Hvorfor er det så mange som i dag sliter med diffuse helseplager som ikke lar seg forklare av prøver og bilder? Og finnes det en vei ut av det som ofte blir omtalt som kroniske lidelser?

Det var spørsmålene som dannet bakteppet da allmennlege og psykiater under utdanning, Laila Five, snakket om sin nye bok Hjernens hemmelige språk på et arrangement i regi av Bjørnsonfestivalen tirsdag 27. januar.

Samtalen ble ledet av førsteamanuensis Thea Beate Brevik fra Høgskolen i Molde, og om lag 250 publikummere hadde tatt plass på Teateret Vårt der temaet for kvelden var hjernen, stress, og hvorfor stadig flere rammes av smerter, utmattelse og uro.

Rådene strakk ikke til
Five tok utgangspunkt i egne erfaringer som fastlege. Hun beskrev et arbeidsliv der stadig flere pasienter kom med omfattende fysiske plager uten at medisinske undersøkelser kunne gi entydige svar.

Rådene strakk ikke alltid til. Mange ble sykemeldt, noen endte som uføre. Five begynte å spørre seg selv: Hvordan kan vi hjelpe bedre? Og hvordan kan vi forebygge at vi selv havner der?

Opplevelsen ble starten på et faglig og personlig vendepunkt. Five beskrev det som et «kall» – et behov for å forstå mer og for å formidle kunnskapen videre.  Mangelen på gode verktøy førte henne videre til psykiatrien og til en dypere utforskning av sammenhengen mellom hjernen, nervesystemet og fysiske helseplager.

På leting etter sammenhenger
Søken etter svar tok henne også utenfor Norge, blant annet til USA, der hun fordypet seg i forskning på nevroplastisitet, som er hjernens evne til å endre seg.

— Jeg vil ikke bruke ordet «kronisk», sa Five, og understreket at mange langvarige smerter og plager kan være nevroplastiske.

Det betyr at de er reelle, men at de produseres og vedlikeholdes av hjernen, og ikke av en pågående fysisk skade.

Ifølge Five handler smerte ikke bare om vevsskade, men om hjernens tolkning av fare. Varsellampene kan bli stående på, selv når den opprinnelige trusselen er borte.

Da smerten satt i hjernen
For å illustrere poenget delte Five en personlig historie. Etter en hamstringskade i forbindelse med løping opplevde hun langvarige smerter, til tross for at skaden var leget.

— Jeg gjorde alt «riktig», men hver gang jeg prøvde å løpe, fikk jeg smerter i ukevis etterpå. Det ble en loop som vedlikeholdt smerten. Jeg aksepterte til slutt at jeg aldri skulle løpe igjen – noe som egentlig passet meg ganske bra, sa Five lattermildt.

Vendepunktet kom da hun forsto at smerten var nevroplastisk. Etter målrettet omprogrammering av nervesystemet forsvant smerten i løpet av én uke:

— Det var hjernen som var problemet, ikke hamstringen.

Stress som beskyttelse
Kjernen i Fives budskap er at hjernen først og fremst er opptatt av å beskytte oss. Stress, smerte og utmattelse kan være strategier hjernen bruker når den oppfatter fare.

Five forklarer at for hjernen er stress det samme som fare. Har du influensa, skrur hjernen på utmattelse for å få deg til å trekke deg tilbake. Problemet oppstår når denne responsen blir stående på over tid.

Hun pekte på at mange går med konstant sympatisk aktivering uten å være bevisst det. Travelhet og høy aktivitet oppleves ikke nødvendigvis som stress mentalt, men kroppen kan likevel være i alarmberedskap.

Hjernen velger ofte stress som den enkleste løsningen, særlig hos mennesker som er pliktoppfyllende og «greie». Det fungerer — helt til det smeller.

Et samfunn i høygir
Five trakk også linjer til samfunnsutviklingen. Historisk hadde mennesker færre inntrykk og mindre kontinuerlig press. I dag er hjernen aktiv hele tiden — også i hvile.

Mobilbruk, konstant tilgjengelighet og høyt tempo gjør at hjernekapasiteten blir sprengt. Vi er «på» hele dagen.

Enkle tiltak kan likevel gjøre en forskjell. Dype pust, forklarte Five, sender signaler til hjernen om at vi ikke er i fare, og aktiverer den beroligende vagusnerven:

— Pusten kan fortelle hjernen at «her og nå er jeg trygg», selv om du står foran 250 mennesker.

Ingen velger å bli syk
Avslutningsvis tok Five et oppgjør med forestillingen om at slike plager er «innbilning». Nevrofysiologi kan sees på MR. Hormoner og immunapparat påvirkes. Ingen velger å bli syk.

Budskapet var likevel håpefullt: Ved å regulere nervesystemet, ta egne behov på alvor og gripe inn før det går for langt, kan mange gjenvinne balanse og funksjon.

— Det er ofte de tøffeste som ender opp med langvarige helseplager, sa Laila Five.

Med Hjernens hemmelige språk ønsker hun å gi folk hjelp til selvhjelp – og et nytt språk for å forstå kroppens signaler før alarmen blir stående på.