Den store saken på siste styremøte var spørsmålet om vi skulle søke om universitetsstatus, en sak som ble enstemmig vedtatt.  Med en slik ambisjon bør vi muligens være mer opptatt av kravene til å bestå eksamen i de gradene vi deler ut.

På samme styremøte ble den årlige rapporten om studiekvalitet lagt frem. I rapporten kan vi lese at «mange ansatte har spørsmål knyttet til sikker og etisk bruk av kunstig intelligens (KI)», at KI har «medført en rekke muligheter og utfordringer for undervisning, vurdering og læring», at «det har blitt umulig å avdekke om KI har blitt brukt til å produsere hele eller deler av studentoppgaver», og at «skriftlig hjemmeeksamen er derfor blitt en utfordrende vurderingsform».

Det er bra at en på papiret anerkjenner utfordringen med KI. Det som er foruroligende, er at det er krevende å få øye på hva som faktisk gjøres med hensyn til utfordringene som KI representerer. Så langt ser det ut til at en er mest opptatt av mulighetene. Ansatte har blitt invitert til å være med kurs «med mål om å gi en forståelse av hvordan KI-teknologier kan innlemmes i pedagogiske praksiser».

Det er fornuftig at ansatte lærer om mulighetene som KI representerer. Det er helt nødvendig for å forstå hvordan studentene anvender KI i sine studier, og kan også være til støtte i undervisningsarbeidet. Bruken av KI forutsetter imidlertid at vi også reflekterer over hva dette betyr for læring og hva studentene egentlig skal sitte igjen med når de står med vitnemålet fra Høgskolen i Molde i hånden etter endt utdanning.

Rapporten om studiekvalitet ble også diskutert på det sedvanlige møtet som samlet noen av de ansatte før siste styremøte. Endring i strykprosent ble et tema da en av de fremmøtte bemerket at det var en betydelig nedgang i strykprosent på ett av emnene ifølge rapporten. Emnet MAT100 Anvendt matematikk hadde ifølge rapporten strykprosent på 45,4 % i 2022, som i 2023 hadde blitt redusert til 15,13 %.

Denne betydelige endringen fordrer en forklaring som ikke var å finne i rapporten. Hva hadde skjedd? Var studentene som tok emnet i 2023 mye flinkere enn i 2022, eller hadde eksamensoppgavene blitt mye lettere? Kanskje var pedagogikken blitt mye bedre? Hvis det var tilfelle, hva kunne vi andre i så fall lære av dette? Rapportleseren står igjen med sin undring.

Det var også andre emner og studier som hadde opplevd relativt store fluktuasjoner i strykprosent uten det syntes å være foretatt noen videre analyser av årsakene til dette. En kan spørre seg om hva hensikten er med en rapport om studiekvalitet om en ikke søker å finne forklaringer på slike endringer.

Vi ønsker selvfølgelig ikke at studentene skal stryke. Det er kjipt for studentene og gir oss svakere studiepoengsproduksjon. En reduksjon i strykprosent er ønskelig, i alle fall om dette betyr at læringen blant studentene har blitt forbedret. Det er imidlertid svært problematisk om en kraftig reduksjon i strykprosent skyldes andre årsaker. Årsaker som ikke handler om læring.

Betraktingene fra deltakerne på nevnte formøte ført til en liten undersøkelse. Siden MAT100 utmerket seg med den betydelige endringen i strykprosent, falt valget på dette emnet. Før vi går videre er det viktig å få frem at refleksjonene her ikke handler om prestasjoner til emneansvarlige i emnene som blir nevnt i dette innlegget. Så vidt jeg vet gjør disse en strålende innsats og jobber hardt og målrettet for å legge til rette for studentenes læring. En må også anta at flertallet av studentene er interessert i å lære.

For å finne svar er vi likevel nødt til å gå i detalj, også i enkeltemner. I tallene jeg har mottatt fra administrasjonen viser det seg at strykprosenten ved ordinær eksamen i MAT100 i 2022 og 2023 var på henholdsvis 47, 2% og 8,4 %, som jo må sies å være en svært kraftig reduksjon. Fallet er enda større enn det som var angitt i rapport om studiekvalitet, som synes å skyldes at en i rapporten har slått sammen ordinær og ny og utsatt eksamen. Dette innebærer imidlertid at noen av studentene har blitt talt dobbelt.

For den utenforstående kan endring i hjelpemidler på eksamen fremstå som en klar kandidat for å forklare denne kraftige endringen i strykprosent. Ved å konsultere studiehåndboka kan vi lese at i 2022 var det skoleeksamen hvor det kun tillatt med «kalkulator som kan inneholde data + alle trykte og skrevne hjelpemidler». I 2023 var det også skoleeksamen, men da var det i tillegg tillatt å ha med «PC med tilgang til internett».  I noter til to oppgaver nevnes det at disse kan løses ved å anvende ChatGPT.  I 2024 fortsetter strykprosenten å gå ned, på ordinær eksamen ned til 6,5 %. Nå er det hjemmeeksamen og KI er eksplisitt nevnt under hjelpemidler tillatt på eksamen: «KI som ChatGPT, Copilot, Gemini».

