Solskjær gikk fra Cardiff som følge av «forskjeller i filosofi». Det er klubbeier Vincent Tan uenig i. Begge ville vinne og begge ville rykke opp, men Tan spør: «Hvilken filosofi?»
Av KJELL MARIUS HERSKEDAL, ph.d.kandidat ved Liverpool JMU
Snakker begge sant, vil en kjapp konklusjon være at Tan kun ser resultatmålene og at Solskjær trolig har rett. Solskjærs munnkurv gir rikelig rom for tolkninger.
Hvilken filosofi? Det er et spørsmål de færreste klubber har tydelige svar på, men resultater vil de ha. Tan er ikke alene. Når klubber ikke vet hva de driver med, fyker treneren når resultatene uteblir. Innen et år eller to, ifølge VG’s ferske undersøkelse. Det koster.
Nils Arne Eggen hevder at de hyppige trenerskiftene hemmer kvaliteten for de fleste europeiske klubber. Trolig fordi han kjenner til mekanismer i lagsport som ikke lar seg kjøpe og som det tar tid å utvikle. Budsjettene i de fleste europeiske fotballklubber, inkludert Cardiff, taler for at de må drive langsiktig utviklingsarbeid. Men det forutsetter at klubben samles om en felles filosofi. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan profesjonelle norske og engelske fotballtrenere skaper og opprettholder strategier som kan lede til suksess over tid.
Jeg intervjuet 13 profesjonelle managere/hovedtrenere med erfaring fra Premier League til League 2 i England og eliteserien i Norge i 2013. Svarene viser at gode strategier kan utvikles lokalt i klubbene, men at det også finnes noen fellesnevnere for å lykkes. To områder skiller seg ut: Strategier for å fremme menneskelig utvikling og strategier for å opprettholde en sunn økonomi.
Menneskelige ressurser
Talentutvikling, spillestil, menneskelig kapital og et positivt arbeidsmiljø er viktige elementer for trenerne når det gjelder utvikling av menneskelige ressurser. Talentutviklingen dreier gjerne seg om å skape forutsigbarhet og trygghet rundt spillerne, slik at de kan utvikle seg. Malmö-trener Åge Hareide lar – ifølge Markus Rosenberg – spillerne prøve seg og spille seg trygge.
En suksessrik, norsk eliteserietrener sa det slik:
– Det handler om talentutvikling og evne til å se bak resultatene. Det første jeg sa da jeg kom, var at jeg heller rykker ned enn å spille dårlig fotball.
Les også: Fotballens tre svake sider
En tydelig kultur på at unge spillerne bare skal gjøre det «bra nok», gjør at skuldrene senkes og at de tør å spille fotball. Kontinuitet og klarhet i spillestilen er en del av denne suksessoppskriften. Spillerne som kommer inn bør ønske å spille fotballen laget representerer, og det er åpenbart en fordel at trenerapparatet står samlet om filosofien. En engelsk League 1-klubb sikret kontinuitet på trenersiden ved å omskolere egne spillere til trenere. Kontinuitet i arbeidet kan lede til verdier som ikke lar seg kjøpe for penger, som det framkommer i sitatet nedenfor:
– Det er grunnen til at vi får det til, at vi har kontinuitet i kulturen, spillestil, i spillerstall ved noen spillere, og at trenerteamet har vært her sammen i fem-seks år. Vi har på en måte vunnet gjennom kontinuitet og klarhet. Vi greier å kompensere for penger vi mangler, men som de andre har.
Kontinuitet gir rom for å bevare og utvikle klubbens menneskelige kapital. Hovedtreneren er ofte initiativtakeren og kontinuitetsbæreren, men er det ikke alltid slik. Det kan like godt tilhøre sportslig leder, klubbeieren eller en annen mektig person i klubben. Det viktigste er at vedkommende har kunnskap om hva som kreves og får andre med seg. Kunnskap om hvilke detaljer som må være på plass i arbeidsmiljøet til spillerne er viktig.
F.eks. vil en utstyrsansvarlig som legger sin prestisje i jobben bidra til å øke det profesjonelle nivået i klubben. Små endringer, som utsmykningen av klubblokalene kan hjelpe mye, beskrevet i sitatet nedenfor:
– Du må endre miljøet til et sted det er godt å komme inn i komme inn i, der det er livlig, det er positivt, det er smilende og det minner oss om suksess – at vi har gjort det bra.
Å trykke på knapper som leder til selvtillit, trygghet, glede og positive erfaringer hos de involverte, kan gjøre underverker i en klubb. Og det koster ikke mye.
Finansielle strategier
Men hvordan kan en skaffe seg handlingsrom til å tenke lenger enn til neste lønnsutbetaling? Det dreier seg om å finne måter å tjene eller spare penger på, og om å akseptere sine begrensninger som klubb slik at strategiene blir fornuftige. Hvordan man tjener penger varierer fra klubb til klubb. Noen leier ut lokaler, mens andre baserer seg på billettinntekter eller spillersalg. Forskjellene er store fordi forskjellene mellom ligaer og klubber er store. En klubb fra bygda har andre forventninger til markedet enn en klubb fra storbyen. Selv om de spiller like godt.
Klubben må kjenne sin plass i næringskjeden og legge fornuftige strategier deretter. En engelsk League 1-manager beskriver klubbens finansieringsmodell slik:
– Vi må produsere og utvikle spillere som er gode nok for laget eller spillere som er gode nok til å selges til større klubber, som Championship- og Premiership-klubber. Det er vår modell. Pengene til å drive klubben kommer gjennom å selge disse spillerne.
For mange hovedtrenere er det frustrerende å se at de beste spillerne selges. Samtidig kan salget være et tegn på suksess og en lysere fremtid. Unge, ambisiøse spillerne søker f.eks. mot klubber med godt rykte innen utvikling og videresalg. Er klubben attraktiv for disse spillerne, kan lønna settes lavere fordi klubben kompenser med andre kvaliteter. Bevissthet rundt spillerlønninger er dessuten viktig for å unngå lønnskarusell og misnøye. En eliteserietrener beskrev utfordringen med å hente nye spillere til laget slik:
– Du kan ikke ha en som tjener fire ganger så mye som alle de andre. Det vil ta knekken på harmonien i laget, og plutselig går vi konkurs, bom, ferdig.
Funnene fra min forskning tyder på at menneskelig kapital og økonomi henger nøye sammen i profesjonelle fotballklubber som jobber langsiktig og ut i fra en felles filosofi. Mens de økonomiske strategiene må ta hensyn til lokale forutsetninger for inntjening, er inntjeningsgrunnlaget som ligger i utvikling av menneskelige verdier i utgangspunktet likt for alle. Det handler om å investere i kunnskap og den tid det tar for å utvikle den. Denne undersøkelsen gir derfor støtte til Eggens bekymringer for kortsiktigheten i europeisk klubbfotball, og kanskje motivasjon til små og store klubber til å tenke i retning av å ha en helhetlig og langsiktig klubbprofil.
Snuoperasjonen i Odd Grenland er det ferskeste eksempelet på at det nytter.