Kull 1995 på statsvitenskap grunnfag (årsstudium) ved Høgskolen i Molde feiret 30-årsjubileum i Molde tre dager til ende helga 24-26. oktober.

Av SØLVE MIKAL K. NERLAND, førsteamanuensis ved HiMolde

Dette var et stort kull med 75 studenter, hvorav 30 fortsatte på det halvårlige mellomfaget i statsvitenskap i Molde, og minst 7 av disse fullførte hovedfag (mastergrad) i statsvitenskap i Oslo. Kull 95 var også et godt kull sosialt sett, og det henger som vi skal se sammen med det faglige miljøet.

Først om den store gjenforeningen

Jubileumshelgen startet allerede fredag formiddag da en av våre favorittundervisere fra 30 år tilbake, Jan Moren (nå Høgskolen i Østfold), holdt åpen gjesteforelesning om reformer og demokrati. På første rad i auditoriet på Molde campus satt studenter fra kull 1995 foran dagens studenter, og bakerst (!) satt overraskende mange av hans tidligere kolleger.

Jan innledet alvorstungt med å understreke at det å få flertall i valg, ikke betyr at du kan gjøre alt som du vil, men at velfungerende og varige demokratier gjerne trenger en balansering av ulike verdier og styringsprinsipper for den politiske ledelsen og forvaltningen.

På kvelden fredag møttes vi enda flere, og langt mer festklare, til samling rundt et langbord på Rød, et av få utesteder som fortsatt er i drift og ligner mye på slik det så ut i 1995. Langbord innestengt i et hjørne viste seg å være et bra tips for en reunion, for vi måtte utover kvelden rotere ofte på plassene.

Lørdag formiddag var det igjen duket for et faglig innslag på høgskolen hvor Beinta í Jákupsstovu, som fortsatt er en aktiv emerita ved Høgskolen i Molde, foreleste om det dagsaktuelle temaet paradiplomati hvor hun brukte innsiktsfulle eksempler fra Norden, og ikke minst sitt kjære Færøyene. Paradiplomati handler om internasjonale aktiviteter til områder som ikke er suverene stater.

Disse to forelesningene fredag og lørdag var viktige for å bringe oss tilbake til livet i 1995. Igjen satt vi side om side og hørte på Jan og Beinta innvie oss i spennende fagstoff, og det må vel innrømmes at det var flere ivrige hender i været nå enn da vi var unge ferske studenter. Forelesningene inspirerte!

Hovedarrangementet for helga var lørdagskvelden på Kyllingstua på Romsdalsmuseet med tapas og kaker, og selvsagt en lang quiz om livet på og utenfor høgskolen anno 1995. Vi var nesten 20 deltakere som fortsatte å rotere på sitteplassene, og det ble mange gode samtaler om før og nå.

Høydepunktene denne kvelden var talene. Arve Hjelseth, en annen nyutdannet høgskolelektor som underviste for oss i 1995 (nå NTNU/Høgskolen i Molde), innledet med noen velplasserte spark fra sosiologhold mot statsvitere, før han kom med interessante refleksjoner rundt reunion som sosialt fenomen. Det kom frem utover kvelden at flere rundt bordet kjente seg igjen i hans argumentasjon om at gjenforeninger av kull som har valgt samme studieretning i høyere utdanning, gjerne har et bedre grunnlag for å bli et vellykket arrangement enn reunion basert på geografiske kriterier slik som skole- eller konfirmasjonskull. Arve advarte også om de mange risikoene ved å delta på en reunion. Han traff oss godt og til rett tid og sted.

Som en kulling utbrøt: «Jeg hadde glemt hvor morsom du er, Arve!».

Arves småspark mot statsvitere fikk Jan Moren på den andre siden av bordet til å kaste jakka og brette opp ermene for å prøve å skyte ballen enda mer velplassert i vinkelen som han sa, enn det sosiologen Arve allerede hadde klart. Det ble som i gamle dager en engasjert, veldig lang og god tale hvor Jan i kjent stil kom med gode historier fra livet før og nå, og sine møter med kjente statsvitere.

