Haute couture i Molde? Gründer Trude Nistads butikk og fabrikk i Storgata skjuler unike skatter.

For moteskaper Trude Nistad kommer de største inntektene fra hyllevareprodukter som tar utgangspunkt i lokale symboler, ikoner og natur, det være seg  Sylte-brus, Molde-panoramet, Oshaug-propeller eller arkitekt Kosbergs Seilet hotell.

– Det er brødet vårt, sier Nistad.

Se flere bilder på Panoramas Facebook-side.

Hun sier at samarbeidet med den lokale industrien er fruktbar for begge parter, og bidrar til at hun får finansiert visninger av plaggene hun skaper. Det inkluderer også haute couture kreasjoner, unike plagg.

– Er jeg romantisk, eller hva er jeg? Når det gjelder inspirasjon, så syns jeg det er mye å ta av her i lokalmiljøet. Jeg elsker å reise, men hvorfor dra til Tokyo for å bli inspirert? Jeg liker mekaniske ting og tekniske ting, og da er lokal industri midt i blinken. Men jeg har en myk tilnærming til det industrielle, sier Nistad.

Hun forteller at hun tegner nye plagg for hånd, først med blyant, og deretter med tusj og farger.

– Jeg hører på musikk og jobber gjerne utover natta. Når jeg jobber med en kolleksjon med industriell inspirasjon, så leter jeg etter en sterk rød tråd – en linje jeg kan bruke. Jeg må ofte lete litt før jeg finner den, sier Nistad.

En gang i tiden var Molde kjent som skredderbyen, men den lokale konfeksjonsindustrien forsvant stort sett i løpet av 1970-tallet på grunn av økende konkurranse fra land med lavere produksjonskostnader. I butikken, systua og atelieret i Storgata holder Nistad liv i håndverkstradisjonene. Her er det to ansatte (inkludert henne selv), samt tre lærlinger i aksjon på daglig basis, og de fem gjør alt fra masseproduksjon til reparasjoner, omsøm og skreddersøm.

– I det siste har jeg reparert fire pelskåper, og vi er ikke så dyre. Vi tar halve timeprisen av en elektriker, det vil si 600 kroner timer, sier Nistad.

Motefabrikkens offisielle navn er Made By Mom AS, og vitner om starten på det hele i 2011.

– Jeg startet med å lage barneklær jeg selv ville ha ønsket å gå i, en litt gammeldags stil – helt uten Disney og Supermann. Men mødrene ønsket å kjøpe plaggene til seg selv, forteller Nistad.

Fra 2012 til 2016 gikk inntektene i selskapet fra cirka 500 000 kroner til 2,5 millioner kroner, og Nistad forventer at inntektene for 2017 vil ligge på samme nivå som året før.

– Jeg måtte utsette lanseringen av Panorama-serien i Bergen, noe som virker inn på økonomien. Men jeg ser lyst på framtida, og på å jobbe med et nytt utsalg og en ny stor kunde. Jeg tror 2018 blir et bra år, og det er deilig, sier Nistad.

Hun legger ikke skjul på at det har kostet mye å være gründer, både i form av arbeidsmengde og penger.

– Jeg har ADHD, fikk diagnosen da jeg var 30 år, så jeg har hatt masse energi hele livet. Til å begynne med jobbet jeg helt ville timetall i uka, men de siste to åra har jeg holdt meg på 40-50 timer i uka. Du må nesten ha lov hjemmefra for å være gründer, for ellers går det bare ikke. Det har vært oppturer og nedturer. Jeg vil ikke si hvor mye penger som er investert i bedriften, men kan opplyse at det ikke hadde gått uten støtte fra mor og far. Jeg ser på bedriften min som en investering i framtida, sier Nistad.

Nistad har fått hjelp fra Proto More Kunnskapspark, samt økonomisk støtte fra Molde kommune og Innovasjon Norge – samlet 650 000 kroner, i forbindelse med oppstarten, noe som blant annet har finansiert tilstedeværelse på Paris Fashion Week og mentorkurs i New York.

– Kunnskapsparken er veldig flinke med gründere, og jeg fikk god hjelp der. Jeg syns også frokostmøtene de holder er bra, med varierte faglige temaer. Og så liker jeg også Proto More-laben. Der fikk jeg nylig hjelp i forbindelse med 3D-printing av kjoler, sier hun.

Nistad studerte ved ESMOD i Oslo fra 2002 til 2005, og sier at skolen var veldig god på konstruksjon, modellering og design.

– Vi lærte å utvikle kolleksjoner, så modellering, teknikker og søm sto sentralt. Men det var veldig mye vi ikke lærte om, så det å starte med egen produksjon har vært en bratt læringskurve, sier Nistad.

Nistad, som har mann og to barn, sier at hun ønsket å bo i Molde da hun fikk egen familie, for her mener hun det er trygt å vokse opp. Samtidig slipper hun stort sett unna resten av motebransjen:

– Jeg liker ikke kulturen i moteindustrien. Jeg syns det er en overfladisk ukultur med skarpe albuer, og hvor folk går over lik for å nå sine mål. Jeg styrer unna og gjør det jeg selv vil. Jeg er jo ikke oppe i det når jeg er her i Molde, sier Nistad.

Men hun slipper ikke unna kunder som kommer utenbys fra, heldigvis:

– Noen liker oss så godt at de reiser hit til Molde for å besøke oss.

– Kompetansen er på vei ut

Finn Amundsen, daglig leder i Proto More Kunnskapspark, tror at molderegionen på sikt kan få en økning i tekstilproduksjonen, men advarer mot at håndverket er i ferd med å gå tapt.

– Distribusjon og produksjon er utfordrende i tekstilbransjen, og det å øke produksjonsvolumene krever mye kapital. Trude Nistad – og Lanulva – produserer i småskala lokalt, men kjøre stort sett storskala-produksjonen i utlandet. Det er på sikt potensiale for større produksjon her lokalt, særlig på grunn av ny teknologi og roboter. Men også til det trenger man fagarbeidere, folk som kan søm og maskiner, og da er det en stor utfordring at kompetansen er på vei ut. Men der gjør Nistad en god jobb, siden hun er en av de få som tar inn lærlinger i søm, sier Amundsen.