Med mye digital undervisning og overhengende fare for mange svarte skjermer, må vi ha tillit til at studentene er engasjerte i undervisningen selv om vi ikke alltid ser dem.

Samtidig må vi innse at det som fungerer i klasserommene, ikke nødvendigvis fungerer like godt digitalt.

Når studenter velger å ha svart skjerm i stedet for å vise seg på kamera når de deltar i digital undervisning, virker det inn på læringsmiljøet både for studenten selv, medstudenter og lærere.

Det kan bli vanskeligere for studenten å følge med på undervisningen siden ingen ser hva de gjør på. Medstudenter kan la være å ta ordet fordi de ikke ser hvordan andre reagerer på det de sier. For læreren kan det bli vanskeligere å formidle engasjementet sitt når det føles som å snakke til en vegg av svarte ruter og stillbilder.

Ansiktet svarer

Den umiddelbare reaksjonen fra studenter underveis i forelesninger er et viktig signal til lærere om hvorvidt undervisningen engasjerer. Selv i en forelesning hvor læreren er den som prater mest, vil studentenes ansiktsuttrykk og kroppsspråk gi uttrykk for hvilke deler av undervisningen som er lettere eller vanskeligere å forstå, hva som er kjedelig å høre på eller hva som engasjerer.

Noe av det aller beste med å være lærer er de øyeblikkene hvor jeg kan se i studentenes ansikter at de har forstått noe nytt. Disse øyeblikkene er med på å motivere meg til å bearbeide undervisningsoppleggene mine om igjen og om igjen i håp om å gjøre undervisningen stadig bedre og alltid oppdatert.

Multitasking

Men det har også vært øyeblikk i klasserommet som har vært demotiverende. Som de gangene studenter reiser seg opp underveis i forelesningen og går. Eller når studentene har vært mer opptatt av strikketøy og CandyCrush enn å ta notater. Eller som den gangen da en student fulgte med på en tv-serie på dataen sin i stedet for å følge med på undervisningen.

Digital undervisning reduserer ikke akkurat mulighetene for multitasking. Når læreren er fjernere, er kanskje terskelen lavere for å gjøre noe annet parallelt med undervisningen. Fristelsen til å multitaske er nok der uavhengig av om kameraet er på eller ikke, men med svart skjerm er det garantert at ingen ser hva du egentlig holder på med.

Læring er samspill

Selvsagt kan du si at dette burde motivere meg og andre lærere til å forbedre undervisningen. Er det ikke tross alt læreren sitt ansvar å holde studentenes interesse oppe?

Jo da. Læreren har ansvaret for å ha pedagogisk kunnskap og gjøre veloverveide pedagogiske valg. Men læreren kan ikke ta ansvaret for studentens interesse alene. Læreren kan dekke bordet, men studenten må spise selv.

Engasjement smitter

Utgangspunktet for all undervisning må imidlertid være en holdning om at studenter ønsker å lære, og at lærere ønsker å formidle kunnskap. Digital undervisning endrer ikke dette. Digital undervisning kan derimot være et hinder fordi studenter gjerne ønsker å lære sammen med andre, og læringsfellesskapet kan være vanskeligere å oppleve digitalt.

Selv om fellesskapet med andre studenter er svært viktig, er samspillet med lærerne også avgjørende. Hvem har vel ikke kvelt et gjesp mens foreleseren var mer opptatt av powerpointen enn de som sitter i rommet? Det er vanskelig å være selvforsynt på engasjement. Selv den mest engasjerte studenten kan miste konsentrasjonen hvis læreren ikke viser engasjement for undervisningstemaet eller studentene.

Det motsatte er også sant: Selv den mest engasjerte læreren kan miste tråden foran studenter som er totalt uinteresserte. Og det er kanskje dette som gjør at svarte skjermer kan være så destruktivt for undervisning: Vi frykter at de svarte skjermene representerer manglende interesse. Uten å se et eneste ansikt eller høre en eneste stemme, er det omtrent umulig å overbevise seg selv om at studentene faktisk følger oppmerksomt med.

