Og så var jul og nyttår vel overstått. Med blanke ark og fargestifter har sikkert mange allerede satt seg nye mål og ønsker for 2018.

Tradisjonelt sett dreier nyttårsforsetter seg om å definere en konkret plan eller ønske om noe for det nye året. Det kan være å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, for å gi seg selv eller sine nærmeste en høyere livskvalitet.

Men hva med å løfte blikket litt opp, tenke bittelitt større, og samtidig slå flere fluer i samme smekk?

De fleste av oss forvalter en god slump penger gjennom vårt daglige forbruk, vårt handlingsmønster og vårt levesett. Ta for eksempel den nye kortbruk-rekorden i Norge fra Black Friday i november i fjor. Der vi dro kortet for godt over 3,6 milliarder kroner, den ene fredagen!

Det sier meg at vi samlet forvalter enorme summer. Og medfører ikke dette egentlig et større ansvar? Ja, for penger er som kjent makt. Og det gjelder også midler fra din og min lomme. Med andre ord: hver eneste krone vi velger å bruke er faktisk med på å forme vår verden. Kall oss gjerne investorer i vår egen fremtid, for den verden vi skal leve i.

Er det ikke da litt greit å være seg bevisst hvilke aksjer vi kjøper? Og i hvilke lommer vi putter alle disse pengene, eller makten? Hvilke bedrifter og virksomheter forvalter disse midlene videre? Hvilke verdier og holdninger står de for? Og hvordan operere de sosialt, lokalt og globalt med tanke på miljø, helse, etikk og moral?

Ingen av disse spørsmål er noe nytt under solen. De greske filosofene Platon og Aristoteles er de sentrale skikkelsene i Rafaels freskomaleri «Skolen i Athen».  De bærer hvert sitt bokverk: Timaios og Etikken, og  deres hender er karakteristiske for deres anskuelser. Platon peker opp, og mot det tidløse og ideene, mens Aristoteles hånd strekker seg ut i det horisontale plan, mot det fysiske livet og tiden vi lever i.

Etikk er læren om moral: moralfilosofi. Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler og utfall av handlinger, ifølge Store norske leksikon.

Sentrale begreper om handling som etikken anvender og studerer, er «riktig» og «gal», «tillatelig» og «utillatelig», «god» og «dårlig». Etikk er et av de viktigste områdene innen filosofi.

Hva med å legge til noen ekstra føringer i vårt nyttårsforsett, for å nå ut i en langt større sammenheng? Slik at flere enn oss selv kan få det bedre i år enn i fjor, og kanskje en bedre fremtid også på lang sikt?

Hvis du lurer på hva mitt nyttårsforsett er, så ser du huskelista mi under!

Den må mer enn gjerne kopiere og henge den på kjøleskapet, og bruke den til videre selvstudie, utdypning og filosofering. Siden mange av disse ordene i dag er utvannet og fjernet fra sin opprinnelige kontekst, skader det jo ikke med litt oppfriskning og grubling. Hva er egentlig forskjellen på økologisk og biodynamisk jordbruk? Kan vegansk kosthold livnære hele verdens befolkning? Og er «veganwool» mer etisk enn ekte ull, slik noen hevder?

Jeg håper iallfall at listen skal hjelpe meg å stille flere spørsmål, slik at jeg navigerer bedre i markedsjungelen, og tar mer bevisste valg når jeg drar kortet i betalingsterminalen. Det er muligens en dråpe i havet, men som kjent: Mange bekker små …

Og med det ønsker jeg dere alle lykke til med nyttårsforsettene – og et riktig godt nytt år!

Bevisst forbruk

Biodynamisk

Biologisk

Bærekraft

Bærekraftig utvikling

Design

Etikk

Fair Trade

Fornybart

Kortreist

Kunstfibre

Kvalitet

Lokalt

Mikroplast

Miljøsertifisert

Miljøavtrykk

Moral

Nedbrytbart

Permakultur

Råvarer

Sirkulærøkonomi

Vegansk

Vegetarisk

Verdikjede

Økologisk

ØkoTex

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.