Professor Arild Hervik trenger ikke medynk.
Det gjorde han klinkende klart for tre årskull med vernepleiestudenter i et fullsatt auditorium A-112 i går, da han sa at det verste han vet er når han merker at noen syns synd på ham.
Hervik dvelte en hel del ved relasjonen mellom bruker og hjelper da han holdt foredraget «Med velferdsforbedringer som mål» på temadagen om funksjonshemming som ressurs. Han fortalte blant annet at han tok sine hjelpere med på råd før han sa ja til å lede nok et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg, nemlig utvalget som nå gjennomgår den norske hjelpemiddelpolitikken.
På grunn av muskelsykdom har Hervik vært rullestolbruker siden 2004, men sykdommen har ikke stanset den profilerte Molde-professorens yrkesutøvelse.
LES MER: Hervik skal lede nytt ekspertutvalg
I foredraget understreket Hervik at alle har rett på høy livskvalitet, men at f.eks. holdninger kan gjøre det vanskelig å se fysiske og mentale ressurser.
– Alle trenger utfordringer – både brukere og hjelpere – slik også dere som er funksjonsfriske gjør det, sa Hervik, og pekte på at godt samspill mellom funksjonshemmet og hjelper mobiliserer ressurser hos dem begge.
Hervik fortalte at han styrer Netflix, mobiltelefon og pc med rullestolen, og sa at dagens hjelpemiddelteknologi byr på uendelig med muligheter.
– Hodet mitt styrer musa, og så klikker jeg musa ved hjelp av venstre kne. Det fins et hav av nye hjelpemidler, det er en ekplosjon av teknologi, sa Hervik.
Staten bruker seks milliarder kroner årlig på hjelpemidler til funksjonshemmede, og selv om det kommer mye ny velferdsteknologi til f.eks. distribuering av legemidler og pasientovervåking, så mener Hervik at relasjonen mellom hjelper og bruker fortsatt vil være like viktig.
– Jeg er ikke redd for at hjelperne skal miste jobbene sine, snarere tvert i mot. Hjelperne vil få nye oppgaver. Gud bedre, hvor spennende dette skal bli, sa Hervik.
LES MER: På toppen av ekspertveldet
For Hervik handler hjelpemiddelpolitikken blant annet om å forvalte humankapitalen på en god måte, slik at folk jobber for hverandre. Han pekte på at det er stor samfunnsøkonomisk nytte i å inkludere funksjonshemmede, så vel som de unge skoletaperne, i arbeidslivet.
– 232 000 funksjonshemmede i Norge er i arbeid, mens hele 85 000 funksjonshemmede vil ut i arbeidslivet. Av disse er 28 000 under 30 år. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å ha en funksjonshemmet i arbeid er 350 000 kroner per år, sa Hervik.
40 år i arbeidslivet gir, ifølge Hervik, en gevinst på 10 millioner kroner, om alternativet er uførepensjon.
Hervik sa at Hjelpemiddelutvalget skal trekke sine konklusjoner i november/desember, og at utvalgets arbeid vil bli lagt frem i januar neste år.
