KRISTIANSUND (Panorama): — Vi må stoppe at partnervold går i arv til neste generasjon, sier førsteamanuensis Thea Brevik ved Høgskolen i Molde.

Av ANDERS TØSSE

Thea Brevik sier dette etter at partnervold var tema for et Forskningsdagene-arrangement på Campus Kristiansund.  Hun mener det er viktig med åpenhet og glad for at så mange møtte opp.

En kvinne som selv har kjent hva partnervold innebærer på kropp og sjel, politiet som jobber med forebygging, krisesenteret som tar imot voldsutsatte og en forsker på temaet trakk mange interesserte tilhørere tirsdag kveld under Forskerdagene.

— At over 160 personer kommer hit for å høre om dette viser at vi er forbi tiden hvor tidligere generasjoner lot partnervold var innenfor husets fire vegger. I familier med barn er det ekstra viktig å sørge for at dette ikke går i arv, påpeker Thea Brevik.

Hun fortalte litt om hva partnervold er og hvordan forebygge dette. Kunstner Carine Van Hee viste bilder med motiv fra hennes egne erfaringer hva kjærlighet som gjør vondt kan gjøre, og fortalte litt om sine opplevelser.

Merete Nerland, som er daglig leder i Nordmøre krisesenter, snakket om hvordan de møter ofre for partnervold.

Thea Lindam jobber med forebyggende risikoanlalyse i Møre og Romsdal politidistrikt og møter problemet når det kommer til anmeldelse, men fortalte at hun også jobber forebyggende.

Flere typer vold

— Partnervold, og hva det betyr i en familie, er noe som angår oss alle. Vi må derfor løfte temaet inn i fellesskapet, sier Thea Brevik.

Hun innledet sitt foredrag med å fortelle at 630 000 personer har opplevd vold i hjemmet.

— Partnervold er et stort forskningsområde og gjelder også familievold. Partnervold er enhver handling som smerter, skremmer eller krenker, og får personer til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som en vil, sa Brevik.

Hun trakk frem fysisk, vold, psykisk vold og seksuell vold, men det er også flere nye former for vold som kommer inn under begrepet.

— Økonomisk vold — der partneren ikke får bestemme over sin økonomi, og digital vold — som å filme noen mens de sover og bruke det for å true er kommet til.

Forskeren viste til straffelovens paragraf 282 som forteller om nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer som har utøvd partnervold.

Røde flagg

— Røde flagg for å se om det oppstår partnervold er at forholdene blir gradvis verre over tid, med kritikk som går over til å bli kontrollert. Neste steg er isolasjon og offer for makt og kontroll. Her kan det veksle mellom vold og kontroll til kjærlighetserklæringer, og derfor vet de ikke at de lever i et partnervoldforhold før det har gått lang tid, sa Brevik.

Hun stilte spørsmål om hvor lite du skal finne deg i før noe må gjøres.

— 1 av 3 har opplevd kontrollerende forhold, og her er det forholdsvis likt mellom kvinner og menn. 1 av 10 kvinner har opplevd kvelertak, slag eller lignende. Også menn kan oppleve dette, påpekte Brevik.

Hun mener ut fra sin forskning at partnervold kan ramme alle, men det er kvinner som stort sett opplever grov vold og seksualisert vold, samt partnerdrap. Samtidig viser statistikk at hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap.

Folkehelseproblem

— Der det ikke er akutt, er det viktig at den som rammes får støtte og hjelp. Det er ikke nødvendigvis at det trengs å bryte opp alle forhold. Forebygging er viktig, og her gjelder det å sørge for at neste generasjon blir bedre. Her gjelder det å lære barna å krangle uten at det blir voldelig. Partnervold er et stort folkehelseproblem, hvor barn som vokser opp i voldelige familier ofte selv blir voldelige, sa Brevik.

Carine Van Hee, opprinnelig fra Belgia og bor nå på Frei, har stått fram med sin historie offentlig for å få mer åpenhet rundet temaet.

— Som overlevende etter partnervold kan jeg si at jeg har følt så mye skyld og stigma. Stillhet gir kraft til den som utøver partnervold. Jeg ønsker å vise frem noe av dette temaet i mine bilder og snakke om det, sa Van Hee.

Hun pekte på viktigheten av å lytte til de som kommer med informasjon om partnervold, og er glad for at så mange ønsker åpenhet om dette nå.

— La oss snakke om disse vanskelige spørsmålene om partnervold. Det er så lett å snakke om været, men snakk heller om problemer som dukker opp og ikke se bort om du ser noe, var kunstnerens oppfordring.

Føler seg alene

Thea Lindam pekte på muligheten for voldsalarm, hjelp til å flytte, varsling til barnevernet og krisesenter som muligheter.

— Vold i forhold går i faser, og det er viktig å ta fatt i dette like etter en voldshendelse. Etter litt tid kan en som er utsatt for partnervold tenke at det ikke egentlig er så galt og trekke seg. Derfor er det viktig å bruke vinduet etter en hendelse i forholdet til å gjøre noe, sa Lindam.

For de rundt er det viktig å gi mye støtte og hjelp for at den utsatte ikke skal føle seg alene.

Krisesenteret, ved Merete Nerland, kom med konkret informasjon om hvilken hjelp de kan bidra med til de som er rammet.

Carine Van Hee trakk frem tre røde flagg som folk kan være observant på ut fra egne opplevelser.

— Partneren ble så uforutsigbar, og etter hvert følte jeg meg så sliten hele tiden. Til slutt ble jeg så forvirret, sa hun.

Snakker ufint offentlig

Thea Brevik kom mot slutten av tiden inne i auditoriet med et varsel om hva som kan være starten på partnervold.

— Når partneren snakker ufint til den andre i det offentlige rom og er nedsettende i ordbruken, er det et rødt flagg, påpekte hun.

Etterpå fikk publikum invitasjon opp i tredje etasje på Campus Kristiansund. Her fikk kunstneren vist frem litt hva hun har jobbet med for å fremme temaet.