Åstedet er Monterey i California, men tittelen over er ikke tatt fra en Steinbeck-roman. Det handler om førsteamanuensis Johan Oppen i aksjon på hans første forskningstermin.

– Det var ruteplanlegging det handlet om da jeg tok doktorgraden min i logistikk i 2008, og det er fortsatt ruteplanlegging jeg forsker på. Det er favorittområdet mitt, sier førsteamanuensis Johan Oppen til HiMolde.no via Skype.

Dette vårsemesteret har Johan Oppen forskningstermin ved Naval Postgraduate School i Monterey i California, USA.

– Hva handler forskningen din om?

– Det ene prosjektet er en form for taxitjeneste for den som har tatt noen drinker og har med seg bil. De kan bestille en sjåfør som kommer og kjører dem hjem – med deres egen bil. Da må man ha et system som planlegger dette med å hente og bringe sjåførene til og fra oppdrag på en effektiv måte. Jeg har jobbet sammen med to kolleger i Rotterdam og Beirut på dette prosjektet de siste årene, og vi har en forskningsartikkel inne til vurdering og ytterligere to forskningsartikler på gang.

– Det er den handelsreisendes problem, dette. Mange variabler å forholde seg til?

– Ja. Det handler om å få oversikt over det praktiske problemet, og det er viktig å ikke forenkle for mye. Jeg bruker to typer verktøy i forskningen. Om problemet ikke er for stort, så kan jeg modellere i ferdige verktøy for lineær programmering og finne en optimal løsning, men ofte blir problemene litt for store eller kompliserte. Da må jeg skrive et eget program for å løse det. Det er ikke alltid mulig å finne den optimale løsningen.

– Hvorfor ikke?

– Antallet mulige løsninger på et problem kan være helt astronomisk. Men det er mulig å finne gode løsninger rimelig raskt ved hjelp avheuristikker. Så jeg skriver dataprogrammer som løser problemene på den måten. I våre dager, med så store og raske datamaskiner som vi har fått, så skulle en tro det var mulig å finne optimale løsninger på slike komplekse ruteplanleggingsproblemer, men vi gjør ikke det. Vi strekker grensene for hva vi klarer på dette feltet litt etter litt.

– Hvor nært den optimale løsningen kommer man ved hjelp av heuristikker?

– Man vet ikke nøyaktig hvor nær man er, men det er vanlig å teste dataprogrammene på et fast problem så man får en indikasjon på hvor nær man er. Matematikerne vil gjerne bevise ting, men det er ikke alltid vi vet nøyaktig hvor bra resultatene er i forhold til det optimale resultatet.

– Du programmerer selv?

– Ja, jeg programmerer mye selv. Nå når jeg har forskningstermin, så er det en god mulighet til å sitte i ro og holde programmeringsferdighetene ved like. Det er utfordrende å finne studenter som er gode til å programmere. Det er en mangelvare.

– Hvilket programmeringsspråk bruker du?

– Det går i forskjellige modelleringsspråk og i C++. C++ har befestet seg som standardspråket i fagmiljøet. Og i tillegg til at det er populært, så kjører det raskt. Jeg begynte å studere i godt voksen alder, men det jeg begynte å studere ved Høgskolen i Molde i 1999 var programmering og matematikk.

– Hva ellers arbeider du med i forskningsterminen?

– Jeg må nevne at jeg er veileder for to doktorgrads- og fem mastergradsstudenter, men det er også et nytt prosjekt på gang som har sitt opphav her ved Naval Postgraduate School som dreier seg om søk etter narkotikasmuglere til sjøs. Smuglerne kommer med båt fra sør og seiler mot nord, og det kan til enhver tid dreie seg om 10-15 fartøy. Myndighetene bruker fly som er stasjonert på land i Mellom-Amerika til å søke i havområdene for å finne smuglerne. Problemet er å utnytte flyene best mulig for å finne flest mulig smuglere når målene for søket hele tiden er i bevegelse. Og de beveger seg i forskjellig fart. Noen av fartøyene er raske, mens andre halvveis nedsenket i vann og holder lav fart. I tillegg er det viktig at myndighetene har skip nær nok i forhold til smuglerne, slik at de kan gripe inn overfor dem når de først har blitt oppdaget fra fly. Da blir jo ofte smuglergodset dumpet i havet, men også med det er jo mye oppnådd. I fjor var det en her som tok doktorgrad på dette problemet. Vi har funnet sammen, og mens han har jobbet mest med optimale løsninger, så har jeg erfaring med bruk av heuristikker. Vi ønsker å utvide problemet til å bli mer realistisk ved å inkludere flere fly og flere mål i modellene. Da må vi bruke heuristikker. Målet er å utvikle dataprogrammer som kan brukes i praksis i arbeidet med å søke etter smuglerne.

Saken fortsetter under bildet:

Oppen spiser sushi, og ingenting er bedre enn en California maki (oppe til venstre) med crabstick, avokado, agurk, ristede sesamfrø, majones med hakket vårløk og en anelse wasabi. Foto: Privat

– Tilbake til taxiprosjektet ditt. Skal det også tas i bruk i den virkelige verden?

