Påtroppende dekan Oskar Solenes (42) bekymrer seg ikke nevneverdig over at mannen i Storgata ikke skal forstå hva ØAS betyr.
Fra høsten av blir Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag (ØIS) delt i to. En av dem blir Avdeling for logistikk. Den skal ledes av Hans Fredrik Nordhaug. Oskar Solenes, som er førsteamanuensis og studieleder for bachelor- og masterstudentene i Sport Management, skal lede resten av gamle ØIS. Men hva skal barnet hete? ØAS? Økonomi, administrasjon og samfunnsfag?
– Tror du noen i Storgata vil kunne svare på hva ØAS-avdelingen på HiMolde driver med?
– Nei, men folk flest i Storgata tror at vi fortsatt heter DH, så akkurat det er ikke så farlig, gliser Oskar Solenes.
Ville bli bonde
Solenes er født og oppvokst i Batnfjorden, så å si i krysset mellom E39 og fylkesvei 666. Faren drev dagligvarebutikk.
– Jeg hjalp jo litt til i butikken, men jeg var mest interessert i å bli gardbruker. Silo og slått drev jeg med fra jeg var ti år. Da fikk jeg min første lønning. Og senere, da jeg gikk på gymnaset, jobbet jeg som avløser. Jeg gikk naturfaglinja, men jeg burde ha valgt samfunnsfaglinja. Tredjeåret var jeg lite motivert, så jeg måtte ta opp kjemi og ellers gjøre litt kosmetiske forbedringer på vitnemålet, forteller Solenes.
Som vernepliktig var han sanitetssoldat, fascinert av akuttmedisin og vurderte å søke sykepleie.
– Men kona er også sykepleier, og vi ville ikke at begge skulle jobbe turnus. Jeg søkte mye forskjellig, men det endte med at jeg søkte meg inn på kroppsøving i Volda. Det var en fantastisk tid, med en fin gjeng – unge, eldre og folk rett fra gymnaset, sier han.
– Traff noen strenger
Neste stopp ble Sogndal og mellomfag idrett, før han fortsatte med årsstudium i Idrett og samfunn ved Norges Idrettshøgskole i Oslo.
– Det studiet traff noen strenger hos meg, å se hva slags plass idretten har i samfunnet ved å studere idrettssosiologi, idrettsfilosofi og idrettshistorie.
– Hva slags plass er det idretten har da?
– Toppidretten er underholdning og den lokale idretten handler om identitet og bevegelsesglede. På det personlige nivå handler det om lykkefølelsen over å få det til. Og ikke minst er idretten Norges største frivillige organisasjon. Idretten er et dannelsesløp og har konkurranseelementer, men idrett er også samhandling, samarbeid og demokrati i praksis, sier Solenes.
– For ikke så lenge siden skrev jeg en omtale av Norges første maratonløp. Løperne som stilte på startstreken ble advart av en lege mot å løpe for fort …
– Ja, idretten var annerledes før. I resultatlistene kunne man lese deltagernes navn, yrke, alder og kondisjon. I et maratonløp i Bergen var det ikke han som kom først i mål som vant, men han som ikke hadde tatt seg helt ut og derfor naturlig nok hadde «god kondisjon». På 1890-tallet var idretten i Norge en importert, britisk gentlemanstradisjon. Først på 1920-tallet ble idretten folkelig, men det var lenge et skille mellom arbeideridrett og borgerlig idrett, sier Solenes.
Han er godt i gang og følger på med idrettsstreiken i krigsårene. Av mange betegnet som Norges største idrettsprestasjon, forteller han.
– Men det var enkelte illegale fotballkamper. Og det hendte seg at tyske offiserer og soldater var publikum på disse kampene.
Løvenes konge 3
Samtidig med at han studerte hovedfag idrettshistorie ved NIH var Solenes lærer på en barneskole på Romsås i Oslo i ett år før studiene tok all tid. Som hovedfagsstudent fikk han også anledning til å studere et halvt år ved University of Berkeley i California. Der studerte han historie, og tok blant annet et kurs om nasjonalisme. Deretter ble han stipendiat ved NIH og skrev doktorgradsavhandling om barneidrettens historie.
– Har du sett Løvenes konge 3? spør han.
– Nei …
– Filmen er fantastisk ut i fra et historiefaglig perspektiv. Simbas venner, Timon og Pumbaa, sitter og ser filmen Løvenes konge, men vil fortelle historien fra sitt perspektiv. Litt sånn: «Nå skal vi fortelle vår historie.» Historie er litt som å se en kopp fra forskjellige vinkler. Det er ikke fra alle synsvinklene du kan se at koppen har en hank. Idrettshistorie er et tilskudd til å forstå Norge og det folkelige livet her, sier Solenes.
Sport Management
Oppstarten for Sport Management-studiet ved HiMolde kom i 2004. Solenes, som i grunn var innstilt på at det ikke var jobber for ham i Molde, fikk derved en mulighet til å bruke faget sitt på hjemmebane.
– Jeg holdt noen forelesninger og var NIH-stipendiat med adresse Molde, men i 2006 var stipendiatperioden over og jeg måtte ty til NAV et år. Følelsen av å gå på NAV for å heve trygd var ikke god. Jeg ble behandlet med respekt og det er jo en rettighet man har, men følelsen var forferdelig. Og jeg kunne ikke gjøre meg ferdig med doktorgradsarbeidet med NAV-støtte heller, så jeg inngikk avtale med kona om at vi skulle leve på hennes lønn og disputerte i begynnelsen av 2009.
– Mange syns det er problematisk at det er mange midlertidige stillinger i høyere utdanning. Syns du det?
– Det er vel både og, men det hadde ikke blitt noen Sport Management-bachelor på høgskolen om det ikke var for timelærere. Det må være en viss grad av mulighet til å bruke midlertidig ansatte for å teste ut nye fag. Det gir rom for innovasjon, sier Solenes.
– Nå skal du bli dekan for en avdeling. Gleder du deg?
– Ja, det er ulike studieprogrammer på avdelingen, men jeg har håp om at vi skal få til en egen avdelingsfølelse og identitet. Det tar tid, men det skal vi få til.
På jakt hvert høst
– Om du skulle beskrive deg selv som en biltype, hva slags bil ville det ha vært?
– Det er fristende å si Volvo eller Volkswagen. Litt på det jevne, altså, ikke for stor motor eller fancy utseende. Trygg og god, haha!
– Driftssikker?
– Ja, lite sykedager.
– Hva gjør du på fritida?
– De tre siste åra har jeg brukt på å bygge hytte på Silsetfjellet. Og hver høst går jeg på jakt.
– Har du familie?
– Jeg har kone, to barn på fjorten og elleve, samt bikkje – en bokser som heter Gekko. Han er oppkalt etter Gordon Gekko fra filmen Wall Street.
– Og lager mat?
– Jeg liker det og gjorde det mye før, men nå har det vært en periode der det er kona som er først ferdig på jobb. Er nok kona som lager mest, men jeg lager også ofte mat. Pasta er en spesialitet. Jeg lager veldig god tomatsaus.
– Hva er hemmeligheten med den?
– Gode tomater. De kan gjerne være fra boks, men de må være hele og solmodne. Og så bruker jeg løk, hvitløk, sukker, eddik, olje og basilikum. Det må koke lenge, minst en time. Tomatene må ikke knuses før helt til slutt, for det er mye bitterhet i tomatfrøene.