MAT100 er det obligatoriske matematikkfaget for første års studenter som går på bachelor i økonomi og administrasjon og bachelor i logistikk og SCM. Studenter ved Campus Kristiansund, som går på bachelor i petroleumslogistikk og økonomi, bachelor i bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi, og bachelor i marin logistikk og økonomi, har imidlertid MAT101 Matematikk som obligatorisk emne. I tillegg har vi MAT100N Matematikk som er nettbasert og tilknyttet årsstudiet i logistikk. Ifølge emnebeskrivelsene til MAT100, MAT100N og MAT101kan disse emnene erstatte hverandre.

I emnebeskrivelsen for MAT101er det angitt at det er kun er tillatt med «alle trykte og skrevne hjelpemidler + pc med tilgang til GeoGebra», mens det i MAT100 og MAT100N i tillegg er tillatt med tilgang til internett og KI. I 2024 var strykprosenten i MAT101 44,7 %, mens det som nevnt for MAT100 var 6,5 %. MAT100N hadde en strykprosent på 5,5 %.

Sannsynligvis er det ikke bare tilgang til internett og KI som kan forklare den store forskjellen mellom de ulike år, og mellom emnene (Molde/nett og Kristiansund) innenfor samme år. Men en skal være ganske naiv for å ikke tro at det er en viktig del av forklaringen.

For å finne ut hva det faktisk innebærer å ha KI tilgjengelig på eksamen, satte jeg meg ned med Copilot og en eksamensoppgave i MAT100 for å undersøke hvordan dette kunne fungere. Jeg lastet inn én og én oppgave, og resultatene kom på løpende bånd. Etter å ha sjekket med løsningsforslaget vil jeg si at KI-programmene leverte bra. Nesten alle oppgavene kunne løses med svært liten kjennskap til matematikk på relativt kort tid.

Det fikk meg til å lure: Hva er det egentlig vi tester når vi tillater bruk av KI på slike eksamener?  At en kan bruke copy-paste-funksjonen?

Andre institusjoner vurderer dette på en annen måte enn hos oss. En rask sjekk på NTNUs hjemmesider viser at lite har endret seg siden jeg trådte mine studentsko der. På eksamen i matematikk for første års sivilingeniørstudenter kan vi lese at «ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.»  Det samme gjelder for emnet «matematikk for økonomer» som bachelorstudenter i økonomi og administrasjon må avlegge ved alle NTNUs campuser. En tenker tydeligvis annerledes der i gården.

Hva er bakgrunnen for at vi har lagt oss på en langt mer liberal linjene på emner som matematikk sammenlignet med tilsvarende emner på Campus Kristiansund og ved andre institusjoner?

Hos oss har er opp til hver enkelt emneansvarlig å bestemme eksamensform og hjelpemidler på eksamen, i tillegg til pensum, pedagogisk opplegg og arbeidskrav for øvrig. Rent formelt skal studieleder og dekan godkjenne emnebeskrivelsen, men min erfaring er at emneansvarlig sjelden utfordres. Siden emnene er forskjellige og fagansatte har spesialkompetanse på sine felt, er dette i utgangspunktet en fornuftig løsning. Ulike holdninger til bruk av KI utfordrer imidlertid denne ordningen, som eksempelet med matematikkemnene illustrerer.

Til tross for at vi har lenge levd med denne elefanten i rommet, har lite skjedd. Så vidt jeg vet har vi ikke en gang oversikt over hvor mange emner som har hjemmeeksamen og dermed tilgang til KI. Signalene på siste allmøte indikerte at ledelsen ikke betraktet dette som en særlig presserende sak, og det ble igjen påpekt at dette var noe den enkelte avdeling rådde over. Da ansattrepresentant i høgskolestyret Hjelle tok dette opp på styremøtet i februar bestemte en at dette skulle utredes med frist først ut året 2025. Da er det tre år siden Chat-GPT ble allment tilgjengelig.

Som kjent har vi satset hardt på nettbaserte studier med hjemmeeksamen i de senere år. Dette gjør at denne tematikken er særlig presserende. Samtidig kan denne satsingen representere en barriere for å gjøre endringer, all den tid de nettbaserte studier skaffer oss betydelige inntekter.

Det er Høgskolen i Molde som er ansvarlig for å gi akademiske grader og som skal sikre at studentene har de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som angitt i emnebeskrivelsene. Høgskolen må ta konsekvensene av bruken av KI på eksamen på større alvor enn det som er gjort hittil. En «la-det-skure»-holdning innebærer i praksis at vi står i fare for at vi i enkelte tilfeller utsteder vitnemål til KI. Dagens situasjon innebærer også at studentene opplever ulike krav for å bestå eksamen, til og med på samme fagområde.

Vi bør forvente mer av en institusjon med universitetsambisjoner.

–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.