Enkelte ganger blir selv eldre herrer overrasket. Denne gangen fikk undertegnede og kollega Guvåg bokstavelig talt bakoversveis etter at Guvåg gjorde et sensasjonelt funn i de dypeste gjemmer av internettet.

Av HAUGEN og BJØRN GUVÅG 

Skjønt, bakoversveis er muligens et noe misvisende uttrykk for to middelaldrende menns hårprakt – hentesveis kunne nok passe bedre. Uansett, vi to har i det siste syslet litt med et internt forskningsprosjekt knyttet til regelendringer i håndballen. Det dreier seg blant annet om muligheten til å spille 7 mot 6 i alle angrep, og hvilke ubehagelige konsekvenser en slik besynderlig regel kan komme til å få for håndballsporten. Men denne gangen har vi andre ting på hjertet.

En nærmere undersøkelse av tabellen ovenfor (for øvrig en av veldig mange vi har undersøkt i det siste) og noe kjennskap til internasjonal idrett, burde lede leseren i retning av fransk kvinnefotball. Det faktum at dronningen av Sunndal, Ada Stolsmo Hegerberg, har bidratt vesentlig til tabellutformingen som toppscorer for Olympic Lyonnais, gjør selvsagt saken enda mer pikant.

Det underlige med tabellen er imidlertid ikke Adas bidrag, men poengsummene lagene oppnådde. MP angir spilte kamper (matches played), og W antall seire (Wins), mens D og L antall uavgjorte (Draws) og tap (Losses). Hvordan kunne i så fall vinnerlaget Olympic Lyonnais oppnå 82 poeng (kolonnen med heading P)? Hvilket underlig poengsystem brukes i fransk kvinnefotball? Dette måtte vi finne ut av.

Vi forsøkte oss først med en vitenskapelig vri. La w være antall poeng for seier og d antall poeng for uavgjort. Da må følgende likning holde: 19 * w + 3 * d = 82. Riktig nok er franskmenn sære, men å introdusere et lagavhengig poengsystem er vel dog for sært. Dermed må (for eksempel) også lag nummer to på tabellen være underlagt samme poengsystem eller; 18 * w + 3 * d = 79. Løsning av lineære likninger med 2 ukjente lærte vi på ungdomsskolen og disse bød heller ikke på særlige utfordringer. (Subtraheres den andre likningen fra den første får vi w=82-79 som gir w=3.) Dette synes jo fornuftig, 3 poeng for seier er kjent. Men, og her kommer den første store overraskelsen. Løsningen på den andre ukjente gir d=8.33333.

Dette må vel sies å være vel kreativt, selv til å komme fra Frankrike. Flere poeng for uavgjort enn seier!?! Litt mer undring og undersøkelse avslører imidlertid hemmeligheten. Om 22 poeng trekkes fra alle lags poeng ser en raskt at poengene er gitt etter det normale 3-1-0-systemet. Enda nærmere studier, enda lengre inn i internettet, gir endelig beskjed:

Vi hadde selvsagt ikke i våre villeste fantasier kunne tro at det gis poeng for tap. (Her holdt det mao. ikke med 2 likninger med 2 ukjente, vi måtte faktisk ha økte dimensjonen til 3 x 3.) Her har franskmennene vært mer kreative enn godt er; 22 utdelte poeng før et minutt er spilt!

Hva er det med Solkongens barn, den tidligere stormakten, nå en parentes i verdenshistorisk sammenheng? Er dette et merkelig forsøk på å hevde fransk storhet i en ellers vanskelig tid – sørge for at franske fotballdamer får flere poeng enn alle andre? Snakker vi om et solid fransk mindreverdighetskompleks? Gi fotballjentene et skikkelig 22-poengs forsprang før en eneste kamp er spilt? Eller er det et lett ubehjelpelig forsøk på å skape mestringsfølelse for de mindre gode franske lagene? Det tar seg jo tross alt mye bedre å oppnå 29 poeng enn usle 7, som laget fra Nimes ville ha fått med et normalt system. Dette kunne kanskje være noe for Torbjørn R. Isaksen å se på – sikre ståkarakter lenge før første forelesning?

Spørsmålene er mange og svarene er få. Vi nøyer oss med et forsiktig «Vive la France!», og ønske om et riktig godt nytt år til Ada og hennes lagvenninner.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.