Debattleder David Stenerud stilte spørsmålet om netthets og nettroll truer demokratiet og ytringsfriheten.

Panelet i Forskingsdagene-debatten på plassen mandag bestod av tidligere leder av Senterungdommen – Sandra Borch, den anerkjente bloggeren Gunnar Tjomli, tidligere redaktør Per-Kristian Bratteng og humanist Arne Grødahl svarte alle i stor grad ja på dette spørsmålet. De har alle opplevd å bli utsatt for uakseptabel netthets, sågar mordtrusler og voldtektstrusler. For Sandra Borch sin del gikk det så langt at alle avisene konsekvent måtte stenge kommentarfelt til saker der hun var omtalt.

Det skal ikke nødvendigvis så mange netthetsere til for å gjøre skade.

– I Romsdals Budstikke hadde vi for noen år siden to personer – netthetsere. De to ødela mye debatt og medførte at vi måtte slutte med anonyme kommentarer, sier tidligere redaktør Per-Kristian Bratteng. Det kan se ut som at disse har flyttet seg over til andre kanaler som følge av dette.

– Mange netthetsere står faktisk frem med fullt navn, sier Gunnar Tjomli.

Et eksempel på det er Håvar Krane som var ordførerkandidat i Kristiansund for partiet Demokratene, og som i en kort periode var leder for det ekstreme Norwegian Defense League. Han ble landskjent og beryktet da det kom frem at han ønsket å henrette daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Da uttalelsen ble plukket opp av NRK og TV2, valgte Krane å trekke seg fra valget og uttalte at det ikke var alvorlig ment. Sandra Borch ble utsatt for et lignende harselas i et innslag i Radio 3 Bodø. Det ble harselert med at hun som kortvokst burde skytes for at genene hennes ikke skulle bli ført videre. Radiokanalen ble felt i Pressens faglige utvalg og har siden beklaget innslaget.

– Dette radioprogrammet ble likevel et vendepunkt for meg, sier Sandra Borch. Jeg valgte å trekke meg også av hensyn til de rundt meg. Jeg har foreldre og besteforeldre som sitter og gråter for det jeg blir utsatt for.

Ren hets og harselas er en ting, men mange netthetsere kan ta utgangspunkt i et reelt poeng og ha en saklig innvending, for så å trekke det ut av kontekst og inn i det absurde. Jurister kaller dette tolkning i ond tro. Det er spesielt kontroversielle temaer som er gjenstand for tolkninger i ond tro, vi så for eksempel mye av det i sommer i forbindelse med Israel-Palestina-konflikten og bombingen av Gaza. Andre tabubelagte temaer kan knytte seg til blasfemi og pedofili. I Norge er det for eksempel straffbart å besitte både bilder og tegninger som viser eller antyder pedofili. I USA avgjorde amerikanske høyesterett for noen år siden at fotografiske bilder kan forbys, men ikke fantasitegninger med et pedofilt tema. Gunnar Tjomli skrev i sin tid et blogginnlegg om pedofili. Mange år etterpå blir dette stadig tolket i ond tro og tatt ut av sin kontekst. Når han nå deltar i debatter om rasisme blir han kalt pedofil. Det samme skjer når han skriver kritisk om homøopati eller når han skriver om at vaksiner faktisk gjør betydelig mer nytte,enn skade. Det blir en uhellig allianse mellom alle som er uenig med han og hvor de sammen lager en kampanje om å stemple han som pedofil.

– Dette er noe av det verste en mann kan bli anklaget for i dag, sier Tjomli. – Særlig fordi jeg selv har en datter. Nå utøver jeg en selvsensur før jeg begir meg inn på slike kontroversielle debatter og områder.

– I debatter om andakt- og gudstjenestesendinger på NRK ble informasjonssjef Jens Brun-Pedersen i Humanetisk forbund, utsatt for så grov netthets at flere biskoper gikk ut og beklaget på kristnes vegne og ba hans meningsmotstandere besinne seg, tilføyer Arne Grødahl.

Hvordan møte nettroll?

Tjomli har selv ikke valgt å gå til ærekrenkelsessak mot hetserne som stempler han som pedofil.

– Jeg har blitt anbefalt å gå til sak, men jeg er prinsipielt for ytringsfrihet, sier Tjomli. – Jeg kjenner andre som har blitt utsatt for lignende beskyldninger som nettopp valgt å gå til sak. Det skal bli interessant å se hvordan det spiller ut i retten. Det jeg kanskje har størst problemer med er at dersom noen googler mitt navn så dukker disse krenkende blogginnleggene opp.

EU-domstolen har nettopp avsagt en avgjørelse om at Google og andre søkemotorer plikter å slette slike gamle oppføringer som inneholder personopplysninger, dersom de blir bedt om det.

– Jeg er skeptisk til denne nye dommen fra et ytringsfrihetsperspektiv, men jeg har likevel sendt en henvendelse til Google om at de sletter enkelte oppføringer om meg. Selv om jeg synes dette er ille, så har nok kvinner i offentligheten vanskeligere. De får ofte grove kommentarer om at de kommer til å bli voldtatt og at de bør se seg over skulderen dersom de går alene på byen.

– Når jeg mottar slike meldinger på Twitter, så retweeter jeg dem, sier Sandra Borch.

Det er en strategi hele panelet er enig i. På den måten får hetsen oppmerksomhet og anstendige mennesker kommer en til forsvar. Nettroll ønsker å krenke andre med uønsket oppmerksomhet, men de ønsker ikke å bli gjenstand for oppmerksomhet selv. Dersom man googler «Håvar Krane», lokalpolitikeren som ville drepe Jonas Gahr Støre, dukker en satireblogg opp som første innlegg. Det er underholdende lesning å se hvordan Håvar Krane kjemper for sin rett til å komme med krenkende ytringer, samtidig som han ikke aksepterer å bli utsatt for satiriske ytringer selv. Dette er et eksempel på at man kanskje best bekjemper ekstreme synspunkter med argumentasjon og humor, fremfor rettssaker og forbud.

Moderne gapestokk?

Rett søkelyset mot nettrollene, så sprekker de. Det er visjonen bak det svenske programmet Trolljägarna med Robert Aschberg på TV3. Han sporer opp personene bak sjikanen og konfronterer de på beste sendetid. Her er det ikke noe satire, men alvor og TV som gapestokk.

Programmet opererer i en etisk gråsone. Gapestokken er en straffeform som hører middelalderen til. Pressens egne etiske regler sier at man bør være varsom med å identifisering også når det gjelder nettroll. På den den annen side har jo nettrollene selv valgt å ytre seg i det offentlige rom og da må de kanskje også finne seg i å bli konfrontert offentlig. En konfrontasjon kan virke oppdragende og avskrekkende og gi gode konsekvenser for det offentlige ordskiftet. Det er med andre ord et typisk etiske dilemma mellom pliktetikk på den ene siden og konsekvensetikk på den andre.

Paneldebatten på Plassen ble arrangert som et samarbeid mellom Forskingsdagene ved Høgskolen i Molde og Humanistisk Uke som Human-Etisk forbund står bak. Vi vil nok få høre mer av denne debatten fremover, for visstnok skal Trolljägarna komme i en norsk versjon.