Kommunereformen blir et farvel til lokaldemokratiet, varsler pensjonert professor. Men Romsdals ordførere lar seg ikke skremme.

Av CHRISTER OLSEN og PAVLA UJMIAKOVA (foto)

Dagens kommunestruktur er 50 år gammel, flere kommuner sliter med å tjenestetilbud og økonomi, og regjeringen vil reformere: færre og større kommuner får flere oppgaver og mer innflytelse. Fristen til å uttale seg om kommunereformen løper ut om et drøyt år, og folkemøter og avstemminger må gjennomføres før dette.  Ordførerne fra Fræna, Nesset, Aukra, Rauma, Vestnes og Molde møtte for å lytte og informere på torsdagskveldens folkemøte på Plassen i Molde. Ordvekslingen i regi av Bjørnsonfestivalen og Høgskolen i Molde var jordnær og lunken sammenliknet med temperaturen i striden om sykehuslokalisering.

-Dagens teknologi, reisemønster, tjenestetilbud, demografi, forbruksmønster og samfunnsutvikling er vesentlig endret siste 50 år, poengterte Moldes ordfører Torgeir Dahl (H).

Han er opptatt av hvordan kommunene bør organisere seg for å løse oppgaver de neste 20 årene. Kommunene løser et vidt spekter av oppgaver og kan få problemer med å tilby likeverdige tjenester på en økonomisk bærekraftig måte. Ordføreren innser likevel at større kommuner ikke automatisk medfører bedre tjenester. Han vektlegger innovasjonsevne og mot til å prøve ut nye ordninger.

I følge pensjonert UiO-professor Harald Baldersheim har kommune-Norge i dag 11 000 lokalpolitikere og 60 000 listekandidater. Han frykter at en halvering dette finmaskede nettet av folkevalgte er slutten på demokratiet slik vi kjenner det. I mindre kommuner velges personer som er i kontakt med sine velgere og som gjør vedtak på basis av lokalkunnskap. I byene velges partier, beslutningene baseres mer profesjonskunnskap, og velgerne må aksjonere for å bli hørt av sine representanter. Baldersheim sa at to av tre er fornøyd med lokaldemokratiet, tjenestene og måten styringskjeden fungerer på. Tilfredsheten varierer med geografi, størrelse, og saksfelt, og den er større i små kommuner enn i større. Professoren mener de fleste folkevalgte trives i sin rolle og at de vil ha mer innsyn i administrasjonen.

Fræna er på ROBEK-lista, et register over kommuner i økonomisk ubalanse. Frænas ordfører Nils Johan Gjendem (FrP) ga uttrykk for at innser at den økonomiske framtiden ikke ser lys ut, og tenker at geografien innbyr til sammenslåing. Lokaldemokratiet frykter han ikke for, folk engasjerer seg om nødvendig.

Raumas ordfører Lars Olav Hustad (H) pekte på en langsiktig innflyttingsstrøm mot byene, til tross for at lokaldemokratiet i bygdene hevdes å være bedre. Folk vil ha jobb som krever utdanning, og det får de i kommuner som trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. Heller ikke han frykter for lokaldemokratiet: involvering av innbyggerne avhenger av ledelsesform. Han sa at det er vanskelig å finne nok kandidater til listene, spesielt kvinner. Hustad mener det er engasjement og ikke størrelsen som avgjør om lokaldemokratiets fremtid.

Heller ikke Vestnes ordfører Geir Inge Lien (Sp) frykter sammenslåing, om bare rammebetingelsene er gode. Han påpekte at maktbalansen mellom fylkeskommune, fylkesmann og nye kommuner kan komme til å endre seg i favør kommunene. Reformen vil etter hans skjønn neppe styrke lokaldemokratiet, men han tror lettfattelig informasjon om beslutninger kan dempe svekkelsen. Han sa at mektigere kommuner kan medføre at politikerne blir mer profesjonelle og byråkratiske.

Aukras ordfører Bernhard Riksfjord (Ap) er opptatt av at innbyggerne må få si sitt og at sammenslåing må være frivillig.

Det interkommunale samarbeidet i Romsdal omfatter nær 50 tjenester. Minstebror i klubben er Nesset med 3000 innbyggere og er helt avhengig av samarbeid både i dag og i fremtiden. Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H)  sa at han synes det er liten politisk styring og kontroll med dette samarbeidet i dag. Ordføreren er forberedt på endring, men vurderer også partnerskap med Sunndal, som i likhet med Nesset er en kraftkommune. Han tror bygdeutvikling skaper interesse, men sa at lokalpolitikere ofte ender ofte opp med å jobbe med sykehjem og andre institusjoner.