I dagens utgave av denne forunderlige spalten er det fotballtabellen som settes under lupen.

Dette – som oftest så traurige – informasjonsmedium, har i denne sesongen riktignok vært svært så hyggelig lesing, men det er selve tabellens utforming – og ikke minst informasjonsinnhold – som vi ser litt nærmere på denne gangen. Fortsatt med upåklagelig utsikt fra toppen av Haugen.

Undertegnede, og dermed hele Fra toppen av Haugen-redaksjonen, beskyldes ofte for teorifokus og manglende praktisk nytte av tanker og ideer. I noen tilfeller kan nok slike påstander ha en viss rot i virkeligheten. Derfor skal vi denne gangen forsøke å imøtegå slike påstander og rette fokus mot praksis og det anvendbare.

Fotballen er neppe kjent som den minst konservative blant idrettene. Fantomdresser i hurtigløp eller fellesstart i langrenn er eksperimenter fotballen – antagelig med rette – ikke har forsøkt å kopiere gjennom fantasifull nyutvikling av teknologi eller regelverk. Tvert imot. Fotballens uhyrlige popularitet har nok snarere tvunget konkurrerende idretter til forandring og sånn sett tillatt fotballen å bevare seg selv og sin konservatisme, nærmest i fred og ro. Som i de fleste idretter er ikke bare selve idrettsutøvelsen viktig, men også resultater, prognoser, tabeller, rykter og annet snadder. Fotballtabellene er antagelig like gamle som ligaspillet. I gamle dager – når en strevde med å finne motstandere til en enkelt kamp – var åpenbart behovet for denne typen informasjon begrenset. Men etterhvert som seriesystemer utviklet seg ble, behovet for en oppdatert tabell – en liste som viste hvordan de ulike lagene hadde prestert til dags dato – nødvendig. Et kjapt, dog ikke fullstendig dypdykk, i tabellhistorien, antyder begrenset kreativitet knyttet til nyutvikling. Vi kan nok med stor grad av sikkerhet konkludere med at ligatabellen har sett nærmest uforandret ut helt fram til i dag. Sorterte lag, med poeng og målforskjell, er stort sett det kreative uttrykket som media har tillatt. Riktignok har enkelte antydet en mulig vei framover, gjennom introduksjon av formindikatorer. (Se for eksempel Alt om fotballs tabell, der fargekoder gir et svakt dynamisk uttrykk.)

Det er nettopp denne mangelen på dynamikk som etter hvert har skapt irritasjon på toppen av Haugen. En klassisk fotballtabell gir nemlig et svært så statisk bilde av situasjonen. Hvordan det enkelt lags form har endret seg, og ikke minst, hvordan ulike lags tabellutvikling har vært, gir de klassiske tabellene svært begrenset informasjon om. For enkelte på toppen av Haugen, som tidvis forsøker å bedrive seriøs forskning i denne verden, er dette et kjedelig irritasjonsmoment ettersom spørsmål knyttet til hvordan ting har endret seg krever studier av flere enn en tabell. Tidvis ganske mange, faktisk. Informasjonstilgangen i dag – med internettet – muliggjør enkel og billig informasjonsinnhenting, men vi sitter allikevel med en følelse av at vi kanskje kunne lansere alternative metoder for bedre å ta vare på relevant fotballinformasjon.

På grunn av allergi har vi ikke katt på toppen av Haugen. Vi er dermed ytterst sjeldent begeistret for å kopiere katta rundt grøten. La oss komme til saken.

 

Figuren over skisserer vårt ydmyke forslag til en ny struktur på ligatabellen. En smule forklaring behøves kanskje? Istedenfor å registrere poeng, registrer denne tabellen gjennomsnittlig poeng per kamp for hver serierunde. Dette gjøres for alle lag. Og langs den første aksen kan vi dermed lese av alle lags posisjon på tabellen til enhver tid – nå og tidligere i sesongen. Dermed kan vi også enkelt sammenligne formutvikling for ulike lag direkte via tabellen. Enkelte vil kanskje spørre: Hvorfor er tabellen delt inn i fire grupper? Hadde det ikke vært enda mer effektivt å samle alle lagene i en og samme figur? Et ytterst relevant spørsmål, men vi har valgt løsningen ovenfor for å unngå kallenavnet spagettitabellen. Vi mener det er en fornuftig avveining mellom effektivitet og lesbarhet. Eksemplet under burde mer enn antyde hvorfor vi har delt ligaen opp i fire prestasjonspuljer.

 

Et kjapt blikk på vår anbefalte tabell gir – etter vår ringe oppfatning – rask og effektiv relevant informasjon som klassiske tabeller i liten grad bidrar til. Vi ser for eksempel nederst til høyre at de fire dårligste lagene til og med serierunde 17 (tabellen er utarbeidet i uke 31), stort sett har vært jevnt dårlige hele sesongen. Vi observer også at Stabæk har hatt en klar nedadgående trend gjennom nærmest hele sesongen, mens Sogndal har prestert bedre og bedre over samme tidsrom. Vi kan kanskje til og med skimte et lite omslag for Haugesund, godt gjemt bak Branns miserable sesonginnsats foreløpig. Hjemmelagets eneste signifikante feilskjær – i runde to – er godt synlig, forøvrig fulgt av en bemerkelsesverdig stabilitet på det høyest mulige prestasjonsnivå. Det er vel også mulig med Fra toppen av Haugen-briller å se at Strømsgodset har hatt en viss nedadgående trend.  Gode nyheter, mener vi på toppen av Haugen. Det at VIF muligens har hatt en forbedring tilsvarende Strømsgodsets forverring, er kanskje ikke like gode nyheter.

Uansett. Poenget burde være enkelt. Moderne tider krever kanskje av og til moderne hjelpemidler, og her på toppen av Haugen er undertegnede veldig sikker på at dette innebærer en forbedring. Vårt tabellforlag innebærer riktignok noe mindre informasjon enn tradisjonelle tabeller. Målforskjell og hjemme og bortestatistikk har vi glatt oversett. Men vi er vel mer tilbøyelige til å lansere dette som et supplement enn et utelukkende alternativ. Uansett, dette er det fritt fram for å bruke – helt patentfritt – og dermed burde ikke rettighetsproblemer hindre fotballidioter i å ta det bruk.

Lykke til!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.