OSLO (Panorama): Torsdag og fredag deltok jeg sammen med andre studentrepresentanter i styrene fra institusjoner i hele Norges UH-sektor på styreseminar på BI i Nydalen i Oslo.
Seminaret i regi av Norsk studentorganisasjon (NSO) ga oss en mulighet til å bli kjent med hvordan styrer opererer, hva rollen innebærer både lovmessig og i praksis, og hvordan vi best kan bidra i styrearbeidet — alt fra tips om styrearbeid til større dypdykk i dagsaktuelle utdanningspolitiske saker.
Hva betyr det egentlig å være et styremedlem?
Første presentasjon var ved professor Tore Bråthen fra Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, som delte erfaringer og råd om styrearbeid. Blant lærdommene han delte var blant annet å bruke forberedelser før styremøter for å kompensere for manglende kunnskap om langsiktige saker. Og styremedlemmer må styre på et overordnet nivå, og alltid sette institusjonens interesser foran personlige kjepphester. Bråthen understreket også viktigheten av og våge å stille spørsmål selv om man er ny i styret.
— Selv om dere er nye i rollen, spør og grav, det er jobben din! var et gjennomgående budskap fra Bråthen.
Han opplyste også om viktigheten av formalitetens makt i styrearbeidet, og forståelsen av kutyme og etikette under styremøter. Velg presist når du legger inn ditt innlegg. Ofte har du kun ett eller to innlegg per sak.
— Vær bevisst på å ikke snakke for tidlig eller for sent, tenk strategisk, sa Bråthen.
Han la også vekt på å ha en grad av ydmykhet i styrearbeidet. Selv om du er skråsikker i din sak, så vær åpen for at du kan ta feil, og ta innover seg andre medlemmers synspunkter.
Norges studentorganisasjon (NSO), hva er det?
NSO-leder Kaja Ingdal Hovdekan presenterte organisasjonens arbeid. Hun fortalte om hvordan NSO jobber politisk for å løfte studentenes stemme og påvirke beslutningstakere. Per dags dato representerer NSO 34 medlemslag og spiller en viktig rolle i å fremme studenters interesser på nasjonalt nivå. De kjemper for å forbedre studentrettigheter, øke stipender, bedre studentvelferd og mye mer.
Speedate med utdanningssektoren
Et av de mest spennene innslagene under seminaret var såkalt speeddate med viktige aktører i UH-sektoren. Inkludert NOKUT, Kunnskapsdepartementet, HK-dir og Husbanken.
Kristin Vinje, administrerende direktør for NOKUT, presenterte hvordan de jobber med å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning og hvordan de utfører akkrediteringsprosesser. Prosesser som for eksempel hvordan en høgskole går til å bli et universitet.
Det mener jeg er viktig for Høgskolen i Molde å oppnå på sikt. Blant annet fordi det styrker den faglige autonomien. For eksempel registrer jeg flere studenter som ønsker masterprogram i juss. Men i motsetning til et universitet, så kan ikke en høyskole tilby et slikt program uten en tidskrevende og lang prosess via NOKUT.
Erling Dietrichson, fagdirektør hos Kunnskapsdepartementet (KD), opplyste om rollen til KD, som er det øverste organet når det gjelder akademia i Norge.
Kjetil Knarlag, avdelingsleder for universell utforming og læringsmiljø hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fortalte om hvordan de jobber med å mobilisere og løfte kompetansen i befolkningen for å sikre at arbeidslivet har tilgang på kompetent arbeidskraft. Han snakket blant annet om mangelen på nok sykepleiere og ingeniører i Norge og særlig ut i fremtiden kan dette bli problematisk. Men HK-dir jobber med saken.
Administerende direktør Jan Hjelle opplyste om Husbankens rolle i det norske boligmarkedet med fokus på studentboliger. Husbanken er faktisk en av de tre viktigste bankene i Norge, sammen med Norges bank og Lånekassen. Med et ganske bredt mandat har husbanken en viktig funksjon i å legge til rette for blant annet studentboligbygging. Hjelle understreket at Husbanken har store planlagte bidrag til investeringer på 2,6 milliarder kroner til studentboligbygging i 2025.
En av studentrepressentantene i salen stilte spørsmål om hvorfor det ikke blir gjort store investeringer på renovasjon av gamle studentboliger.
— Det er politisk styrt, og utenfor vår kontroll, svarte Hjelle
Dette belyser at selv om Husbanken har en sentral rolle i finansieringen av studentboliger, er det overordnede rammeverket og prioriteringene for disse investeringene bestemt på politisk nivå.
Parallelle sesjoner
Seminaret på torsdag ettermiddag tilbød tre parallelle sesjoner:
– Økonomi for institusjonsstyrer: Tildelingsbrev og finansiering
– Budsjett og studentboliger for samskipnader
– Aktuell utdanningspolitikk: Nylige endringer, lovverk og hva som skjer i sektoren.
Jeg valgte da å høre på foredrag om aktuell utdanningspolitikk. Det ble holdt av Maiken Køien Andersen og Harald Bolstad Evensen i NSO. De opplyste om flere viktige endringer og utfordringer i sektoren.