Men at en av hans forbilder, Trond Nordby, som selvsagt gjesteforeleste for oss for 30 år siden, nylig er blitt deltaker i realityserien Charterfeber på tv, visste Jan naturligvis ikke, det sa han i hvert fall. Jan trakk i talen sin frem Ingunn Norderval, som er en menneskealder eldre og var Jans statsviterkollega og husvert i Molde. Ingunn underviste også for kull 95, særlig på mellomfagstillegget var det vel. En gang inviterte de to hele klassen hjem til seg på Lønset på middag og kaffe!

Til større overraskelse for oss rundt bordet var det da vår egen kulling Jon Arne Ormbostad reiste seg og holdt en sterk tale. Han traff oss rett i hjertet med å innlede med at her følte han seg hjemme, om reunion som å komme tilbake til en hjemplass. Det var historie som ble Jon Arnes hovedfag, og han fortalte engasjert om at huset vi oppholdt oss i denne kvelden, Kyllingstua, en gang for lenge siden hadde blitt flyttet til museet fra gården Kylling øverst i Romsdalen. Og som han sa, ville den husflyttingen ikke blitt noe av hvis ikke ivrige sjeler hadde tatt initiativet til det og fått det gjennomført, slik også gjenforeninger er avhengig av at noen tar initiativ og sørger for det praktiske.

På søndag, gjenforeningens tredje og siste dag, kjente nok de fleste på at de ikke er 20 år lengre, men helga skulle nytes til siste slutt med vandring på byens nye stolthet Sjøfronten og kaffe på Fole godt.

Den sosiale gullalderen

For mange av oss oppleves studietiden på statsvitenskap i Molde som den sosiale gullalderen i våre liv. Vi fant ofte sammen på dagtid, kveld og helg i hundremeterskogen mellom den store lesesalen i 3. etasje som nå er slått sammen med biblioteket. På lesesalen hadde vi full oversikt over hvem som var til stede, eller vi møttes i trappene til kantina i underetasjen. For mobiltelefon og sosiale medier hadde vi jo ikke. En tidlig versjon av internett og e-post fantes, men bare på PC-labben!

Vi var i løpet av studieåret hjemme hos de fleste på vorspiel eller nachspiel eller kaffebesøk. På onsdager og lørdag kveld, og noen ganger fredager også, var vi gjerne på Kontoret, som utestedet Rød het før, eller på arrangementer på studentkroa Valhall og i byens øvrige vannhull den gangen som Dockside, Pubben, Kroverten, Bastian og Getz.

Vi var også heldige og fikk oppleve åpningsåret for den nye studentkroa til samskipnaden, Tapperiet, i de tidligere lokalene til det sagnomsuste utestedet Ludwig/Lucullus i Kirkebakken, hvor nåværende statsforvalter Else May Botten den gangen var ansatt og tappet MYE øl til oss. Jeg har lest i ettertid at samskipnaden tapte mange millioner der, men så gøy vi hadde det!

Studieturen til Praha

Et høydepunkt for mange av oss på grunnfaget var da vi vinteren 1996 dro på en ukes studietur i en full buss gjennom Tyskland til Praha, hvor en halvliter kostet 50 øre og bare hovedgaten hadde tegn til vestlig påvirkning. Underviserne Beinta og Jan reiste naturligvis sammen med oss, og vi opplevde både gleder og ulike typer utfordringer som vi sammen løste. Beinta gikk raskt til det skritt å kjøpe inn en liten fløyte med skarp lyd i en suvenirbutikk i Praha, som hun brukte (litt for) ofte for å påkalle vår oppmerksomhet og samle troppene. Denne fløyta så hun seg også nødt til å ta frem igjen under reunionen da vi somlet for lenge i kantinen på omvisingsrunden på Molde campus.

På studieturen til Praha kombinerte vi et tett faglig program med besøk i parlamentet, på universitetet, i ambassadeboligen og i gamlebyen, med hyggelige sosiale lag ut i de sene nattetimer. Jeg tror til og med jeg danset litt på ravepartyet i «Der Bunker» som var i en stor gammel bunker under bakken. På hjemveien til Norge stoppet vi også i Moldes vennskapsby Česká Lípa hvor vi fikk møte bl.a. ordføreren. Vi var innom Dresden, og i Berlin var vi lenge på Stasimuseet, sju år etter Berlinmurens fall. Besøket i konsentrasjonsleiren Theresienstadt like nord for Praha gjorde sterkt inntrykk. Vi lærte mye på turen.