Ikke krev video

Likevel krever jeg ikke at studenter må vise video i digital undervisning. Jeg oppfordrer derimot til deltakelse skriftlig og muntlig. Jeg er klar over at undervisningstimene kun er en liten del av livet til studentene, og det kan være gode grunner til at studentene velger svart skjerm.

Å ha på kamera ved deltakelse i digital undervisning som varer over flere timer, kan være ganske slitsomt. Tilstedeværelsen av sitt eget fjes på skjermen fremprovoserer en selvbevissthet som klart kan gå utover oppmerksomheten. I tillegg kommer alle de andres ansikter og nysgjerrigheten på hvor blikkene deres hviler og hva som skjer rundt dem.

Det er ikke nødvendigvis forfengelighet å velge svart skjerm når du akkurat har rukket å våkne i tide til undervisningsstart. Det kan like gjerne handle om hvordan du ønsker å presentere deg selv i en samling av mennesker som kan ha innflytelse på dine muligheter i og etter studiet. I tillegg kan studenter, med rette, være bekymret for at det blir tatt skjermbilder av dem.

Feilen vi gjør

Feilen vi gjør, og som er vanskelig å unngå når klasseromsundervisning må over på digitale flater på kort tids varsel, er å tro at det som skjer i klasserommet kan overføres digitalt. Enda verre blir det når undervisningen tar hybrid form, og foreleser må håndtere fysisk og digital tilstedeværelse på én gang. Legg til tekniske problemer, så får du en lang og kjedelig dag med talløse «Har vi lyd nå?» og «Husk å mute!».

Digital deltakelse

De fleste lærer bedre når de får delta aktivt i læringsprosessen. Det er mye lettere å lære gjennom dialog og samspill, enn ved å være passiv lytter til en høytlesning. Det er gode grunner til at mange podkaster har spilletid på under timen (for ikke å snakke om at de kan settes på pause).

Akkurat hvordan deltakelsen skjer kan være forskjellig. Studenttorget gir følgende eksempler på hvordan lærere kan åpne opp for at studenter kan være aktive i digital undervisning:

• Bruk chattefunksjoner der studentene kan chatte med hverandre.
• Ha undersøkelser hvor studenter kan svare underveis og vise om de har forstått.
• Dele skjermer.
• Starte gruppearbeid underveis i undervisningen.
• Studentene kan få mulighet til å rekke opp hånden digitalt.
• Lag avstemming eller en tabell som vises.

Omvendt undervisning

Hvis svarte skjermer er et problem, kan omvendt undervisning være en løsning. Omvendt undervisning (flipped classroom) vil si at studentene får tilgang på opptak av forelesningene, for deretter å møtes til digital diskusjon i mindre grupper. På denne måten vil lyd og bilde være en naturlig forutsetning for å delta i diskusjonen. I tillegg vil mindre gruppestørrelser kunne gjøre det lettere for studenter å ta ordet.

Håp på engasjement, planlegg for dialog!

I løpet av det siste halvannet året har jeg deltatt i digital undervisning, digitale kurs, digitale møter, digitale konferanser og digitale seminarer. Noen ganger har jeg hatt på kamera, mens andre ganger har jeg valgt svart skjerm.

Hva jeg har valgt, har vært avhengig av formålet med deltakelsen min. For eksempel har jeg valgt å ha på kamera hvis jeg har ledet et møte eller når jeg har villet si noe. Andre ganger har jeg hatt svart skjerm fordi jeg har hatt hjemmekontor med nysgjerrige barn og annet kaos.

Slik tror jeg det er for mange studenter også. Å bruke kameraet henger sammen med hvordan de skal delta i undervisningen. Hvis studentene blir redusert til passive tilhørere, er det liten vits i å ha på kameraet. Hvis studentene derimot inviteres og oppfordres til å delta, er det mer meningsfullt å bruke kameraet.

Som lærer vil jeg derfor håpe på at studentene er engasjerte selv bak svarte skjermer, men planen min er å finne måter som gir oss mulighet til å snakke sammen om alt det spennende de skal lære!

–> Jeanette Varpen Unhjem, Arve Hjelseth og Synnøve Stokke Fidje skriver fast i Panorama.