Den elleve dager lange Klimafestivalen §112 i Molde avsluttet i helga med en særpreget debatt om taretråling fredag kveld og visning av grønn mote lørdag på dagtid.

Av KARI-ANNE FLOR og ARILD J. WAAGBØ

I debatten om taretråling fredag kveld fikk ordstyreren, HiMoldes rektor Steinar Kristoffersen, en hel del å holde orden på i møtet med organisasjonen Stopp Taretrålings folkelige og aksjonistiske kommunikasjonsform.

Mens Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nasjonale talsmann og stortingsrepresentant Une Bastholm, samt råstoffsjef Harald Bredahl i Karmøy-bedriften FMC Biopolymer, holdt alminnelige innledningsforedrag før debatten, satte Stopp Taretrålings Bertram Sømme på et 24 minutter langt videoinnlegg (se under).

https://youtu.be/qtzNndaLycs

– Å demonisere motparten … Det er ikke noe godt grunnlag for diskusjon, sa Une Bastholm i en kommentar til Stopp Taretrålings video.

Bredahl fra FMC Biopolymer (selskapet ble kjøpt opp av Dupont i 2017) opplyste at selskapet årlig høster rundt 150 000 tonn stortare – blant annet på kysten av Møre og Romsdal – til produksjon av høykvalitets alginat. Ha ga uttrykk for at et årlig uttak på 0,25 prosent av totalt  50-60 millioner tonn stortare på norskekysten er forsvarlig, og mener det årlige uttaket kan mer en femdobles til én million tonn og skape enorme eksportinntekter for Norge.

– Vi er utsolgt på grunn av råstoffmangel. Stortare er en fantastisk ressurs, sa Bredahl.

Se et opptak av videostrømmen fra debattmøtet på Krona på Romsdalsmuseet under.

Grønn mote

Lørdag var det grønn mote, redesign og gjenbruk som var tema på Klimafestivalen, også dette på Krona på museet. 

Elever fra Kunst, design og arkitektur ved Molde videregående skole hadde motevisning. De hadde hatt et prosjekt hvor de brukte gammelt tøy i nye klesplagg. De hadde også brukt inspirasjon fra samiske designtradisjoner.

Det danske klesmerket Better World Fashion hadde en stand med klær og vesker fra sin kolleksjon. Mye var laget av gjenbrukt skinn og omsmeltet metall.

En av foredragsholderne var Dordi Husby Fedje. Hun fortalte om hvordan hun redesignet tøy til barneklær. I foredraget «20 barn i en skittentøypose» fortalte hun hvordan hun på slutten av 1970-tallet hadde sydd en dåpskjole ut av en skittentøypose fra 1890-tallet. Man tok seg mer tid til å lage forseggjorte ting før, så denne skittentøyposen var av lin med engelske håndbroderier. Dåpskjolen har blitt flittig brukt i familien. Fedje fortalte videre hvordan hun hadde redesignet egne klær hun var lei av til å bli barneklær.

Folk er blitt vant til å pante flasker og kildesortere. Det er jo ikke en spesielt vanskelig oppgave. Når det gjelder redesign av klær kreves det litt mer kunnskap og kompetanse. Masseproduksjon av rimelige klær har nok bidratt til at ikke så mange vet hvordan de kan sy om gamle klær til noe de kunne tenkt seg å gå med.

Her kom Fedje med et tips: Det er å bruke Burda-mønster! Dette er mønstre som er ferdigkonstruert. Du trenger bare å søke opp hvilken type plagg du ønsker.

Å sy om klær var vanlig for få tiår siden, men dette er nå kunnskap som holder på å gå i glemmeboka. Men når folk nå ser etter måter å redusere klimaavtrykket på, så er også dette en vei å gå.