På tross av utmerket vær og utsikt er humøret labert denne torsdag den 13. august 2015. Hjemmelaget har problemer, og slikt kan medføre alvorlige depressive tendenser.

På toppen av Haugen vet vi imidlertid råd, og har introdusert småsteinsparking som en slags mental katarsis. Nå har imidlertid de fotballmessige nedgangstidene vart så vidt lenge, og problemenes eventuelle løsning synes dessverre ikke veldig nær, så det er slett ikke flere småstein igjen å sparke ut i utsikten inne i fra toppen av Haugens mildt sagt kummerlige residens. Selvsagt handler ikke bidraget om småstein denne gangen, men slik er innledningene i denne spalten. De ligner kanskje mer på utledninger?

Tvert i mot, forrige bidrag,  som delvis var viet Ørjan Nyland har avstedkommet noen kommentarer. Faktisk også enkelte nokså kritiske sådanne.

«Du kan da ikke bare påstå at MFK ville ha kvalifisert seg til Champions League om Nyland hadde deltatt. Slik blir rett og slett for enkelt og er ikke en professor ved en norsk utdanningsinstitusjon verdig,» hørte jeg noen uttale forleden dag.

Jeg repliserte som vanlig i beste Fra toppen av Haugen stil:

«Det kan jeg selvsagt.”

«Bevis det da,» kom det tilbake.

Jeg ble øyeblikk svar skyldig, men bestemte meg prompte for å ikle meg de faglige brillene for å imøtegå en slik uhyrlig påstand. Det faktum at de seneste kampenes keeperadferd i noen grad kan aktualisere problemstillingen (mitt forrige innlegg ble faktisk skrevet før kampene mot Odd og Viking) er egentlig irrelevant for den analysen som kommer, selv om enkelte lesere muligens kan tro annerledes. Nok om det. La oss se nærmere på denne delikate saken.

La oss bevege oss tilbake i tid til omkring et tidspunkt sent i juni, tidlig i juli i år, rundt omkring 1-1-kampen mot RBK. Dette var Nylands siste opptreden i MFK-trøya og i den etterfølgende kampen (for øvrig en sterk borteseier 4-1 mot Sarpsborg 08) stod Ethan Horvath i mål. I forkant av denne transaksjonen visste MFK at Champions League-kvalifiseringen var kun dager unna. En burde med kjennskap til første motstander også med rimelig grad av sannsynlighet kunne forvente avansement til den akk så viktige tredjerunden. For ikke å gjøre regnestykkene unødig kompliserte velger jeg å forutsette at MFK kunne regne med spill i denne runden. Denne forutsetningen – sikkert avansement til 3. runde før 2. runde er spilt – kan selvsagt diskuteres. Selve forutsetningen vil imidlertid i liten grad påvirke resonnementet som følger, altså bare gjøre nødvendige beregning unødig komplekse, og denne spaltens lesere er som kjent usedvanlig oppegående og meget vel i stand til både å forstå og ikke minst akseptere forenklingens kunst.

Undertegnede hater egentlig å regne med tall. Fra toppen av Haugens høye beskytter er derimot nokså begeistret for å regne med bokstaver (algebra kalles vel denne kunsten). Her må vi imidlertid innhente noe numerisk informasjon. UEFAs egne hjemmesider definerer utbetalinger til klubbene i forbindelse med deltagelse i disse turneringene. Tabellen nedenfor inneholder oppdaterte 2015-tall.

Alle tall i €	CL (Champions League)	EL (Europa Ligaen)
Fast inntekt for gruppespill	12m	2.4m
Inntekt per poeng i gruppespill	500k	120k

I tabellen ovenfor angir m million, mens k angir tusen og alle tall er angitt i €.

Seier i alle kamper i CL-gruppespill (innebærer altså)

= 12 + 6 x 0,5 = 15 millioner €

i innbetaling til den klubben som måtte greie å gjennomføre et slikt kunststykke. Dette er selvsagt ikke den eneste økningen i en klubbs innbetalinger som følger av deltagelse i europeiske gruppespill; billettinntekter, økte sponsormidler etc. vil nok øke disse beløpene noe. Men, for å holde konservatismen i estimatene, velger jeg å begrense analysen til disse midlene. Finner vi da ut at et eller annet er lønnsomt, er det gjerne mer lønnsomt i virkeligheten.

For å kunne beregne den totale inntektsøkningen som gruppespilldeltagelse ville ha medført (eventuelt vil medføre; alt er ikke avgjort i skrivende stund, det er per i dag fortsatt to playoff-kamper igjen) må vi si noe om hvor mange poeng vi tror MFK ville ta i et eventuelt CL eller EL-gruppespill.

Igjen må vi altså spå litt og empirien er tynn. MFK har riktignok deltatt i begge gruppespill, i 1999 og 2012. Poengfangsten i CL i 99 ble på fattige 3 poeng, mens laget tok hele 6 poeng etter to seire mot Stuttgart – synes jeg å huske – i gruppespillet i 2012. I mangel av bedre estimater, la oss anta at MFK ville ha kopiert denne innstasen om 2015 hadde gitt suksess. Dermed kan vi beregne (eller estimere som vitenskapelig personale liker å si) forventet inntektsstrøm fra deltagelse i CL eller EL som

Forventet inntekt  CL = 12 + 3 x 0.5= 13.5m€

Forventet inntekt EL = 2.4 + 6 x 0.12 = 3.12m€

Vi har altså for å komme fram til disse to tallene forutsatt at:

1) MFK med sikkerhet visste at de kom gjennom 2. kvalifiseringsrunde og

2) at prestasjonen i eventuelle gruppespill var nøyaktig som i 99 og 2012.