– Ja. Opprinnelig var det et firma i Florida jeg jobbet med i forbindelse med det, men det døde litt ut. Jeg tror nok de var ute etter en kjapp og enkel løsning. Nå får vi opplysninger og data fra en bedrift i Rotterdam som har slik type tjeneste, så da er vi tryggere på at vi at vi jobber med de riktige problemene. Det er faktisk flere firmaer rundt om i verden som tilbyr lignende tjenester. Det handler ikke bare om bilførere som har tatt seg to drinker og derfor ikke kan kjøre, men også om de som ikke vil eller kan kjøre sin egen bil. Det kan være fordi de ikke liker å kjøre i mørket eller fordi de må jobbe i stedet for å kjøre. Forretningsidéen er allerede tatt i bruk.

– Hvordan har det seg at du havnet i Monterey?

– Jeg traff en nordmann som jobbet her, så det var litt tilfeldig. Her har de en stor avdeling for operasjonsanalyse. Det er avgjørende at du har et fagmiljø rundt deg som er opptatt av de samme tingene som du selv er og som du kan diskutere litt fag med. Jeg har eget kontor. Og så trenger man gjerne en skriver og telefon, men PC-en har jeg med meg fra Norge. Da trenger du i grunn bare å vite hvor kaffemaskinen og toalettet er, så er du godt i gang.

– Den amerikanske forfatteren John Steinbeck har skrevet fantastiske romaner om Monterey. Har du lest noen av dem?

– Jeg har ikke lest mye av ham, men jeg leste Øst for Eden en gang i tiden.

Johan Oppen sendte nylig et reisebrev til sine kolleger ved HiMolde, som vi med hans tillatelse gjengir her:

«Kjære kollegaer,

etter utallige (ei, for å vere nøyaktig) oppfordringar prøver eg å forfatte eit reisebrev frå California. Eg er på forskningsopphold (mitt første), også kalla sabbatical, ved NPS (Naval Postgraduate School) i Monterey, California. Eg og kona reiste frå Molde 6. januar og blir her til 10. juli, bortsett frå at eg skal ein rask tur tilbake til Molde i juni for å vere med på presentasjon og sensur av arbeidet til mine fem MSc studentar i logistikk.

California og USA er på mange måtar ganske likt Norge, sjølv om det er langt borte er det likevel ikkje veldig eksotisk. Den største forskjellen då vi kom var nok dagslyset; midt på vinteren er det dagslys frå sju til fem. Til gjengjeld er det lite dagslys om sommaren, det blir faktisk mørkt om natta her i juni…  I tillegg var det veldig varmt i januar, inntil 20 grader midt på dagen, den første veka er nok den varmaste vi har hatt så langt. Det blir aldri veldig varmt her ute ved kysten, sommaren kan vere både kjølig og tåkefylt. Ein nær slektning av den berykta San Francisco-tåka er vanleg her. Monterey er ein to og halv times biltur sør for San Francisco, det bur 30 000 her, men to andre byar (Seaside og Pacific Grove) ligg så nær at det blir som å bu i ein by med ca 80 000.

Eg er på besøk hos Johannes Røyset, ein sunnmøring som arbeider på NPS. Han er også medveileder for ein av mine PhD studentar, og vi har såpass mykje til felles fagleg at det virka som ein god ide å besøke han. Eg skal spare dykk for faglege detaljer, håpet er at dette halvåret resulterer i eit par artiklar. NPS er ein føderal institusjon der offiserar i forsvaret (ikkje berre marinen) tar etterutdanning i form av mastergrad, eventuelt også PhD. Det er ca 2000 studentar her, så skulen er omtrent like stor som hiMolde. Campus er opprinneleg eit luksushotell for fiffen frå San Francisco, heile greia brann ned i 1905, NPS overtok restane på 50-talet.

Vi har funne oss ei lita leilegheit av ganske tvilsom standard som vi har møblert med diverse brukt vi har kjøpt på garasje- og flyttesalg, kona seier det er omtrent som å flytte på hybel igjen. Det dyraste vi har er seng til $100, komplett med ramme, box spring og madrass, TV fekk vi gratis av ei som flytta ut over gata. Besøkande må ligge på flatseng, vi har hatt to rundar med besøk frå Norge. Denne veka har Gunnlaug tatt med seg besøk nr 2, eit par tanter frå Midsund, og reist til sol og varme på Waikiki Beach på Hawaii.

Vi har kjøpt oss bil også, ein gammal Toyota Corolla til $1600 (-95 modell, 240 000 miles), kjerra går som ei kule og varer sikkert til juli.

Vi går ein god del på tur i fritida, det er mange offentlege parkar og fine turområde her. I tillegg har vi Carmel-by-the-Sea like i nærleiken, ein fin liten by der Clint Eastwood var borgermester på 80-talet.

Vi har det med andre ord veldig bra, eg ser likevel fram til å komme tilbake til Norge og Vestlandet med sørvestkuling og regn, Landsskyttarstevnet på Sandnes i august og hjortejakt til hausten.

Mvh
Johan»

California er jordskjelv-utsatt. Her har Oppen fotografert et varselskilt på en bygning som ikke er konstruert for å tåle skjelv. Foto: Privat