Ved inngangen til et nytt år er det gledelig å kunne melde at et midlertidig intermesso i Aure er et avsluttet kapittel. Den nordmørske naturen er slett ikke dårlig, men undertegnede trives nok best litt mer sentralt plassert i fylket.

Av HAUGEN og BJØRN GUVÅG (medforfatter)

Derfor er det godt å være tilbake i Molde, verdens vakreste by og ikke minst byen med verdens vakreste fotballag. Jeg skal ærlig innrømme at fjorårets noe svake sesong dro fokus litt vekk fra fotball og (senhøstes) over i både håndball og sjakk, men kan forsikre (eventuelle trofaste lesere) om at denne våren skal fotballen prioriteres. Kort sagt, fra toppen av Haugen-teamet er tilbake i topp slag, fulle av forventninger til en ny sesong. Vi snakker kun om tre måneder fra i dag før MFK møter KBK til seriestart i Kristiansund.

Jeg må vedgå at MFKs motstander i serieåpningen irriterer noe. Hadde det ikke vært bedre (for alle parter) om denne kampen hadde kommet noe ut i sesongen? Den småvokste fotballbanen i Kristiansund hadde vel vært full 1. april komplett uavhengig av mostander? Dessuten har vel MFK erfaring med at tidlige møter med KBK ikke alltid gir gunstige resultater? Nei, her gjør NFF både MFK og KBK en bjørnetjeneste.

Ellers er det selvsagt nyheten om at Mark Dempsey er tilbake i hjemmelagets trenerkabal som interesserer mest for tida. Det har riktignok vært en del spillerlogistikk: Per E. Flo har greid det kunststykket å bli Norges aller første spiller i Tsjekkia (lykke til med den Per-Egil), Vegard Forrens framtid er usikker og Ethan Horvath er øyensynlig på vei ut av MFK. Til erstatning har Ole G. Dradd opp lommeboka og inkludert et par norrøne spillere; en islandsk spiss og en færøyisk midtstopper. Dette blir allikevel å betrakte som marginale krusninger på vannet sammenlignet med Dempseys tilbakekomst.

Som de fleste sikkert husker ble Mark Dempsey hentet fra Tromsø i Solskjærs første sesong, ja akkurat, gull- og jubileumssesongen. Hjemmelaget gjorde åpenbare framskritt under Dempseys trenerfaglige ledelse, og en tilbakekomst burde derfor skape optimisme.

De få diskusjonene teamet på toppen av Haugen har hatt om saken stiller slett ingen spørsmål ved en slik hypotese. Enigheten er rungende; Mark Dempsey vil kunne ta Molde tilbake dit vi hører hjemme – på toppen av tabellen. Men, det er selvsagt alltid et men, hvilken rolle skal han spille?

I henhold til det lille pressen har avslørt om saken, tiltenkes Solskjær nå en mindre aktiv rolle på trenersiden – en managerrolle. Så vidt vi her oppe har kunnet observere har vel OGS hatt den rollen hele tiden, og vi må nok innrømme at vi derfor har litt problemer med å kjøpe en slik forklaring. Det faktum at Mark Dempsey har tatt ikke ubetydelig trenerfaglige steg etter sin tid i Molde peker i samme retning. De fleste av oss her oppe blant skyene finner det overmåte vanskelig å tro at Mark Dempsey skulle akseptere en hjelpetrenerrolle etter suksess som hovedtrener (eller manager som Solskjær og Alex Ferguson ynder å kalle det), først i Haugesund og så i svenske Djurgården.

Vi må nok derfor innrømme at vi har tenkt tanken at det kanskje ikke er plass for både Ole Gunnar og Mark i MFK nå. Da blir kanskje prognosene for hvem som tar over etter stakkars Per Messias mindre usikre?

Uansett, vi har som antydet ovenfor all mulig tiltro til Mark Dempseys gjeninntreden i MFK og antar at klubbledelsen gir ham de fullmakter han trenger. Krangel mellom trenere har vi i alle fall ikke behov for i 2017-sesongen.

Heia Molde!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.