KRISTIANSUND (Panorama): Torsdag kveld  møtte flere hundre opp i adutoriet på Campus Kristiansund for å få gode råd om demens fra HiMolde-professor Anne Marie Mork Rokstad.

Av ANDERS TØSSE

Personsentrert forskning, sier hun om jobben med å finne både årsak til demens, men ikke minst hvordan vi skal takle den.

— Ved å fjerne alle risikofaktorer vil det gi 45 prosent mindre demensrisiko, fortalte Mork Rokstad til alle de fremmøtte i auditoriet.

Arrangementet var et samarbeid mellom Høgskolen i Molde og Nasjonalforeningen for folkehelse under årets Forskningsdagene-festival.

Først hadde demenskoret Medvind i Kristiansund fremført noen sanger med både demente personer og medhjelpere.

— Å være med å synge slik som i Demenskoret er en viktig faktor for å bremse demens, sa forskeren etter at koret hadde fått høylytt applaus.

Bruk hodet

Nå forskes det mye på demens, og Mork Rokstad har selv jobbet med temaet siden 1983. Først som sykepleier var dette et tema hun var opptatt av, og senere i flere roller som blant annet professor og forsker ved Høgskolen i Molde.

— Å holde seg oppdatert og være aktiv både fysisk og bruke hodet er viktig. Jeg vil anbefale å spille med barnebarna og bli med på deres lek. Det er utfordrende for deg og artig for ungene, sa hun til forsamlingen.

For hvert tiår hun har passert har det blitt forsøk på å gjøre nye ting i livet, slik som seiling, og etter fylte 60 år, golf.

— Å spille golf er ikke enkelt, men spennende, fastslo Mork Rokstad.

Hukommelsen

Hun sa at demens som kan oppstå etter slag kan føre til sår på hjernen som gir symptomer på demens.

— Hukommelsen blir ofte dårligere ved demens, hvor du husker dårligere det som har skjedd nylig. Daglige oppgaver blir vanskelig, og det er lettere å bli sliten og trøtt. Kommunikasjon og det å finne ord blir mer utfordrende. Å orientere seg om tid og sted blir vanskeligere, og det å ta vare på seg selv med redusert dømmekraft og utføre praktiske oppgaver blir problematisk, sa forskeren.

Hun viste til at demens ikke er en naturlig del av aldring i seg selv, men demens øker med alderen. Det er mer naturlig og akseptabelt at en 90-åring får demens enn en 60-åring.

Hun er selv 65 år, og når hun snakker med andre og ikke kommer på navnet til noen hun kjenner, er det ikke nødvendigvis tegn på demens. Dette er helt naturlig.

Å leve med demens

— Gjennom å være sykepleier og gjennom forskningen har jeg snakket med mange folk om demens, og jeg har funnet råd om hvordan vi skal leve med demens. Et stort behov er stabile og trygge relasjoner med sine nære. Trygghet er jo tema for Forskningsdagene. Aktivitet og deltakelse i en meningsfull hverdag er viktig. Å leve i øyeblikket og ikke bekymre seg for mye blir viktig. Å ta inn over seg hva som vil skje med deg fremover er vanskelig!

Anne Marie Mork Rokstad pekte også på viktige risikofaktorer for demens.

— Tidlig i livet er utdanning viktig, mens det midt i livet er det en økt fare ved nedsatt hørsel, hodeskade, høyt blodtrykk, alkohol og fedme. Senere i livet gir røyking, depresjon, sosial isolasjon, fysisk innaktivitet, luftforurensing og diabetes økt risiko for demens, sa Mork Rokstad, og pekte på at det å gå av med pensjon eller det å bli alene lettere gir isolasjon som øker faren.

Det å bli sittende inaktiv ble også trukket frem som faremoment, og at det å sitte — hva gjelder risiko, er den nye røykingen.

Forskningen som har kommet frem til disse rådene har det vært mye konsensus om de senere årene, men det er også dukket opp forskning som gir ny kunnskap.

Dårlig syn og kolesterol

— Nedsatt syn og høyt kolesterol som øker faren for demens er to punkter som er kommet til i forskningen, sa Mork Rokstad.

Livslang læring og bruk og utfordring av hodet er et generelt råd som går igjen i anbefalingen.

— I stedet for å google et spørsmål, så bruk hjernen til å tenke deg frem til svaret, var det klare rådet de fremmøtte fikk.

Sunt kosthold hvor en enkel anbefaling om å ha flest mulig farger på tallerken som gir sunnest mulig mat, ble også nevnt som et klart råd.

Hjernløftet er et opplegg fra Nasjonalt senter for aldring og helse som frontes for tiden, og  som gir råd til folk med et program over 12 måneder med konkrete forskningsbaserte råd for å styrke hjernehelsen og forebygge demens.

— Sosialt liv, utfordre hjernen, fysisk aktivitet, kosthold og hjertehelse er fem sentrale tema i dette opplegget, sa Mork Rokstad.

Pårørende glemt

Etter foredraget kunne folk stille spørsmål, og det var mange som enten jobber med demente eller er pårørende som hadde møtt frem og ville vite mer.

Her var det blant annet spørsmål om de pårørende, som ofte blir glemt.

— Mitt budskap til pårørende og de som jobber med demente er å vise tålmodighet. Verden går hurtig fremover, mens kona trenger tålmodighet, sa Ole Kristian Stokke (88), som fikk en stor applaus.

— Akkurat dette innlegget burde vært tatt opp og spilt for unge som jobber med demens. Tålmodighet er veldig viktig, påpekte Mork Rokstad.

Hun fikk også spørsmål om kommunene gjør god nok jobb, og svarte at her er det store forskjeller.

Også spørsmål om det er kommet medisin mot demens ble besvart:

— Det er kommet noe som kan bremse utviklingen litt. Det forskes mye og det er nye medisiner som blant annet løser opp klumper i hjernen for de som har Alzheimer. Her forskes det mye, men ennå er ikke medisinen tilgjengelig, svarte forskeren.