Båttur, fjelltur, bading og tur til hytta – alt er væravhengig. Derfor sjekker jeg yr.no flere ganger hver dag. De kan «ganske sikkert» fortelle at det blir regn i morgen, nei, noen timer senere kan de igjen «ganske sikkert» fortelle at det blir finvær, nei …

For toppturer er værmeldingen spesielt viktig. For noen uker siden diskuterte vi værutsiktene under frokosten på Snøheim Turisthytte på Dovre. Utgangspunktet var å gå på tur til Snøhetta (2286 moh.). Værmeldingen meldte lyn og torden og våre naboer ved bordet hadde bestemt seg for ikke å ta turen. De var redd for å bli slått av lynet. Jeg forsøkte å påpeke at det var kraftig vind og ganske kaldt ute, ikke akkurat gode betingelser for et tordenvær. Men å kritisere værmeldingen på en turisthytte er som å fornekte Gud i kirka. For turfolk er værmeldingen hellig. «Vis respekt for været og værmeldingene» er en viktig fjellregel. Det ble selvfølgelig ikke tordenvær denne dagen.

Nå er det datamaskiner som lager disse værmeldingene. De er raske, yr kan lage flere meldinger hver dag for 700 000 steder over hele verden. Men den største fordelen er at de ikke rødmer. De fleste fagfolk, da kanskje med unntak av nettopp meteorologene, ville ikke ha det bra med seg selv om de i løpet av en dag ga flere sikre, men motstridende meldinger. Tenk på økonomen som blir oppringt av NRK på morgenen og forteller at «ganske sikkert» vil sentralbanken sette ned styringsrenten, og som senere på dagen «ganske sikkert» kan fortelle at renten vil bli satt opp. Ingen gjør slikt.

Yrs datamaskin og meteorologene er åpenbart hevet over alt dette. Tanken må være at vi forstår at det å forutsi været ofte er mer gjetting enn vitenskap. Men hvorfor sier de da «ganske sikkert». Kanskje yr skulle ha et stort spørsmålstegn over alle sine værsymboler og erstatte «ganske sikkert» med «hvem vet?». Kanskje en på Dagsrevyen skulle slutte å si «Nå skal vi se hvordan været blir i morgen», og heller si «kan bli». Selvfølgelig vet vi alle at dette er spådommer, men vi visste jo også at det ikke var sitron i sitronbrusen den gang produsentene måtte fjerne alle sitroner fra emballasjen. Det jeg antyder er at værmeldingen kan være en sak for Forbrukerrådet. For å unngå det bør alle meteorologer ha en liste av ord: kanskje, muligens, det kan tenkes at, osv., som en setter inn i meldingene på strategiske steder. I USA oppgir meteorologene en sannsynlighet. Istedenfor å si at det blir regn i morgen kan de si at det er 70 % sannsynlighet for regn. Yr forsøker å gjøre litt av det samme der langtidsmeldingene kan ha et symbol for usikkerhet. Neste dags værmelding er imidlertid alltid presentert som den hele og fulle sannhet.

Yr er heller ikke konsekvent med seg selv. I sommer varslet de storm i ytre strøk på Sunnmøre. Et banner med varseltrekant og rød kant viste dette øverst på siden. Men da jeg gikk inn på det detaljerte varselet for Svinøy, helt ytterst på kysten, kunne en her vise til frisk bris og liten kuling – altså standardvær for dette utsatte stedet. Sannsynligvis skyldes inkonsekvensen at varselet for Svinøy ble oppdatert automatisk, mens banneret var lagt inn manuelt. Det er ikke særlig tillitsvekkende.

Mer alvorlig er meteorologenes forsøk på snøskredvarsel. I april gikk det et stort snøras nær fjellet Skjorta i Romsdal. Fire skiløpere omkom. Samme dag var jeg inne på yr og så på meldingene for Skjorta. De kunne varsle moderat snøskredfare. Med nærmere ettersyn så jeg at varselet gjaldt for hele Romsdal, selv om det vitterligere var presentert i værmeldingen for akkurat dette fjellet. Men er det mulig å gi et godt snøskredvarsel for et så stort område? På våren er det ikke snø i ytre strøk og dermed null snøskredfare. I indre strøk vil forholdene variere fra fjell til fjell, og fra fjellside til fjellside. I april hadde de østlige deler av Skjorta-massivet ekstrem snøskredfare. På fjellsidene mot vest lå det langt mindre snø, så her kunne en gjerne gå. Et gjennomsnittsvarsel er derfor ubrukelig og kan i verste fall føre til misforståelser. Da må det være bedre å si litt om hvilke fjellsider der det kan tenkes at det er skredfare. Men selv det kan bli vanskelig, siden topografien også spiller inn. Det er ikke sikkert at det er skredfare i alle østlige fjellsider.

Behovet for disse spesifikke meldingene er det moderne menneskets krav om å være informert til enhver tid. I gamle dager så en ut vinduet for å se hvordan været skal bli, nå vil vi ha varselet i Windows.

Rent datateknisk er det en enkel sak å bryte et overordnet værvarsel ned i et varsel for hvert enkelt sted på jorden. I prinsippet trenger en kun stedsnavnet og posisjonen for å lage en lokal værmelding. Men så enkelt er det ikke. Mange forhold spiller inn og kan føre til at været blir helt annerledes enn meldingen. Det er greit nok, men da må en også klart angi at varselet er en prognose forbundet med stor usikkerhet.

Som en som tror på vitenskapen trekker jeg på smilebåndet av homøopater, spåkoner og snåsamenn, men jeg innser at jeg møter meg selv i døren hver gang jeg går på yr for å se om det blir bra turvær i morgen. I sommer har det i hvert fall ikke vært noen god korrelasjon mellom værmeldingene og været her i fylket. Jeg skriver dette i Molde under en himmel full av skyer, mens yr for en gangs skyld har tatt fram den store solen.

Det blir spennende å se om alle skyene forsvinner på det neste kvarteret.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Kai A. Olsen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.