På Høyden mottok denne uka prisen for årets forskningsjournalistikk under 10-års jubileet for Vitenskapsakademiet i Stavanger. Det er nærheten til kildene som gjør universitetsavisene unike, mener komiteen.
På Høyden har særlig gode betingelser for å bedrive god og kritisk forskningsjournalistikk, med sin nære tilgang til fagmiljøene og forskerne, mente leder av juryen, professor Roald Berg.
«…På Høydens reportasjer, intervjuer og kommentarer har hatt en slik kvalitet og en så stor grad av vederheftighet og seriøsitet, at den debatten som avisen har reist om de såkalte «Statoil-stipendiatene» har spredt seg videre til andre medier, som Dagens Næringsliv, Morgenbladet, Bergens Tidende med flere, slik at På Høyden har drevet saken framover og oppover på den nasjonale agendaen, heter det i grunngivingen fra komiteen».
Følger prosesser over tid
Den journalistiske dekningen av forskning i Norge er fortsatt preget en blanding av den rene formidlertradisjonen av forskningsnyheter, og av de tabloide overforenklingene i massemedia, mener ansvarlig redaktør Dag Hellesund.
– Vi er fagnære. Men vi er ikke forskere, sa han under takketalen. – Vi må ofte ut på dypt vann i ukjente farvann. Vanligvis flyter vi. Men vi kan også synke.
På Høyden følger prosesser over tid, noe de fleste andre medier ikke har kapasitet til. Det er nå fristilte, uavhengige universitetsaviser i Bergen, Oslo og Trondheim, i tillegg til HiOA og ved Høgskolen i Molde. Framveksten skjer parallelt med inntektsmodellen til tradisjonelle mediehus smuldrer opp, foranlediget av leserflukt. Det finner sted en dreining av lesepreferanser, fra allmenn-nyheter til nisjer. Det siste er gode nyheter for forskningsjournalistikken, mente Hellesund.
Den største utfordringen for På Høyden er i dag mangelen på innsyn i forvaltningen på institusjonene og i sektoren, slik På Høyden-redaktøren ser det. Her har sektoren langt igjen hva gjelder åpenhet, sammenlignet med for eksempel kommunal sektor. Hellesund har bakgrunn som nyhetsredaktør i BA i Bergen.
Dette er fjerde gangen prisen blir delt ut. Tidligere vinnere er P2-programmet Museum, Aftenposten og Morgenbladet.
ViS-prisen blir ifølge statuttene delt ut til redaksjoner eller enkeltjournalister som har gjort «kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk».
Finansiert av aviser
– Dette er ikke nok en formidlingspris, men en utmerkelse for fri og uavhengig journalistisk virksomhet, sa professor Ivar Langen, preses i Vitenskapsakademiet i Stavanger.
Prisen ble feiret sammen med medlemmene av Vitenskapsakademiet i Stavanger, som benyttet anledningen til samtidig å feire sitt eget tiårsjubileum.
Komiteen har vært sammensatt av Professor Roald Berg ved Universitetet i Stavanger (leder), førsteamanuensis Harald Hornmoen ved HiOA, debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende og dekan Trine Syvertsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
ViS-prisen blir delt ut etter forslag fra landets pressefolk og vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. ViS-prisen er finansiert av Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.