Oppskrift på dyr mat: Flere folk og færre fe

Norges befolkning øker, mens landets matproduksjon står på stedet hvil. Det merker du og jeg på lommeboken.

Knut Peder Heen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde.

Fra desember 2021 har matprisene steget betydelig mer enn den generelle prisstigningen i landet. Siden den generelle prisstigningen allerede har vært uvanlig høy, er det ekstra ubehagelig at matprisene øker i enda raskere tempo.

Det finnes mange teorier om hvorfor matprisene øker så mye. Vi skal se at det er enkelt å utelukke noen av de mest populære teoriene som fremsettes. Allerede for et par år siden skrev jeg en kronikk i VG hvor jeg tilbakeviste påstanden om at vi kaster mye mat i Norge. Vi snakket den gangen om mat tilsvarende 6 kr per person per dag, eller den siste biten av en Pizza Grandiosa om du vil.

Det finnes imidlertid årsaker som sjelden nevnes og som er viktigere. Disse årsakene er befolkningsøkning og at den innenlandsk matproduksjon ikke holder tritt.

Nettavisen har en interessant graf som viser prisstigningen på mat sammenlignet med den generelle prisstigningen de siste ti årene. Hvis vi laster ned tallene bak grafen, ser vi at det er en lokal pris-topp 1. juli hvert år. Tilfeldigvis iverksettes resultatet fra jordbruksoppgjøret også 1. juli hvert år. Grafen viser at matprisene fulgte den generelle prisveksten frem til koronaen kom, før den flatet ut et par år. Fra januar 2022 har matprisene gått rett til værs og resultatet er at matprisene nå har steget mer de siste ti årene enn den generelle prisveksten. Ikke mye, men litt.

Det vi kan utelukke med en gang er at konkurransen i dagligvarehandelen har blitt svakere de to siste årene. Regnskapene for 2024 kommer ikke før på nyåret, men regnskapene for tidligere år er offentlig tilgjengelig hos proff.no. NorgesGruppen hadde bedre driftsresultat i både 2021 og 2020 enn i 2022 og 2023. Omsetningen i 2023 økte i takt med prisstigningen på matvarer, men det gjorde også varekostnaden og lønnskostnaden. Driftsmarginen var også lavere i 2022 og 2023 enn i forgående år. Driftsmarginen er faktisk så lav som fire prosent.

Konkurrentene er i samme situasjon. Det er ikke rart Oda gikk konkurs når de prøver seg i et marked med en slik konkurranse. Grunnen til at kjøpmennene blir rike er ikke høye priser, men at handelsvolumet blir høyt hvis man tilbyr konkurransedyktige priser. Det blir penger av 4 prosent av en omsetning på 110 milliarder.

Orkla er en viktig leverandør til dagligvarehandelen med merkevarer som Stabburet, Toro, og ikke minst Pizza Grandiosa. Er det noe bedre her? Ja, noe, men det er heller ikke her noen endring i positiv retning for aksjonærene i hverken driftsmargin eller totalrentabilitet fra 2020-2021 til 2022-2023. Driftsinntektene øker, men de spises opp av økte varekostnader og lønnskostnader også i dette leddet.

Vi må derfor fortsette oppstrøms. Hvor kommer maten fra?

Under halvparten av maten vi spiser i Norge målt i energienheter (kalorier) produseres her. Ris er en vare som utelukkende importeres. Her spiller kronekursen en viktig rolle. Våren 2022 kostet en dollar rundt 8,75 NOK. Nå koster dollaren 10,95. En økning på 25 prosent (kronekursen har en tendens til å følge oljeprisen som svekket seg 30 prosent i perioden). Prisen på ris i det internasjonale markedet har ikke endret seg særlig i dollar siden våren 2022, men i norske kroner har den derfor økt med 25 prosent. Prisen på ris i norske butikker har også økt med omtrent 25 prosent siden våren 2022, ifølge SSB. Vi kan derfor forvente at de fleste importvarer har steget med om lag 25 prosent.

I tillegg har vi noen utenlandske varer som har steget kraftig i pris i det internasjonale markedet siden våren 2022. Prisen på appelsinjuice har fire-doblet seg i dollar. Det blir en fem-dobling i norske kroner. Dette skyldes vedvarende dårlige avlinger pga. sitruspest i Brasil. Prisen på kakao har økt nesten like mye som følge av en annen pest.

Av politiske årsaker er det slik at de varetypene som produseres i Norge nesten ikke importeres. Dette gjelder i hovedsak fisk, potet, kjøtt, melk i alle former, og egg, hvor selvforsyningsgraden er mer enn 80 prosent. Når det gjelder grønnsaker og korn produseres omtrent halvparten i Norge. Nå viser det seg at flere av de norsk produserte varene har hatt en sterkere prisstigning enn de 25 prosentene vi kan forvente på utenlandske varer (pga. kronen).

Hvorfor har prisen på potet steget med 35 prosent, når prisen på ris bare har steget med 25 prosent? Det samme gjelder kjøtt, fisk, smør, og egg.

Vi finner noe av svaret i Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2024.  Her finner vi en graf på side 20 som viser produksjonsutviklingen i jordbruket siden 2015. Denne viser en svak vekst på 5 prosent i produksjon av planteprodukter siden 2015. Husdyrproduktene fulgte veksten i planteprodukter frem til 2021 før produksjonen de to siste årene har falt tilbake til 2015-nivå. I teksten får vi forklart at produksjonen av sau og svin faktisk har falt siden 2015, mens spesielt produksjonen av fjørfe har økt kraftig. I samme periode har befolkningen i Norge økt fra 5,165 millioner til 5,571 millioner. Det er altså 400 000 flere munner som skal mettes i dag enn i 2015. Bare fra 2022 er økningen 150 000 mennesker.

Når det blir mindre mat per munn, er det kanskje ikke rart at prisen stiger.

Når vi importerer flere mennesker, burde vi kanskje også importere mer mat? Neida, regjeringen har ifølge rapporten utrolig nok en målsetning om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent. Hvordan man tenker å øke selvforsyningsgraden ved å produsere mindre mat innenlands samtidig som befolkningen øker, er et spørsmål som må besvares av noen som er mer kreativ enn meg.

Grunnen til at matprisene har steget mye er altså en svakere norsk krone som gjør importert mat dyrere, og en befolkningsvekst som er høyere enn produktivitetsveksten i innenlands matproduksjon.

Senterpartiet burde kanskje tenkt seg om to ganger før Borten Moe kastet utenlendingene ut av norske universiteter. NorgesGruppen kaster ikke sine kunder ut av butikken.

PS! Du kan studere utviklingen i norske priser hos SSB her.

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.