FREI (Panorama): Det fins neppe en mer kvalifisert faglærer i beredskapsledelse enn tidligere PST-sjef Per Sefland. – God beredskap handler om å ivareta normaliteten i samfunnet, sier han.

Nyttårsorkanen, West Wanguard-utblåsingen på Haltenbanken, snøras, gruveulykke, jordskjelv  og ulykker med skip og fly. Dette og mere til har Sefland vært nødt til å håndtere i jobber som politmester, PST-sjef og sysselmann på Svalbard. Terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York 9. september 2001 havnet på hans bord. Sefland ledet arbeidet med denne terroraksjonen i Norge og overfor internasjonale samarbeidspartnere.

– Jeg var her da orkanen brøt ut 1. januar 1992. Som politimester på Nordmøre var jeg leder for den lokale redningssentralen og kretssjef for sivilforsvaret, og opplevde fem døgn i januar uten strøm og fastlandsforbindelse. Responsen på katastrofen var tafatt. Fire ordførere på Nordmøre ante ikke hva de skulle gjøre, sier Per Sefland.

– Veldig meningsfullt

Vi treffer han hjemme i naturskjønne omgivelser sør på øya Frei på Nordmøre. Denne naturen er han så glad i at da han sluttet som sysselmann på Svalbard, fleipet kollegene hans med at han skulle begynne som reiselivssjef i Møre og Romsdal. Mellom oppgavene han utfører som en av landets fristilte politimestre, er Sefland faglærer og sensor på Høgskolens i Moldes årsstudium i beredskapsledelse ved Høgskolesenteret i Kristiansund.

– Det er fantastisk flott at dette studietilbudet kom. Jeg leste om det i avisa, tok kontakt med dekan Ottar Ohren og meldte meg til tjeneste. Mange eksperter fra hele landet stiller opp for å undervise på studiet. Det er veldig meningsfullt arbeid, så dette ser jeg fram til å fortsette med, sier Sefland.

Det første kullet på studiet ble uteksaminert etter to år med deltidsstudier i desember 2013.

Mangelfull kommunal beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps kommuneundersøkelse for 2014 viser at bare 36 prosent av norske kommuner har en en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Romsdals Budstikke skrev på lederplass denne uka at mange kommuner i Romsdal mangler slike analyser.

– Klimaendringer og konsekvenser av denne, som f.eks. flom, er en stor utfordring i vår tid. På Svalbard kunne jeg se issmeltingen rundt meg med egne øyne. Infrastrukturen vår, slik som elektrisk kraft, er nødvendig for at heisene skal gå og for at vi skal få kjøpe bensin og handle varer på apoteket. Bortfall av strøm er alvorlig og en av svakhetene ved det moderne samfunnet vi lever i. Digital sårbarhet er også mer og mer aktuelt. Det samme gjelder intenderte handlinger, som terror. God beredskap handler om å ivareta normaliteten i samfunnet, som å sørge for at transporten er sikker, at produksjonen er jevn og at ulykker ikke skjer, sier Sefland, som i tillegg til å ha jus fra Universitetet i Oslo er utdannet ved både Forsvarets Høgskole og NATO Defense College i Roma i Italia.

– Alle har ansvar

Sefland er tydelig på at alle har ansvar for at samfunnet vi lever i er trygt.

– Vi har ansvar for mer enn oss selv. Om det er ting du ser går galt, så må du reagere enten du befinner deg på Smøla eller Frogner i Oslo. At myndighetene skal gjøre hele jobben alene … Det går ikke.  Det at alle har ansvar er en sentral del av HMS-faget, for det du gjør har konsekvenser for folk rundt deg. Jeg tror politiet i større grad må våkne for samhandling med det sivile samfunnet, sier Sefland.

Som eksempel trekker han fram lokale bønders innsats da det brant i Lærdal tidligere i år.

– Da lærte vi hva en gyllevogn er for noe, sier han.

– Og det er?

– En gjødselvogn. Fylt med vann var de viktige i arbeidet med å få kontrollert og slukket brannen i Lærdal.

230 studenter i Kristiansund

I vår hadde HiMolde cirka 230 studenter ved Høgskolesenteret i Kristiansund.

– Tilbudet er veldig viktig for byen og det ville ha vært trist om det falt bort. Det er fint å bo her, så vi trenger at det er balanse mellom arbeidsliv og utdanningstilbud på Nordmøre, sier Sefland.

– I dag har fylket tre høgskoler. Hadde det vært bedre om de ble slått sammen til én høgskole?

– Jeg syns det er rart om ikke en sammenslåing hadde vært best for hele fylket. Kompetansespørsmålet er jo viktig for alle som bor her. Jeg tror en sammenslått høgskole med en felles administasjon hadde vært det beste og jeg tror utdanningstilbudet om det samles i en større pott. Men det er en tendens til at institusjoner hegner om seg selv og sitt eget, selv om det kan være til skade for storsamfunnet.

Les også: Krever tusen studenter

– Hvor bør i så fall høgskoleadministrasjonen ligge?

– Min personlige mening er at slike lokaliseringer bør bygge opp under strukturer som allerede ligger der, så da blir det neppe i Kristiansund eller Volda. Fylkesadministrasjonen ligger i Molde og da kan gjerne administrasjonen for en sammenslått høgskole også ligge der.

– Er fogderistrid et hinder for fornuftig utvikling i Møre og Romsdal?

– Det er litt håpløst, ja. Nyhamna, oljenæringen og skipsbygging er noe som angår hele fylket. Vi hadde tjent på å se hele fylket som en enhet i stedet for som adskilte regioner, sier Sefland.

EUV-leder Geir Arne Svenning opplyser til Panorama at 23 studenter så langt har takket ja til studieplass på årsstudiumet i beredskapsledelse, men at Høgskolen vil vurdere søknader fra aktuelle studenter helt fram til studiestart 20. august i år.