Dyre Halse (f.v.), Inge Haugen, Vidar Vassli og Per-Are Sørheim er gruppa bak en av ideene til et køfritt Molde som omfatter en Q-drone. Foto: Dyre Halse

Svevende ku på Design Thinking high camp

En torsdag ettermiddag i mars, ute skinner sola med lovnad om vår, inne i ProtoMore-laben koker det i limpistoler og kaffemaskiner.

Av LISE HAUKEBERG, PhD-stipendiat

Martin Steinert og Federico Lozano opptrer som to trollmenn fra Oz, og resten av oppsetningen består av en god blanding folk fra industrien i regionen, fra toppledere til doktorgradsstipendiater. Kyr henger i lufta, og små og større modeller av ikke alltid helt selvforklarende objekter, står rundt om kring. På gulvet sitter voksne menn og kvinner og klipper i stykker pappkrus. Noen lurer på om laserprintermaskinen kunne vært til hjelp. I taket henger påminnelsen om at «den verste feilen er å ikke gjøre noen».

Det er altså protyping på gang, eller feiling på gang. Det spørs hvordan man velger å se på det.

Martin og Federico er faktisk litt som trollmenn i sitt daglige arbeid, de holder nemlig til i TrollLabs hos NTNU i Trondheim, hvor professorene har sin lekegrind. Stanford University hører også til i bakgrunnen deres. I to dager har de loset gjengen i etterutdanningsprogrammet Innovasjon og industrielt internett gjennom metoden Design Thinking.

Dette er altså én av flere samlinger i Høgskolen i Moldes etterutdanningsprogram i Innovasjon og Industrielt Internett. Studiet består av tre samlinger på Molde campus og en samling i San Francisco, med foredragsholdere fra ulike, men relaterte fagområder – fra inn og utland. Målet for studiet er at deltakerne skal opparbeide seg ny kunnskap om hvordan innovasjon finner sted i organisasjoner og i åpne innovasjonssystemer.

Grunnleggende kunnskap om innovasjon bringes inn i en digital tidsalder hvor en ser på hvordan organisasjoner skal kunne utvikle og bruke nye prosesser og teknikker for å skape nye løsninger. Studiet baseres på etablerte og nyere forskningsbaserte teorier og modeller, kombinert med praktiske case for å forstå utfordringene norske bedrifter møter i et globalt og digitalt marked. Det overordnede målet med studiet er at deltakerne skal kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i egen bedrift.

Se flere bilder fra prototype-prosessen på Facebook.

Metoden Design Thinking handler om en praktisk og menneskesentrert tilnærming til å drive innovasjonsarbeid, hvor prototyping er en sentral del av prosessen. Det handler (i korte trekk) om å ha empati med sluttbruker av en tjeneste eller et produkt, finne ut hva de virkelig trenger, og hele veien spørre de rette spørsmålene fremfor å finne de riktige svarene.

«Smerte», hva er det som svir og gjør vondt for brukeren? Med dette spørsmålet som utgangspunkt fikk industrigjengen på dag én kaste seg ut i Moldes gater og institusjoner for å finne ut så mye som mulig om kollektivtilbudet i Molde. Deretter var oppgaven å velge ett tema å fokusere nærmere på. To timer senere, noen taxiturer, bussturer, spaserturer og samtaler rikere, hadde fire grupper samlet bilder og skriblerier på fargerike Post-it lapper tilbake i laben. Data var på plass, nå skulle det bearbeides. Neste dag står siste versjon av prototypene klar.

Kjersti Kleven (f.v.), Lise Haukeberg, Janne Harstad, Amund Bjerkeholt og Gerhard Eidså lytter interessert på hva Martin Steinert har å fortelle foran en av de innovative prototypene. Foto: Dyre Halse
Kjersti Kleven (f.v.), Lise Haukeberg, Janne Harstad, Amund Bjerkeholt og Gerhard Eidså lytter interessert på hva Martin Steinert har å fortelle foran en av de innovative prototypene. Foto: Dyre Halse

Det er helt klart at deltakerne mener at Molde by har et forbedringspotensial når det kommer til hvordan det i dag fungerer for myke trafikanter, syklister og busspassasjerer. Hvordan kan Martin, 39 år, på en lettere måte både få levert sine to barn til barnehage og skole, samtidig som han ønsker å sykle til arbeid?

Eller hva med Bente som bor på Bolsøya, og jobber i Molde – hvordan kan hennes ønske om å reise mer miljøvennlig og samtidig bruke minst mulig tid løses? Og så Petter på 13 år som bor i Nordbyen; han vil helst klare seg selv, og foreldrene har en hektisk hverdag. Men, når Petter har syklet ned i sentrum og hengt med vennene sine, så er den oppoverbakken hjemover så innmari bratt at han ender opp med å ringe pappa for å få skyss hjem likevel.

De prototypede løsningene var blant annet redesign av sykkelstier gjennom byen, kanskje i glasstunneler? Bilfritt sentrum, ekspanderende busser som kan variere størrelse etter behov i løpet av dagen, busser som er bedre tilpasset barn som brukere, skyløsninger som gir et mer fleksibelt transporttilbud.

Og så var der selvfølgelig en drone eller tre, for det må man jo ha!

Det ser i grunn ikke ut til at noen har lyst til å forlate laben. Latteren sitter løst, ideene er mange, noen handler om svevende kyr. Martin og Federico minner atter en gang gjengen på at interaksjonen er med på å bestemme om innovasjonen blir bra eller ei.

Nå har elevene fått prøve seg i klasserommet her hjemme. Neste gang de møtes er klasserommet San Francisco.