Akkrediteringsprosesser: Her er det lange køer hos NOKUT. Det er mange høgskoler der ute som vill ha universitet status.
Videre opplyste de om nye regler:
– Blant endringene som er vedtatt er at selvplagiering nå fører til annullering, og ikke til ett års utestengelse.
– Strafferammen for fusk har økt fra ett års utestengelse til to år.
– Tilleggspoeng fjernes fra studieåret 2027/2028, med unntak for realfag og verneplikt.
– Kjønnspoeng skal erstattes med kjønnskvoter.
Når det gjelder statsbudsjettet med hensyn på akademia, generelt sett er hovedbildet at Norge velger å investere litt mindre penger i universiteter, høgskoler, forskning og utvikling. Hovedårsaken til disse kuttene i det foreslåtte statsbudsjettet for 2025 er at det er utfasing av tiltak som ble satt inn på grunn av koronapandemien,
Og i tillegg er det oppe et forslag om at institusjoner skal kunne ta betalt for konteeksamener.
Denne endringen har NSO uttalt sterk motstand mot. De mener blant annet at det er veldig negativ praksis og bryter med gratis- prinsippet for offentlige UH-institusjoner i Norge.
— Hvis offentlige skoler skal begynne å ta betalt for konteeksamener, kan det bli en inntektskilde for skolene som kan gå til gode formål. Det kan igjen gjøre endringen veldig vanskelig å reversere, sa Andersen.
Jeg er også personlig enig i at å innføre betaling for å ta konteeksamener kan føre til at velferdsprinsippet svekkes og at ulikheter økes. For det gir jo fordeler til de som har kjøpekraft i motsetning til de som ikke har det, noe som om gjør det hele litt lite rettferdig.
Utover kvelden ble det middag på Thon Hotel Storo. Sosialisering blant studenter og organisasjonsmedlemmer, til middag ble det servert lasagne og pasta bolognese.
Fredag fortsatte seminaret med panel samtaler om utfordringer som nytt styremedlem, erfaringsutveksling i grupper og lunsj med landsstyret i NSO.
Jeg synes høydepunktene kom i panelsamtalen om utfordringer du har som nytt styremedlem, der erfarne styremedlemmer og NSO-medlemmer Amalie Johnsen Lunde, Matilde Brox Brodal og Torkil Vederhus delte sine erfaringer — moderator var Sigve Næss Røtvold.
Blant spørsmålene som Røtvold stilte var «Hva var deres beste og verste minne som styrerepresentant?»
Personlig synes jeg at det var mest oppsiktsvekkende at Torkil Vederhus som student stilte som rektorkandidat ved Universitet i Oslo i 2013. Det endte med valgnederlag mot den da sittende rektor Ole Petter Ottersen.
—Ikke nok med at vi tapte valget, de endret også loven året etter slik at studenter ikke fikk stille til rektorvalg, sa Vederhus.
Vederhus verste minner handlet om at studentbevilninger som han var uenig i gikk gjennom, mens prosjekter han mente burde prioriteres ikke fikk penger.
Matilde Brox Brodals verste og beste minne fra styret i NTNU var da rektor Anne Borg trakk seg i fjor. I media ble Brodal blant annet omtalt som nikkedukke for ledelsen av visse ansatte. Men håndteringen av hendelsen var også Brodals beste minne.
—Da jeg ble valgt inn i styret, trodde jeg det skulle bli ganske forutsigbart siden vi forberedte oss veldig godt på rollen. Så gikk rektor av med umiddelbar virkning, og det tordna i media. Det var en heftig periode, med mye usikkerhet, mange meldinger og anrop fra veldig mange forskjellige personer. Jeg kunne heldigvis henvise til styreleder, da mye var konfidensielt, det var veldig viktig å tenke på mer en kun studentenes beste, men også til beste for alle som var involvert i saken. Og attpå det måtte styret ansette en ny rektor, noe som gikk heldigvis overraskende bra, sa Brodal.
Amalie Johnsen Lunde husker tiden hvor de ansatte ny rektor som det beste minnet fra styrearbeidet ved NHH. Og det verste minnet som helt nytt styremedlem.
— Det var vanskelig helt i begynnelsen å ikke vite hva du kan si eller ikke si, og så ser du andre styremedlemmer med mye mer pondus og selvsikkerhet. Så da føler du deg veldig liten, sa Lunde.
Ved Høgskolen i Molde ansetter ikke styret ny rektor. Det blir gjort etter den tradisjonelle modellen hvor ansatte og studenter velger rektor/styreleder. Jeg personlig syns det er en mer gjennomsiktig og demokratisk måte å velge en toppleder på.
Student Wårinn M. Nilsen, som også sitter i HiMolde-styret, opplevde seimnaret som veldig lærerikt og håper det forsetter neste år.
— Jeg fikk stor utbytte av erfaringsutvekslingen, og dagsaktuelle temaene, og selvom jeg har sittet i styre i noen år nå, lærte jeg mye på dette seminaret, sa Nilsen.