Høgskolestyret vedtok i dag å ta opp studenter til en ny bachelorutdanning i IT og digitalisering med oppstart høsten 2019.

HiMolde har en lang IT-faglig tradisjon. Den kan spores helt tilbake til oppstarten av av Distriktshøgskolen i Møre og Romsdal avdeling Molde i 1969, da høgskolen var blant et lite knippe norsk UH-institusjoner som tilbød utdanning innen det som da het EDB og data.

Men i løpet av 90-tallet dalte søkerne til IT-studiene i Molde fra 200 til rundt 30. Master- og bachelorprogrammene i faget ble lagt ned, og det aller siste av dem – bachelorutdanningen i IT og logistikk – tok ikke inn nye studenter etter høsten 2012. Av de 30 som ble tatt opp da, var det bare sju kandidater som ble uteksaminert fra programmet våren 2015.

Etter det har det vært mulig å ta et årsstudium i IT, men strykprosenten i f. eks. programmering har vært ganske høy.

I sakspapirene til høgskolestyret skriver studiesjef og saksbehandler Sissel Anne Waagbø dette om den nye IT-utdanningen:

«I styresak om endring av studieprogrammet i forrige styremøtet ønsket avdelingen å vente med oppstart av et nytt bachelorstudium i IT og digitalisering til rekrutteringen av nye fagansatte var gjennomført og studiet var ferdig beskrevet. Nå vurderer avdelingen om de de allikevel kan starte studiet høsten 2019. Avdelingen vil ha et internt møte 17.12, og forslaget fra avdelingen legges frem på styremøtet. Høgskolen har fått tildelt 10 nye studieplasser til å utvikle studiet.

Det nye bachelorstudiet i IT og digitalisering vil utdanne kandidater til jobber i forvaltning, privat næringsliv og utdanning. Det har vært en økende etterspørsel etter gode informatikkstudier, slik at arbeidslivet i Norge kan få dekket sine behov uten å måtte «outsource» virksomhetskritisk IT-utvikling og tilgang til sårbar infrastruktur. Vår egen region har også behov for slik kompetanse, samtidig som dette er teknologi som bidrar til globalisering og fleksibilitet. Digitalisering er en forutsetning for fortsatt velferdsøkning i Norge, og dette studiet favner vidt innenfor informatikkfaget.

Studiet vil gi en innføring i moderne databehandling og digitalisering. Det vil gjøre kandidatene i stand til å delta i IT-prosjekter, og til å forstå hvordan IT kan utnyttes til å forenkle og forbedre arbeidsoppgaver. Studiet vil også inneholde design av webapplikasjoner, mobil IT og kybernetikk for industrien, sammen med industrielt internett, maskinlæring og «big data».»

Ellers er den nye bachelorgraden i Bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi med studiested Kristiansund en annen nyhet på HiMoldes studieprogram for 2019/20.

Se hele oversikten i sakspairene til møtet.

Meriterringsordning for undervisere

På møtet ble forslaget til ny meritteringsordning for undervisere debattert. Førsteamanuensis Per Kristian Rekdal ved HiMolde kritiserte før helga forslaget, som han mener bommer på vesentlige punkter. 

Da høgskoledirektør Gerd Marit Langøy presenterte forslaget presiserte hun at det skal mer til enn å være en god formidler for å kvalifisere til å bli en meritterte underviser. Hun pekte også på at det vil kunne by på problemer om HiMolde har en annen ordning enn resten av sektoren.

På møtet var det enighet om at ordningen begrenses til å omfatte førstelektorer, dosenter, førsteamanuenser og professorer, og videre at det skal være krav for å omfattes av ordningen at man har såkalt UHPED – Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (15 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Langøy sa at hun hadde tatt inn et innspill fra Logistikk-avdelingen om at et meritteringskriterium skal være at underviseren har god evne til å trekke inn forskningen fra fagfeltet sitt inn i undervisningen, samt innspill fra Per Kristian Rekdal om at underviseren må evne å engasje studentene og presentere fagstoff på en måte som fanger interesse og oppmerksomhet.

Sryremedlemmet Harald Martin Hjelle, professor ved HiMolde, sa at det å overvære en forelesning, eller få den som video, bør være et mappekrav i forbindelse med meritteringsprosessen. Han ga også uttrykk for at det ikke bare er studieleder-fartstid som er kvalifiserende, og nevnte i den forbindelse med Per Kristian Rekdal:

– Han har utviklet HiMoldeX, noe som også har involvert mange fagansatte. Slikt arbeid bør også være kvalifiserende i ordningen, sa Hjelle.

Forslaget til meritteringsordning ble ikke tatt opp til votering. Høgskolestyret delegerte arbeidet med å fastsette ordningen til høgskoledirektør og studiesjef, og vil kontrollere hvordan ordningen fungerer innen to år.

Jakten på styre- og rektorkandidater starter

Nominasjonskomiteen som skal finne kandidater til ansatte og studenters representanter i høgskolestyret skal etter planen ha sitt første møte 18. januar.

Valg på rektor for de neste fire årene vil foregå uka før påske. Fra høgskolestyrets eksterne representanter vil Arne Jakobsen, evt. Terje Dyrseth, være representert i nominasjonskomiteen.

På dagens styremøte ble også en rekke forslag til nye eksterne representanter i styret lett diskutert, men de eksterne styremedlemmene utnevnes av Kunnskapsdepartementet.

Både Berit Brendskag Lied og Arne Jakobsen er villige til å ta nye fire år i høgskolestyret, mens Hilde Aspås har takket nei. Terje Dyrseth har sittet i styret i to perioder, og kan ikke fortsette etter å ha nådd UH-lovens maksgrense på åtte år med samme styreverv.