KRISTIANSUND (Panorama): – Fra å være utrygg på å snakke med brukerne, så blir man utrygg på å ikke snakke med dem, sier høgskolelektor Kaja Misvær Kistorp.
Hun har sitt daglige virke ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, men i forrige uke ledet hun – sammen med stipendiat Frida Almqvist ved samme institusjon – undervisningen på Høgskolesenteret i Kristiansund da 34 studenter fra hele landet var samlet i emnekurset «Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor».
– Innenfor offentlig sektor har det nok vært tilløp til at brukermedvirkning er blitt sett på som en floskel, men faktum er at brukermedvirkning i tjenestedesign er et helt fagfelt, sier Misvær Kistorp.
Hun opplyser at beslutninger ofte blir tatt på grunnlag av tallmateriale, mens tjenesteinnovasjon og -design i mye større grad baserer seg på kvalitative kriterier. Denne måten å tenke på kommer opprinnelig fra privat sektor, men metodikken er blitt tilpasset offentlig sektor.
– Det er en annen måte å utvikle tjenester på, en rask prosess fra A til Å, sier hun – og medgir at metodene hun lærer bort har en god del til felles med rask prototyping som brukes av industribedrifter.
Kjerneprinsippene i metoden er at tjenesteutviklingen skal være brukersentrert, helhetlig, samskapende, prototypebasert (en tegnet løsning) og visuell.
– Det er er nok alltid en fordel å være utdannet designer i dette fagfeltet, men studentene lærer prinsippene: at de skal reise hjem til folk og spørre dem hvordan hverdagen deres er. Det handler om å forstå motivasjon og behov, sier Misvær Kistorp.
Hun trekker frem brystkreftprosjektet ved Universitetssykehuset i Oslo som et godt eksempel på hva som kan oppnås med designdrevet tjenesteinnovasjon. Byrået Designit – der hun selv tidligere har vært ansatt – klarte i samarbeid med sykehuset å kutte ventetiden på brystkreftundersøkelse fra sju til tolv uker ned til én uke.
Førstelektor Trude Fløystad Eines ved HiMolde er fagansvarlig for denne videreutdanningen. Også hun understreker at det viktige med metoden er å forstå brukernes behov.
– Ekspertene tror jo ofte at de sitter med de beste løsningene, men det er ikke alltid riktig, sier hun.
I det pågående kurset er det immigranters situasjon i Norge som er øvingstema, så studentene samarbeider derfor med immigranter på kurssamlingene. Fløystad Eines opplyser videre at emnekurset – som er på 15 studiepoeng – er støttet med 500 000 kroner fra Møre og Romsdal fylkeskommune og med 570 000 kroner fra HiMolde.
En av studentene på kurset er Ola Fremo fra Molde, som livnærer seg som daglig leder i Nordmøre og Romsdal friluftsråd.
– I utgangspunktet var design litt fremmed for meg, men i Friluftsrådet er vi i dialog med brukerne og ber om innspill hele tiden. På dette kurset blir jeg mer bevisst på verktøyene jeg kan ta i bruk og er begeistret for at de sammenfaller med at man er i kontinuerlig dialog med folk. Vi lærer å gjennomføre gode prosesser, sier Fremo.
Også student Brit Krøvel (prosjektleder for Utviklingssenter for hjemmetjenester Møre og Romsdal i Ålesund) – som sammen med gruppen sin sitter i samtale med innvandrer Isaac Habte Debesay (marinbiolog fra Eritrea) – er begeistret for det hun lærer på kurset.
– Metodikken er veldig bra, sier hun.
