Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik har ikke troa på å rekruttere statsråder uten politisk erfaring.

Onsdag kunne studenter og andre høre journalist og forfatter Agnar Kaarbø intervjue politikerveteranene Kjell Magne Bondevik og  Kristin Clemet (H) om politisk lederskap, populisme og demokratisk beredskap på Molde campus. Det skulle handle mest om det første.

Bondevik er bjørsetgutt, og åpnet med å si at hans syns det var koselig å være på Kvam, for der campus ligger nå, gikk han på ski og skjøt med pil og bue under oppveksten i Molde.

Den tidligere statsministeren sa at han hadde best erfaring med statsråder som er allround-politikere, som kan kan politikk generelt.

– En statsråd må kunne håndtere Stortinget, opinionen og mediene, sa Bondevik.

Han advarte mot å bruke fagfolk uten politisk bakgrunn som statsråder, for de kan bli for opptatt av detaljene.  Det går ikke, mener Bondevik.

– Man er ikke bare fagstatsråd, men også regjeringsmedlem. Regjeringen er et kollegium, og har et felles ansvar, sa Bondevik, som mener en god statsråd skal kunne forsvare og argumentere for regjeringens politikk på alle områder.

Clemet sa at det kan være problematisk om statsråden kjenner departementets fagområde for dårlig, for da kan de fort bli styrt av departementet. Men også hun medga at toppolitikk er blitt en slags bransje, som ikke lenger er åpen for alle og enhver.

Hun mener at statsråder bør erkjenne at de er statsråd for alle, ikke bare for sine velgere, og at de derfor til en viss grad bør tre ut av partipolitikken i rollen som statsråd.

Bondevik fortalte at han brukte mye tid på lagbygging som regjeringssjef. Det var felleslunsjer tre ganger i uka, medarbeidersamtaler med statsrådene en gang i halvåret og middager med ektefeller. Han fortalte at han bokstavelig talt steg ned fra Høyblokka i regjeringskvartalet for å møte sine statsråder på deres hjemmebaner i departementene.

Clemet var bare 32 år gammel da hun ble arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen i 1989.

– Det er ikke mulig å forestille seg hvordan det er, sa Clemet, men utdypet at ekstremt arbeidstempo og bratt læringskurve er en del av hverdagen til en fersk statsråd.

Bondevik og Clemet diskuterte også bruken av regjeringens underutvalg. Clemet er skeptisk til at underutvalget rolle skal bli for dominerende i regjeringsarbeidet.

– Da jeg satt i regjering, måtte vi avgjøre om Norge skulle være med i krig eller ikke. Tenk om den saken skulle ha blitt avgjort i underutvalget! sa Clemet, men henvisning til Irak-invasjonen i 2003.

RELATERT: Se seminaret om den nordiske modellen

Clemet hadde forøvrig et godt tips til nye statsråder, og det er å være åpen med medarbeiderne i departementet om hvilke planer en har. Hun mener det er uproduktivt at departementsansatte skal bruke tiden sin på å spekulere på sånt.

Det ble såvidt snakk om demokratisk beredskap, og Clemet benyttet sjansen til å berolige forsamlingen ved å si at det liberale demokratiet står sterkt i Norge.

Bondevik fortalte at han har en personlig teori om at når noen har hatt makten i over 10 år, så ender det med at de tror de er uerstattelige. Han trakk fram Putin og Erdogan som skuffende eksempler i så måte.

På spørsmål fra salen svarte de to på hva de var mest stolte av å fått til i regjering, noe Bondevik hadde to svar på.: I hans andre regjering var det at Norge ikke deltok i invasjonen av Irak, og i den første regjeringen at den fikk både familiepolitikk og verdier på den politiske dagsorden.

Clemet sa seg mest fornøyd med kvalitetsløftet for grunnskolen, som kom da hun var utdannings- og forskningsminister i den andre Bondevik-regjeringen.

Arrangementet var et samarbeid mellom Høgskolen i Molde og den nå pågående Bjørnsonfestivalen.