SMØLA (Panorama): Vi ble med marin logsitikk-studenter på tur til lakseindustrien på Smøla – i 55 knop.
Av SAMUEL PETTERSSON
En dag skal den ballasten studentene bygger opp i studiet sitt omsettes i handling. Kanskje like greit da at man først som sist tar et møte med det som venter dem.
En lumsk onsdag morgen er ca. 50 studenter førsteårsstudenter på bachelorgraden i marin logistikk samlet ved Hurtigbåtkaia i Kristiansund. Studentene skal til Smøla for å besøke blant annet matfisk- og settefiskanlegg. Det er også et knippe studenter fra fjorårets kull, som på grunn av koronarestriksjoner ikke fikk muligheten til å bli med på ekskursjon sist.
– Oppleve det praktiske
– Dette er noe vi vil prøve å få til hvert år. Det er svært nyttig at studentene får oppleve det praktiske, og ikke bare høre på en kjedelig lærer, humrer Øystein Klakegg, førsteamanuensis i marin næring ved HiMolde.
Vi ankommer Smøla og blir henvist til Gurisenteret, det beskrives som et regionalt kultur- og kystpilegrimssenter. Her får studentene utdelt kjeledress og flytevest, for turen til matfiskanlegget gjøres nemlig via RIB (rigid inflatable boat).
Vi suser av gårde i 55 knop, og motorene brøler bak båten som dunker bortover havoverflaten. Man klamrer seg fast med armer og bein, tidvis er det ganske turbulent. Etter omtrent et kvarter er vi fremme ved settefiskanlegget.
– Den beste fisken
Ved Nekton Settefiskanlegg blir vi møtt av driftsleder Jan Tore Hovland. Han ønsker oss velkommen til anlegget fra 70-tallet.
– Den beste fisken kommer herifra, selvfølgelig, formidler han selvsikkert.
Han er rask til å melde at det egentlig var noen andre, «mer passende», som skulle ta oss imot. Han oppfordrer studentene til å ikke stille for vanskelige spørsmål. Men Jan Tore var mer enn adekvat hva gjaldt spørsmålene fra de nysgjerrige studentene.
Den første seksjonen vi får se, er «Klekkeriet». Jan Tore gjør oss oppmerksom på at en ikke trenger å skylde på sidemannen på grunn av lukten her inne – de har akkurat tømt klekkeriet og bygget bærer preg av en stram, maritim eim. Det er i klekkeriet det begynner, her legges rogn i røde tanker og den overvåkes nøye for at den skal ha riktige forhold.
Køddet litt mer temperaturer
– I motsetning til naturen, hvor man er avhengig av sesonger, så har vi køddet litt med temperaturen. Det er derfor vi kan produsere fisk på en fleksibel måte, sier Jan Tore.
Det er strenge krav til hvordan dette skal gjøres forsvarlig, og mattilsynet er på inspeksjon minst én gang i året. Særlig med tanke på bakterier og eventuelle sykdommer, som for eksempel lakselus. Og som de aller fleste (oppegående) mennesker, vaksineres fisker også. Jan Tore forteller at man tidligere vaksinerte fisker for hånd, men at de siden 2014 har blitt vaksinert maskinelt. I tillegg blir all fisk målt, fotografert, veiet og sortert, etter størrelse og kvalitet.
Resirk
Det brukes svært mye vann på et slikt anlegg, det byttes ut ca. 8000 liter vann i timen per seksjon. Vannet resirkuleres og filtreres, man tilsetter oksygen og regulerer temperaturer for å oppnå gunstige vekstvilkår. Jan Tore refererer til dette som «resirk». Han sier det er mye ressurser i avfall, og at de bruker resirkuleringsrester og annet avfall til å utvikle biogass. Han mener at rensing og resirkulering vil bli en større del av næringen i tiden som kommer.
Christian Wikan, daglig leder hos Nekton Settefisk, forteller at for å fylle anleggene kreves så og si alt ferskvannet som er tilgjengelig på Smøla.
– Det var litt upopulært, legger han til.
En million kilo
Turen går videre ut til oppdrettsanleggene i sjøen. I dette anlegget er det 180 000 laks à 5 kilo, altså nærmere en million kilo med fisk. Da laksen ble satt ut her, veide den rundt 200 gram. Nylig ble det påvist sykdom ved et av anleggene. Vi får vite at det ikke har noe å si for kvaliteten for fisken matmessig, men at sykdommen kan gå utover fiskens levestandard dersom den får spre seg.
Studentene Lukas (20) og Alvin (21), begge fra Lier, synes dagen har vært innholdsrik og spennende.
– Det er kult å få se hvordan oppdrettsnæringen er bygd opp. Man går jo mer i detalj når man ser det sånn som det er. Det var kult å få se hele prosessen fra klekkeriet til ferdig fisk, sier Lukas.
– Det setter pensum i perspektiv, det er fint å få knyttet det opp til noe fysisk som du har fått vært med på. I tillegg er det jo digg å komme seg ut av klasserommet av og til, å ikke bare ha forelesninger, supplerer Alvin.
– Det var litt tilfeldig for min del at jeg valgte marin logistikk, men jeg har alltid likt sjøen. Da jeg søkte var jeg innstilt på økonomi og administrative linjer, men da jeg kom over marin logistikk syns jeg det hørtes spennende ut, sier Lukas.
– For min del har jeg vært interessert i supply chain management og logistikk, på internasjonal basis. Da jeg så at marin næring var tilgjengelig vakte dette interesse. Jeg tenker at det er en veldig fremtidsrettet utdanning.
Og det har de nok rett i. Skal vi tro Christian Wikan produserer Smøla ca. 70.000 tonn i løpet av en 24-måneders periode. Dette tilsvarer 4-5 milliarder kr i eksportverdi.
Latifa (21) og Stine (21)
– Jeg har jobbet innen marinefag tidligere og jeg syntes dette var interessant, så jeg ville gjerne bygge videre på det, sier Stine, student fra Kristiansund.
– Jeg synes det har vært en ganske grei dag å se litt i praksis det vi har lært og hørt om, vi har jo hatt en del gjesteforelesere som har fortalt om oppdrett, så det var noe annet å faktisk få være her å se det, sier Latifa, også student fra Kristiansund.
De er begge to enige i at RIB-turen var dagens mest spennende affære, men oppdrettsanlegget på sjøen kommer på en god andreplass.
Øystein Klakegg roser de lokale bedriftene som lar de særs trivelige studentene få komme å se fasilitetene.
– Det er fint at de får denne muligheten tidlig i semesteret. Det er nyttig både faglig og sosialt sett. Jeg må si at marin logistikk studentene er en svært hyggelig gjeng!
