Førsteamanuensis Odd Anders Bøyum-Folkeseth mener Finansdepartementet gjorde en feil da de på 1980-tallet innførte en ordning med utøverfond som gir noen idrettsutøvere særlige skattefordeler.
Bøyum-Folkeseth er jurist, og i september i fjor forsvarte han avhandlingen Idrett og skatt – Inntektsbeskatning av idrettsutøvere og idrettslag ved Universitetet i Stavanger. I avhandlingen kritiserer han skattefordelen noen idrettsutøvere har ved at de bruker utøverfond-ordningen.
Han gjentok kritikken da Sport Management Seminars i dag hadde Idrett og skatt som tittel på programmet i kantina på campus:
– Ordningen strider mot prinsipper som at vi skal ha et enkelt skattesystem og at alle inntekter skal behandles likt.
Utøverfond-ordningen gjør at idrettsutøvere i individuelle disipliner (lagspillere regnes som lønnsmottakere) kan sette inntekter fra idrettsutøvelse på et fond. De slipper de skatte av inntektene før de tas ut av fondet, og skatter heller ikke av penger fra fondet som går til sånt som trening og idrettsutøvelse.
Bøyum-Folkeseth pekte i foredraget i dag på at ordningen først gir en skattemessig fordel ved at utøverne kan føre fradrag for kostnader knyttet til idrett, og at det da er paradoksalt at de samme utøverne senere også får benytte seg av minstefradraget når de unner seg lønnsutbetalinger fra utøverfondet.
Videre gir ordningen skattefordel i form av skattekreditt. Inntektene kan tas ut over flere år, og med uttak som er optimalisert med tanke på å betale minst mulig skatt.
– Jeg mener at inntekten er utbetalt i det den settes på utøverens fond, sa Bøyum-Folkeseth, og pekte på at idrettsutøverne faktisk må betale skatt på renteinntekter fra fondet og formueskatt på innestående beløp i fondet fra første dag.
Bøyum-Folkeseth sa at ordningen han kritiserer har blitt en gjeldende regel på grunn av praksis, og at det nok må en lovendring til for å endre på den.
– Det betyr altså at Stortinget behandler saken, sa han.
Idrettsadvokat: – Stolte og glade
– Gratulerer med doktorgraden! Vi som er interesserte i idrettsjuss er både stolte og glade for det arbeidet du har gjort, sa idrettsadvokat Gunnar-Martin Kjenner.
Kjenner, som har arbeidet med idrettsjuss i en årrekke, vært FIFA-agent og virket som tillitsvalgt i idrettsorganisasjoner, er hvert år gjesteforeleser for studentene i sportsledelse ved HiMolde.
På dagens Skatt og idrett-seminaret under ledelse av HiMoldes Georg Panzer, diskuterte Kjenner blant annet maktforholdet mellom børs (aksjeselskapene) og katedral (idrettslagene) i fotball-Norge. Og om toppfotball er næringsvirksomhet eller idrett – erverv eller ikke – når det kommer til beskatning av sportsinntekter.
I prinsippet skal det være det medlemsbaserte idrettslaget som bestemmer over det sportslige, men at maktfordelingsprinsippet uthules og utfordres av en prøveordning i regi av Idrettsforbundet som tillater at fotballklubben – i tillegg til kommersielle inntekter – kan overføre ansvaret for det sportslige til et samarbeidende selskap. I Kristiansand er IK Start og Start EN Drøm AS interesserte i å bruke prøveordningen.
– Det er nærliggende at aksjonærene i norsk fotball får mer makt over det sportslige, sa Kjenner.
Da Odd Anders Bøyum-Folkeseth kommenterte Kjenners foredrag, pekte han på at bunnlinja i norske eliteserieklubber og tilknyttede selskaper viser at toppfotballen ikke er en pengemaskin for staten.
– Jeg tror ikke nye tilknytningsformer mellom fotballklubber og aksjonærer får skattekonsekvenser. Aksjeselskapet betaler skatt, mens foreningen fortsatt kan drive skattefritt, sa Bøyum-Fokeseth.
