Spørsmålet er stilt med bakgrunn i den endring av ledelsesstruktur som de siste årene er utviklet ved Høgskolen i Molde, hvor rektor har utpekt viserektor for henholdsvis forskning og utdanning, begge i 50 % stilling, mens prorektorvervet nylig er redusert fra 50 til 25%.

Av SOLFRID VATNE, prorektor og professor ved HiMolde

Dette har foregått uten bred debatt internt i høgskolen, og uten at de utpekte stillingene er gitt et klart mandat, annet enn at de skal lede henholdsvis studie- og forskningsutvalget. Ansatte er bare informert om denne beslutningen via rektors informasjonsskriv. Videre har jeg hørt uttalt at det er «prorektor selv som mener at det ikke er behov for at prorektor har større stillingsdel. Jeg er forundret over at min oppfatning skal avgjøre størrelsen på prorektorvervet.

Svaret på spørsmålet jeg har stilt ovenfor, bør være avhengig av hvordan en mener at ledelsesstrukturen ved høgskolen skal være, og hvilken funksjon prorektor skal ha i den nye ledelsesstrukturen. Min oppfatning er at ansatte bør gis anledning til å drøfte den nye ledelsesstrukturen på en grunnleggende måte, på tvers av høgskolens avdelinger og i åpne fora. Uten debatt opplever jeg at vi går for lite reflekterte inn i framtiden, som noen mener vi også har gjort i strukturprosessen. Debatten er viktig å ta nå fordi det er satt i gang en prosess med valg av ny prorektor.

Prorektors rolle

Prorektor har, som rektor, vært en valgt stilling ved vår institusjon og har fungert som rektors stedfortreder, og nestleder i styret. Prorektor har i samråd med rektor blitt tildelt faglige ledelsesfunksjoner, f.eks. leder av forskningsutvalget eller studieutvalget (ikke så vanlig ved HiMolde), samt noen eksterne oppgaver. Det har alltid fungert slik at oppgavene til prorektor har vært avhengig av hva rektor vil delegere av oppgaver, og prorektors ansvarsområde har derfor skjedd i en dialog med rektor. Arbeidsfordelingen har selvfølgelig også vært avhengig av hvem som er prorektor – samt kompetanse og interessefelt. I tillegg til overnevnte oppgaver har prorektor også vært rådgiver for rektor i sentrale styresaker. En slik dialog har vært lite framtredende i denne prorektorperioden. Strategiske prosesser har foregått på faglige ledermøter annenhver mandag, og ikke i rektoratet (rektor, prorektor og viserektor). Med utpeking av to viserektorer og mangel på strategiske dialoger i rektoratet, opplever jeg at prorektorvervet er tømt for meningsfulle oppgaver. Dette er også bakgrunnen for at jeg har valgt å søke fritak for prorektorvervet, fordi jeg opplever det lite meningsfullt.

RELATERT: – Vi har gått i ring siden påske

Tilsvarende institusjoner som Norges Handelshøgskole (NHH) og Norges Idrettshøgskole (NIH), har begge valgt rektor og prorektor. NHH har i tillegg viserektor for forskning og en for fagressurser. Imidlertid har viserektor for forskning her fått en mer utvidet funksjon som leder av doktorgradsutvalget. NIH har ingen viserektor. Sammenlikner vi med Høgskolen i Lillehammer (HIL), som er en større institusjon enn HiMolde, har HIL ansatt rektor og prorektor, som er rektors stedfortreder og med spesielt ansvar for utdanning, i samarbeid med rektor. I tillegg har HIL viserektor for forskning og for kunstnerisk utdanning. Ingen av disse institusjonene har både viserektor for forskning og utdanning i tillegg til prorektor.

Hva er resultatet av ny ledelsesstruktur ved HiMolde?

Ved tilførsel av to viserektorer i tillegg til prorektor har høgskolen fått et utvidet rektorat (1,25 stillingsdel vise- og prorektor – tidligere 50% prorektor). Forskning og utdanning er de mest sentrale oppgavene for høgskolen, og det har gjennom tidene vært vanskelig å få god ledelse av både studie- og forskningsutvalget. Ved vurdering av kvalitetssystemet vårt pekte også Nokut-komiteen på at studieutvalget burde styrkes ved at ledelsen er representert i studievalget. Det er derfor forståelig at rektor ser behov for å styrke disse utvalgene. Om dette skjer ved et slikt grep, vil evalueringen vise. En følge er imidlertid at det demokratisk valgte prorektorvervet har blitt svekket til kun en stedfortrederfunksjon. I tillegg til at vervet er svekket, er det også svekket pga. av mangel på deltakelse i strategiske viktige dialoger. I en tid med store omveltninger, vil dette også svekke institusjonen.

Ved utpeking av to viserektorer, med delegering av faglig myndighet, og med rektor som styreleder, fører dette til maktsentrering, slik jeg vurderer det. Et viktig spørsmål er om dette er en ønsket utvikling ved Høgskolen i Molde. Dette er spesielt viktig å ta stilling til, sett i lys av de store utfordringer struktursaken har for oss. Et annet viktig spørsmål er hvordan rektor har tenkt å forholde seg til et utvidet rektorat; to utpekte viserektorer og én valgt prorektor. I så store konfliktsaker som vi opplever nå, kan dette lett føre til en splittelse i ledelsen dersom rektoratet ikke inviteres inn i strategiske og faglige diskusjoner. Uten gode strategiske debatter i rektoratet, vil vi få en uklar ledelse.

Er dette framtidens ledelsesstruktur ved HiMolde?

Rektor framstiller i siste informasjonsskriv til ansatte at denne styringsstrukturen er framtiden for høgskolen. Mitt spørsmål er om vi i denne ledelsesstrukturen har behov for både valgt prorektor og to utpekte viserektorer. Hvilken funksjon skal prorektor da ha i dette bildet? Fra mitt ståsted som prorektor oppleves dette veldig utydelig. Det er betimelig å reise spørsmålet om ikke en like god løsning ville være at rektor utpeker en av viserektorene til å være rektors stedfortreder, slik andre institusjoner har valgt å gjøre det. Dette passer i en ledelsesstruktur med ansatt rektor. Vil ikke da neste skritt være at høgskolen endrer ledelsesstruktur ved å gå over til ansatt rektor?