjon.»

Her finnes det ingen referanse til hvilke studier. Men det er åpenbart bare tull at man må lese lange tekster for å lære seg forskjellen på en faktaopplysning som «blomsten er gul» og en mening som «blomsten er pen».

Etter et obligatorisk sleivspark mot Trumps USA og KI, avsluttes avsnittet med at humanistisk kompetanse er et bolverk mot desinformasjon. Men, man blir altså ikke bedre til å skille fakta fra mening av å lese f.eks. Bibelen fra perm til perm, slik de antyder.

Jeg måtte selvfølgelig grave litt for å finne ut hvilke studier dette kan dreie seg om. Det viser seg at PISA testene måler både evnen til å skille fakta fra meninger, og evnen til å lese tekster. Poengsummen elevene får på disse to ulike testene er korrelert (dvs. god score på den ene testen ofte også innebærer god score på den andre testen). Det er imidlertid en grov feil å etablere en årsakssammenheng basert på en slik korrelasjon. God score på begge tester kan være forårsaket av en hel rekke underliggende faktorer som f.eks. intellektuell modenhet, god frokost, god søvn, gode foreldre, etc.

Jeg er glad vi har ytringsfrihet. Da er det lett å identifisere Erasmus Montanus-adferd.

Jeg er nok alt for sær til å kunne ha noen mening om hva som er samfunnsnyttige utdannelser, men det er viktig å påpeke alternativkostnaden ved utdanning. Hvis man velger bort statistikk, lærer man ikke om forskjellen på en korrelasjon og en årsakssammenheng. Dermed kan man ende opp med å spre halvsannheter uten at man vet det selv.

I dag er det knapt 20 000 FoU-årsverk i UH-sektoren, rundt 25 000 hvis man regner inn midlertidige stillinger, og over 300 000 studenter. Da sier det seg selv at det må bli litt slinger i valsen både her og der.

Hvis bare én prosent av de ansatte henfaller til Montanus-adferd, blir dette 200 årsverk, noe som er nok til å kjøre 25 ulike tullebachelorprogram for 3000 studenter. Nøyaktig hvor stor Erasmus Montanus-andelen er i sektoren vår, hersker det nok uenighet om, men det er lite sannsynlig at andelen er null.

Frølich har et poeng når han synes det er for mange tullestudier i Norge, for selv ett tullestudium er vel strengt tatt ett for mye?

–> Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Hans Petter Iversen skriver fast i Panorama.