En løvetann kan vokse opp igjennom asfalt og trosse umulig motgang. Cecilia Dinardi var et løvetannbarn som lørdag mottok Bjørnsonprisen i Molde.
Den 11. september er kjent for at 3000 newyorkere ble drept i et terrorangrep for 15 år siden. 11. september er også datoen for kuppet i Chile i 1973. Det kostet også 3000 mennesker livet. De neste 20 årene var Chile styrt av brutale diktatorer som fengslet og torturerte titusenvis av demokratiforkjempere. Cecilia ble født der i 1976 og kom som asylsøker til Norge da hun var 12 år. Her ble hun tatt hånd om av barnevernet. Da hun var 16 år ble hun selv alenemor. Samtidig engasjerte hun seg for andre barnevernsbarn og deres rettigheter. For å få det til lærte hun seg språket skikkelig og begynte å studere juss.
Botanisk er Cecilia en type rose. I 2011 utpekte regjeringen henne til årets forbilde. Hun har tidligere mottatt jusstudentenes menneskerettighetspris og Ole Vig-prisen.
Cecilia innledet sin takketale for Bjørnsonprisen på kulturhuset Plassen med følgende: «De fleste barn som søker asyl i Norge har i flere år levd i et helvete.»
RELATERT: Nødvendig kamp for et trygt digitalt miljø
Hun vet hva hun snakker om. Hun ble selv utsatt for seksuelle overgrep da hun kom til Norge som asylsøkerbarn. Hun har som advokat bistått mange andre barn. Hun har faktisk erfart så mye at hun i fjor ble utnevnt som medlem av regjeringens barnevoldsutvalg og året før ble hun medlem av barnevernslovsutvalget. Hun er også opptatt som partner i Advokatfirmaet Elden DA – Norges mest anerkjente strafferettsfirma.
Selv om hun er respektert av regjeringen, så er hun sterkt kritisk til dagens politikk. Det er særlig saken hvor de unntar asylsøkerbarn over 15 år fra barnevernet. De skal bare passes på av asylmottaket. Mens barnevernet alltid skal vurdere «barnets beste», så skal mottaket kun bygge på en «flyktningefaglig standard». Denne standarden er så altfor lav og man makter ikke å forhindre stadig nye overgrep. Mange barn opplever et nytt helvete i asylmottaket. Dette vet vi fra mange saker, men det kommer ikke frem i offentligheten. Offentligheten er mest opptatt av hvordan vi kan begrense tilstrømningen av asylsøkere og returnere de dit de kom ifra.
RELATERT: – En død journalist kan ikke rapportere
I talen så siterte hun Bjørnstjerne Bjørnson: «Hans hjerte var nær ved å briste, men det var der ingen som visste!»
Da Cecilia i takketalen for Bjørnsonprisen kom inn på sin mor, så brast hennes eget hjerte og hun måtte avslutte. Slik er det for et løvetannbarn å tenke tilbake.