Hva skjedde i fjæra på Kviltorp?

En god historie som stadig trekkes fram i kullets kollektive bevissthet, og også på denne reunionen, er fra avslutningsfesten etter siste eksamen på andreåret, hjemme hos familien Tharaldsen i fjæra på Kviltorp. Sent på kvelden tar Jan Moren av seg jakka og går opp på en stein med en utslitt bok i hånda, Niccolò Machavellis avhandling «Fyrsten» fra år 1532 om politisk taktikk og strategi. Den leste han høyt fra til stor begeistring fra et avgangskull i full faglig blomst.

Denne situasjonen sier mye om det gode studiemiljøet vi hadde hvor det faglige og sosiale ofte gikk hånd i hånd, og hvor fagansatte og studenter møttes mye og hadde det kjekt i lag. Dette klarte vi å gjenskape på 30-årsjubleet hvor evigunge Beinta og våre nesten jevngamle Jan og Arve var en naturlig og viktig del av gjenforeningen.

Tilbake til historien om opplesningen fra boka Fyrsten en junikveld i 1995: På reunionen kom det fram ny informasjon om at boka forsvant den kvelden. Jan leter nok enda på sitt overfylte kontor i Halden?

På Skjorta uten utsikt

Et annet eksempel på det gode sosiofaglige miljøet for 30 år siden, er fjellturen med teltovernatting og Jan Moren som turleder til Skjorta, et fjell ved Eresfjord som måler 1711 meter over havet! Det ble en strabasiøs tur i dårlig vær hvor noen med pensko valgte å snu i tide, mens hovedfeltet fortsatte videre. Dag Harald Claes, en gjest fra Universitetet i Oslo som i flere tiår har hatt en tilknytning til Høgskolen i Molde og i dag har bistilling her, var med på denne turen og var ikke helt fornøyd med turledelsen.

I boka på toppen skal han ha skrevet at han «endelig var på toppen og nøt det totale fravær av utsikt». Vel nede i lavlandet igjen var alle enige om at det hadde vært en fin tur, tross alt.

Statsvitenskap integrert i bachelor

Statsvitenskap grunnfag ble satt på pause for fem år siden. Emnene og fagmiljøet lever godt videre, og er nå en integrert del av særlig bachelor i politikk, juss og administrasjon, som i dag har 80 studenter. Og noen starter først med årsstudiet i organisasjon og personalledelse, som nå har 35 studenter.

Andre undervisere kull 95 hadde på sitt første- eller andreår utover Beinta í Jákupsstovu, Jan Moren og Arve Hjelseth, var bl.a. Kristin Tornes, Pål Ranes, Christine Reitan, Åge Brekk og Lars Rønhovde.

Høgskolen i Molde må legge bedre til rette for alumni!

I planleggingen av vår reunion var den trykte årboka fra den gang, kalt «Guiden 1995-96», med navn og bilde av alle studenter og ansatte på de ulike studieprogram, til uvurderlig hjelp for festkomiteen. Hvordan skulle vi ellers hatt oversikt over alle de vi studerte sammen med?

Dagens studenter ved høgskolen i Molde har ikke slike trykte årbøker og får vel heller ikke utdelt andre oversikter de kan bruke etter endt studie, med mindre kloke sjeler tar vare på en navneliste lastet ned fra canvas eller lignende før de mister tilgangen. Andre læresteder derimot, har organiserte nettsidefasiliteter for sine alumninettverk hvor alle avgangsstudenter inviteres inn.

På barneskolen rett over veien for høgskolen får alle elever fortsatt utdelt et papirhefte med alle elevene på skolen. Jeg mener høgskolen som institusjon bør reflektere over hvordan den kollektive hukommelsen om hvem som studerte sammen med hvem, kan ivaretas framover enten i papirform eller på nett, slik at dagens studenter kan planlegge sin reunion.

——> Arrangementskomiteen for gjenforningen var Sølve Mikal Krekvik Nerland, Veline Høyland og Anne Midtsæter.