I dag er det ingen oppslutning internasjonalt om at nasjoner skal være stater.

Det slo professor Øyvind Østerud fast i et foredrag i dag.

Østerud, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, holdt i dag en gjesteforelesning med tittelen «Stater og nasjoner» på Molde campus. Forelesningen var en del av programmet til årets Bjørnsonfestival.

I foredraget brukte han eksempler på konflikter mellom stater og nasjoner fra Midtøsten og Europa, som f.eks. IS, kurdere, baskere og skotter, og sa at det knapt er én nasjonsbasert bevegelse som har forsvar av dagens statsgrenser som sitt mål.

– Det er en spenning mellom grenser og nasjoner, sa Østerud.

Østerud sa at før Berlinmurens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 – han avrundet årstallet til 1990, sto de væpnede konfliktene mellom stater. Etter det er det hovedsaklig nasjonalitetskonflikter verden har sett, selv om Østerud pekte på noen unntak som Eritrea/Etiopia og Russland/Georgia.

– I dag er det et dogme at ingen nye stater kan etableres på tvers av statsadministrasjonens vilje, sa Østerud.

Han trakk frem Tsjekkia og Slovakia som et eksempel på en lykkelig skilsmisse, ikke ulik den norsk-svenske unionsoppløsningen i 1905.

Til sist i foredraget pekte Østerud på at det å definere en nasjon er blitt en subjektiv øvelse. Mens det i tidligere tider var slik at det å tilhøre samme nasjon hadde med felles fødested å gjøre, favner dagens nasjonsforståelse om grupper som deler språk, religion eller etnisitet.

Østerud hadde bare et eksempel på et land som til fulle er både en nasjon og en stat, nemlig Island. Og selv om mange sikkert er av den oppfatning at Norge i stor grad er en nasjonsbasert stat, så minnet Østerud om at det var tilløp til samisk seperatisme i forbindelse med Alta-konflikten.