Igjen ber vi om unnskyldning for sådanne forenklinger, men som antydet tidligere er de på ingen måte avgjørende for resultatene som kommer.

Nå kan vi systematisere den informasjonen vi har. Vi (later som om vi) står på en plass i tid og rom der 3. kvalifiseringsrunde til CL venter, og Ørjan Nyland fortsatt er i klubben. Da kan vi gjøre en beslutning:

1)   Vi kan enten selge Nyland nå (noe som faktisk ble gjort – riktignok på et tidligere tidspunkt)

eller

2) Vi kan vente og overføre ham til Ingolstadt etter at kvalifiseringen er gjennomført.

I det siste tilfellet (2) kan utfallet av vår beslutning beskrives som i figuren helt øverst. Her har vi introdusert et par ekstra elementer; p, q og e. p angir sannsynligheten for at MFK (med utgangspunktet skissert over) lykkes og greier å kvalifisere seg til CL, q angir sannsynligheten for at Europa Ligaen nås, mens e (se fotnote) angir den økte sannsynligheten Molde oppnår ved at Nyland fortsatt er i laget i motsetning til det som ble realiteten. Figuren endres enkelt til tilfelle 1) ved å sette e=0.

Da kan vi enkelt beregne forventet inntektsøkning for de to alternative beslutningene 1) og 2) og trekke dem fra hverandre for å finne hvor mye MFK ville ha tjent mer om Nyland ble værende litt lengre. Den blir:

Forventet inntektsøkning ved å beholde Nyland

=   13.5(p+e) + 3.12(q+e) – [13.5p + 3.12q]

=  16.62e

(Fortsatt målt i m€.) Problemet er selvsagt at verdien av e  er ukjent. Hvor mye bedre enn den beste nåværende keeperen er Nyland?

Ja, det er saktens ikke enkelt å svare på. Det er faktisk ikke nok å besvare det spørsmålet heller. For det dreier seg om laget; hvor mye bedre er laget med Nyland kontra alternativet? Så konklusjonen er nok enkel. Min påstand i forrige runde var vel – som den så ofte er – rimelig tatt ut av luften. Ikke så uvanlig ifølge enkelte kolleger.

Tenkt eksempel:

Men, for det er som vanlig et aldri så lite men her. La oss anta at Ingolstadt ville ha akseptert et prisavslag på Nyland på for eksempel 0.33 m€ eller omlag 3 mNOK (dvs. for å la Nyland spille gjennom kvalifiseringen.) Da kan vi jo snu spørsmålet på hodet og heller spørre hvor mye bedre må laget bli for at det skal lønne seg for MFK å iverksette denne rabatten. En slik beregning utføres enkelt ved å løse likningen

16.12e   =   0.33

som gir

e = 0.02 (avrundet)

Hva betyr så alt dette? Jo. Vi har funnet ut følgende: Om MFK hadde vært villig til å akseptere 3 millioner lavere pris for Ørjan Nyland og Ingolstadt hadde akseptert et slikt tilbud mot at Ørjan kunne blitt i MFK til over det europeiske kvalifiseringsspillet ville en lagmessig kvalitetsforskjell på MFK med og uten Nyland på minst 2% ha medført at MFK burde ha slått til. En lavere rabatt ville selvsagt ha ledet til lavere krav til forbedring. Personlig er jeg ikke i tvil, Nyland hever lagets prestasjonsnivå langt over 2%, kanskje til og med over 10%. Samtidig har jeg null informasjon om hva Ingolstadt og MFK har vært enige eller uenige om, eller om denne typen tanker har vært anført i forhandlingene. Det får stå som spekulasjoner fra min side.

For ordens skyld, om min følelse om 10% lagforbedring er i nærheten av en riktig vurdering ville MFK ha kunne innvilget følgende rabatt:

Rabatt for å beholde Nyland i kvallik

=  16.12 x 0.1 = 1.612m€

eller omkring 14.5 mill NOK, kanskje i nærheten av faktisk prislapp? Og dette var altså uten ekstrainntekter i tillegg til inntektene fra UEFA. Tankevekkende?

På tross av dette kan kanskje denne «faglige», eller la meg heller bruke moteordet over alle moteord: «kunnskapsbaserte», tilnærmingen likevel ha interesse som utgangspunkt for fotballklubber. Ting blir kanskje noe mer oversiktlig når en skal krangle om hvor mye i prosent en spiller fra eller til tilfører et lag. Faglige tilnærminger kan sjelden løse problemene, men av og til kanskje reformulere spørsmålene slik at bedre beslutninger fattes.

Når dette leses (etter planen den 21/8) er det meste av gjenværende usikkerhet oppløst. Den første kampen mot Standard Liege er spilt, og ettersom Molde er ute av cupen etter gårsdagens triste forestilling, kan fort det eneste relevante gjenstående målet være Tippeligaen. La oss inderlig håpe at MFK fortsatt kan levere gode kamper, og Gud forby, la oss slippe bunnstriden.

Heia Molde!

Fotnote:  Legg merke til at vi implisitt forutsetter at Nylands kvalitetsvirkning er like i begge turneringene CL og EL ved å bruke samme e i begge turneringene. Igjen en forutsetning som kan diskuteres, men vår forenklingsargumentsjon er som alltid god.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.